Av Steinar Søraa Lian og Sigrun Stenseth

Fredagen åpnet med radiodokumentar og fellesfrokost allerede klokken 9, og for å få de verste syvsoverne ut av senga fristet festivalen like godt med en radiodokumentar om stripping og gratis frokost. Hvem kan vel motså det? Svin på skogen handler om den legendariske strippeklubben Cabaré Kattan. Stedet har sett bedre dager og den frittalende eieren må stenge dørene etter 27 år med stripping, vin og sang.

Man skammer seg nesten når man sitter inne i en mørk kinosal mens sola fortsatt presser på, men vi angrer aldri. Dagens mål er å få med seg både filmer og seminarer, men første stopp blir en av festivalens mest interessante konkurranse.

Pitch please

Dagens store begivenhet var for mange den tradisjonsrike pitchekonkurransen. På dokfilm kan man få pitche en idé til et panel bestående av representater fra NRK, TV 2, Vestnorsk filmsenter og Norsk filminstitutt. Sju prosjekt får legge frem sin pitch, og har muligheten til å bli støttet med 15 000 fra enten NRK eller TV2. En av dagens vinner, Pål Winsents, sier at pengene ikke er det viktigste.

— Det viktigste for oss er å få vist oss frem og å få tidlig kontakt med distributørene. Da er det enklere å få solgt filmen når den er ferdig, det kan ofte være nesten vanskeligere enn å få støtte til et uferdig prosjekt.

Winsents prosjekt handler om hans funksjonhemmede niese, som han tidligere har fulgt fra hun var ni måneder til hun var ti år i filmen Jenta fra Oz , filmen kom ut I 2006 og ble vist på NRK. Nå er er hun snart ferdig på videregående, og Winsents vil se hvordan hun takler livet etter skolen, og om det finnes et arbeidsliv for en funksjonshemmet jente med en mental alder på 2.

Et annet vendepunkt i livet skal bli undersøkt i dagens andre vinnerprosjekt, Den første dagen. Janne Lindgren (foto) skal ta utgangspunkt i tre barns første dag på skolen, og vise hvordan livet forandrer seg i dette første møtet med voksenverden.

Prosjektet fikk 15 000 kroner fra NRK og i juryens begrunnelse ble det sagt: Vi har valgt et prosjekt som sender et tydelig signal om noe vi vil ha mer av … Vi håper du kan lage noe som både er med barn og for barn, for det er mye glede og nervøsitet akkurat rundt dette temaet, den første dagen på skolen.

Fra scenen kunne eksternsjef i NRK, Petter Wallace gi tips til fremtidige pitchere, både i Volda og i andre sammenhenger.

— Et godt råd når man skal forberede seg på pitcher, er å være i stand til å møte innvendinger som kommer fra andre ståsted. Man har gjerne sterke meninger og er hellig overbevist om at det man gjør og måten man skal gjøre det på er riktig. Men det å kunne ta kritiske innspill på strak arm og være fleksibel i prosjektene sine er viktig for at vi skal kunne gi folk støtte.

Filmopptak: Hans Ola Hevrøy og Marie Tefre Birkeland

De gamle er eldst

Dokumentaren Opprørske Oldemødre blir nå distribuert for kino både i innland og utland, og trakk et stort publikum på festivalens tredje dag. De gamle rabulistene Shirley (90) og Hinda (84) prøver på sin egen måte å finne ut hvordan USA skal komme seg ut av finanskrisen. I seig el-scooterfart prøver de å finne svar på spørsmålet: Er svaret alltid mer økonomisk vekst?

Produsent Christian Falch var tilstede, og kunne fortelle at han og regissør Håvard Bustnes hadde tatt med de to eldre damene på en turne med filmen rundt om i Norge.

— Vi tenkte oss om hva som ville være den beste måten å ta med disse to damene rundt om  i Norge på, og vi kom frem til at den beste løsningen måtte være hurtigruta, forteller Falch.

Dermed ble de to damene med Hurtigruta fra Tromsø og viste filmen sin på flere stopp ned gjennom sjøruta. Selv om turen ble flott var oldemødrene noe skuffet over norsk engasjement.

— De syntes ikke nordmenn var så aktive når det kom til å spørre og debattere etter filmen, sier Falch.

DokSnakk: En samtale om tortur og korrupsjon

 Noen filmer vekker sterke reaksjoner, og Dokfilmfestivalen ønsker å invitere til diskusjon gjennom serien DokSnakk. «Zelims Confession», er en dokumentar som tar opp viktige politiske avsløringer om tortur i det tsjetsjenske politiet. Hovedpersonen selv, Zelim Chitigov, var tilstede under visningen og svarte på spørsmål etter filmen.

Zelim er en helt vanlig fyr som var på feil sted til feil tid. På en hvilken som helst dag i Ingushetia i Nord-Kaukasus ble han kidnappet og ført til politistasjonen, der han ble torturert for å tilstå forbrytelser han ikke hadde gjort.

Filmen er laget av Nathalia Mikhaylova og avslører systematiske brudd på menneskerettigheter i Nord-Kaukasus. Zelims opplevelser er ikke unike, og nesten hver dag forsvinner uskyldige mennesker fra området. I den sterke dokumentaren forteller han om den grusomme torturen han gjennomgikk i de fem lange, følgende dagene.

— De sa til meg: du har vært her i tre dager, du har ikke tilstått noe og du er ennå ikke død. Hva slags skapning er du?, forteller Zelim i filmen. Selv døden nær var han sterk nok til å holde fast til sannheten, og han anser det som ren flaks at han overlevde. Zelim er den første som har gått til rettsak mot det tsjetsjenske politiet, og etter filmvisningen var hovedpersonen selv tilstede på Doksnakk og fortalte om prosessen.

— Det var vanskelig for både meg og familien min, og vi mottok mange dødstrusler, sier han, og understreker at han ikke er fornøyd med resultatet av rettsaken.

— Det var mange mennesker som var involvert i torturen men kun én ble dømt.
På spørsmål om han tror filmen vil endre noe, stiller Zelim seg tvilende.

—  Det skal veldig mye til for å endre systemet slik det er i dag. Jeg ønsker likevel å fortelle om hva jeg og familien har gått gjennom, slik at vi kan skape oppmerksomhet rundt situasjonen, sier han.

Et klikk og du er flyktning

 Etter å ha spist baguette med dansk eggesalat i festivalkafeen “Det danske køkken” , hadde vi ladet batteriene og dro videre til neste film og påfølgende Doksnakk. Filmen Flyktning i elleve minutter  forteller om ditt første døgn som syrisk flyktning. Du får telt, madrass, litt mat og 70 kr, her får du bli med å se hvordan du blir tatt imot i flyktningsleiren i Zaatari.

Etter filmen var det Doksnakk hvor regissør Sandra Mørkestøl snakket om filmen og hvordan det var å jobbe i flyktningleiren. Hun snakket også om hvordan man kan bruke ulike grep for å engasjere rundt langvarige kriser.

—  Når det kommer til langvarige kriser og konflikter hvor nyheten er den samme og det ruller og går, kan man ikke forvente at publikum skal opprettholde engasjementet. Man må ta egne grep og skjerpe journalistikken. Man må finne måter å gjøre det interessant på. Det blir feil å si at leserne er håpløse fordi de ikke klikker på de sakene vi synes er viktige og at vi da heller bare får gi de det de vil ha.

Dette er et viktig bidrag til debatten om at journalistikk i dag i stor grad handler om inntjening.  Under Doksnakken viste Sandra noen eksempler på hvordan syriakrisen er dekket på ulike måter, med ulike resultater.

—  Vi må heller finne nye måter å gjøre det viktig på. Nye perspektiver, nye vinkler og ved å vise noe de ikke har sett før.

Filmen Flyktning i elleve minutter,  er et eksempel på hvordan man kan engasjere.

Mange av filmene på festivalen får deg til å tenke og til å ville stille spørsmål. Doksnakk er en arena hvor det er rom for debatt mellom filmskapere og publikum. Både om hva de ønsker å fortelle med filmen, men også for å diskutere temaet som filmen tar opp.

Nå er det bare en dag som gjenstår, i morgen står det mye film, seminar om animert dokumentar og ikke minst den store prisutdelingen på programmet. Hvem vinner prisen som noen kanskje sier er den gjeveste, publikumsprisen?

Du kan selv følge med på prisutdelingen som livestreames fra samfunnshuset i Volda, her på Rushprint fra klokka 20.00!

Les rapportene fra Dag 1 og Dag 2