Av Marie Mundal og Steinar Søraa Lian

(foto over: regissørene av Light Fly, Fly High – Susann Østigaard og Beathe Hofseth. Foto: Åge-Andre Breivik).

Den røde løperen er rullet ut. Filmskapere sitter nervøse med champagneglass boblende fremfor seg. Vinnere skal kåres, filmer skal æres. Med en leken konferansier og store flotte statuetter håndlaget til vinnere i de ulike kategoriene.

Men dagen har ikke bare vært forbeholdt priser, det har også i dag blitt servert mange filmer. Nysgjerrige  dokumentarskapere har fått tips og triks til hvordan man søker midler på seminar. Og sist men ikke minst: Den varmende klisjé; den nydelige solen, som fire dager til endes har blendet ansikter som kommer ut av mørke filmlokaler.

Det ble delt ut fire ulike priser: Beste Lange dokumentar, beste korte/mellomlange dokumentar, beste studentproduksjon og publikumsprisen.

Vinner av beste studentproduksjon ble filmen, Som hun elsker, av regissør Sunniva Sundby og produsent Alexander Røsler. Filmen handler om relasjoner. Relasjoner vi skaper til ting vi eier, til dyrene våre eller i religion. Gjennom 18 minutt møter du tre personer som har har en sterk kobling til noe annet enn mennesker.

Juryen bestående av Knut Erik Jensen, Dave King og Bodil Cold-Ravnkilde, begrunnet vinnerfilmen av beste langfilm Light fly, Fly High, slik:

– Filmen vi har valgt har sterk regi og klipp, og den gir seeren pusterom uten å miste fokus.  Filmen er rørende og blir med deg i hjertet.

Regissør og produsent Susann Østigaard og Beathe Hoffseth går fram til scenen til stående applaus i ryggen.

—Vi er tidligere studenter, som også har jobbet med festivalen. Filmen har reist rundt verden allerede, men det var ekstra spesielt å vise den her i Volda. Det var som å komme hjem. Vi vil også hilse mye fra hovedpersonen i filmen, som har betydd mye for oss.

Filmen handler om Thulasi som er dalitt, og har som kasteløs kvinne i India et liv som på mange måter er avgjort på forhånd. Det er forventa at du gifter deg og godtar plassen din på bunnen av rangstigen. Men Thulasi drømmer om et annet liv. Hun vil være fri, og trår inn i bokseringen for å slå seg opp og fram. Et gripende portrett av en sterk, ung kvinne.

Filmen skal sendes på NRK senere i år, men da under et annet navn, bokser seg til frihet.

Hederlig omtale gikk til Det var ikke jeg, det var fiskemåsen av Julie Engaas. Kortfilmen portretterer et menneske med tvangstanker og det er brukt animasjon i dokumentaren. Filmen forklarer en sommer i en mann sitt liv, der angsten tar over og blir ukontrollerbar.  Club 7, av August Baugstø Hanssen og Even G.Benestad  fikk også skryt, da juryen mente den var med på å fange en epoke, og at man nesten kunne kjenne sigarettrøyken gjennom lerretet.

To priser til tvillingfilm

Tvillingsøstrene er en gripende fortelling om to nyfødte spedbarn som blir funne i en pappkasse på den kinesiske landsbygden. De blir adoptert vekk til hver sin side av jordkloden. Den ene til vestlandsbygda Fresvik med 274 innbyggere, og den andre til en millionby i USA. Adoptivforeldrene vet ingenting om at det fins en tvilling, men et utrolig sammentreff endrer alt. Regissør Mona Friis Bertheussen vant pris for årets beste kort/mellomlang dokumentarfilm.

Denne filmen fortjenter å vinne. Vi tar del i en helt utrolig og episk fortelling, som heldigvis har falt i riktige hender.  En klassisk fortalt dokumentarfilm som fullt ut stoler på styrken i karakterene. Der scener får leve, og drama spiller seg ut. En naturlig tilstedeværelse driver handlingen fremover, på en autentisk måte. Og denne historien har virkelig en universell appell. På en gripende måte tvinger denne filmen oss til å reflektere over familiære bånd og menneskelige relasjoner knytter oss sammen og former våre liv. Fortalte juryen.

Det er flere som har nevnt Tvillingsøstrene som en av de mest rørende filmene under årets festival. Med over tusen stemmer stakk den også av med publikumsprisen.

Slik får du støtte

Allerede klokken 10 på morgenen gav KriStine Ann skaret, konsulent ved norsk filminstitutt, gode råd og veiledning til dokumentarister som ønsker å søke støtte. Mange av de som hadde pitchet prosjekter på fredagen møtte opp for å få et bedre innblikk i søknadsprossessen. Catharina Heidi Amundsen og Bjørnar K. Grønhaug, som sammen pitchet prosjektet Saksnummer 1116 henlagt, syntes det var verdifullt å kunne få spørre noen på innsiden om stort og smått.

—Det var kjempenyttig å få høre hva NFI ser etter og hva de tenker når de støtter prosjekter. Dessuten fikk jeg stilt noen slike «teite» spørsmål som det viste seg at alle faktisk lurte på, smiler produsent Grønhaug. Han var nysgjerrig på hvordan det faktisk ser ut når NFI får søknadene sine.

Man ser kanskje for seg en enorm papirbunke, men filminstituttet har heldigvis blitt med i den digitale tidsalderen, og konsulentene får nå prosjektene opp på en dataskjerm med foreløpig filmnavn og produsent. Saksnummer 1116 henlagt er et filmprosjekt som handler om voldtekt, og da spesielt veien videre for kvinner etter et overgrep. Amundsen, som er regissør, tror møtet vil bli nyttig for en fremtidig støttesøknad.

— Det er godt å vite at man kan søke etter støtte på forskjellige stadier i produksjonen, og at man har mulighet til å søke flere ganger i prosessen hvis man har rett prosjekt til dét, sier Amundsen. Hun syntes også det var kjekt å faktisk ha møtt en av de som muligens skal behandle søknaden deres en gang i fremtiden.

Fire dager med dokumentarer, seminarer og konkurranser går mot slutten. En tydelig preget og tårevåt festivalsjef blir hyllet av publikum, og takker sine medarbeidere. Prisene er delt ut, latteren fylles opp mellom langbordene. Sola har gått ned. Flammer blafrer inni lykter utenfor. Den røde løperen viser nå vei mot den legendariske lørdagsfesten. Rytmene og folkelivet fra festivalteltet kan høres som et ekko over bygda. Den tradisjonsrike festivalen har blitt atten år, den er ung men har blitt voksen og myndig, selv om hele festivalledelsen byttes ut hvert år, merker man at det bygger på et solid fundament, ildsjeler og filmskapere.  Vi ser allerede frem til neste år.

Hver dag under hele festivalen har studenter fra Volda oppdatert Rushprints lesere med både tekst og video. Les de andre rapportene: Dag 1, Dag 2 og Dag 3

Prisvinnere på Den Norske Dokumentarfilmfestivalen med juryenes begrunnelser:

 Beste lange dokumentarfilm – Light fly, Fly high, vv Susanne Østigaard og Beathe Hofseth

I juryen: Knut Erik Jensen, Bodil Cold-Ravnkilde og Dave King   «Filmen forteller om den kasteløse, indiske jenta Thulasi. Livet hennes er på mange måter lagt ut for henne på forhånd, hun skal gifte seg og godta plassen sin på bunnen av rangsstigen. Men drømmer om et annet liv, derfor entrer hun bokseringen for å slå seg opp og fram«.

Beste korte/mellomlange dokumentar – Tvillingsøstrene, av Mona Friis Bertheussen

I juryen: Morten Møller Warmedal,  Hildegunn Wærness og Kristin Dalen Krogstad. Juryens begrunnelse: En klassisk fortalt dokumentarfilm, som fullt ut stoler på styrken i karakterene, der scenene får leve og dramaet spiller seg ut. På en gripende måte tvinger denne filmen oss til å reflektere over hvordan familiære bånd og mellommenneskelige relasjoner knytter oss sammen, og former våre liv.

Hederlig omtale til «Club 7» og «Det var ikke jeg, det var fiskmåsen»

 Beste Studentproduksjon – Som hun elsker, av Sunniva Sundby

I juryen: Kajsa Næss, Tor Sivertstøl og Linn Amundsen.

Juryens grunngjeving: Filmen skiller seg ut både visuelt og fortellermessig. Vi møter en tydelig regissør som tør å stole på sine valg, og gjennomfører idéen sin gjennom hele filmen. Hvert eneste bilde er vakkert komponert og en historie i seg selv, med mye rom for tolkning. 

Hederlig omtale til ”Oss og dei” av Synnøve Horvei