Foto fra bransjekvinnenes 8.mars-tog i Oslo tidligere i år
På mandag denne uken tok Stortinget stilling til et representantforslag fra Arbeiderpartiet om flere konkrete tiltak for å fremme sterkere likestilling i norsk film- og tv-dramaproduksjon. Blant forslagene var et ønske om å forlate 40/60-målsettingen til fordel for 50/50 og at det ”opprettes et forsøk over tre år med økt etterhåndsstøtte til filmer med kvinner i nøkkelposisjoner, slik man har brukt etterhåndsstøtten til å sette fart på barnefilmproduksjonen”.
En rekke andre forslag, som omfatter en generell styrking av filmfeltet, ble også lansert (du kan lese mer om de her). Flertallet på Stortinget var imidlertid ikke begeistret, og stemte imot alle forslagene, bortsett fra det første (der Krf stemte med resten av opposisjonen).
I vedtak 298 kommer det fram følgende:
I den nye handlingsplanen for økt likestilling i norsk film skal følgende virkemidler være inkludert:
- Det må utarbeides bedre statistikk over kjønnsbalansen i norsk film. NFI må telle mer enn produsent, regissør, manusforfatter og hovedrolle, for eksempel hvilke filmsjangere kvinner får støtte til, størrelse på budsjett i den enkelte produksjon, størrelse på støttebeløp og kjønnsfordeling og utvikling av lønnsnivå i flere av de ulike yrkesgruppene som er involvert i filmproduksjon.»
- NFI må kunne redegjøre for hvordan filmene som mottar støtte, bidrar til en mer mangfoldig filmportefølje.
- NFI må benytte seg av alle tilgjengelige virkemidler for å øke antall søknader fra kvinner og minoritetsgrupper.
Anette Trettebergstuen, som tilhører Stortingsgruppa fra AP som kom med forslagene, legger ikke skjul på at hun er skuffet over at regjeringen ikke kom dem imøte. På epost skriver hun:
”Det er skuffende at H FrP og V hindrer flertall for tiltak som ville ført til en mer likestilt filmbransje. Det holder ikke med festtaler om viktigheten av mangfold, eller om hvor sjokkert man er av metoo, så lenge man ikke gjør noe. Vi er lei av at det går så tregt. Dessverre fortsetter altså regjeringspartiene å stritte imot i likestillingspolitikken”.