Kanskje er «Stoltenberg – Facing War» så effektiv at den kan fungere som god kampanjefilm for Arbeiderpartiet. Det er i hvert fall hva NRK frykter når kanalen nå utsetter visningen av sin serieversjon til etter valget.

NRK kunne ha vist filmen Facing War før valget i høst, men utsetter for ikke å gi for stor oppmerksomhet til en av Aps viktigste politikere. Det bekrefter TV-sjefen i NRK, Jan Egil Ådland, overfor Dagens Næringsliv.
Filmen, regissert av Tommy Gulliksen, følger Jens Stoltenberg tett gjennom hans siste to år som Nato-sjef. NRK har planer om å sende en serieversjon av filmen, og Ådland sier den ville vært ferdig klippet i mai.
– Men da comebacket for Stoltenberg i norsk politikk skjedde i februar, måtte vi ta en ny vurdering av sendetidspunktet.
NRK mener det ville vært problematisk å sende serien før valget i september.
– For vår del handler det om å ikke gi så stor oppmerksomhet til en av aktørene før et stortingsvalg. Et fordelaktig bilde ville det kanskje blitt siden vi følger en nordmann som sjef i Nato så tett på og alt han har vært gjennom, sier Ådland
Facing War har høstet god kritikk av anmeldere. Gunnar Iversen omtaler den her på rushprint.no som «en tankevekkende film som tvinger oss til å se og fundere litt annerledes over politikk og diplomati. Det er en film om berøringens og språkets makt, og den gir et verdifullt innblikk i mye av det som foregår bak de lukkede dørene. Men framfor alt er det et portrett av en helt uvanlig politiker».
Gulliksen selv har gjort utførlig rede for sin tilnærming i vårt intervju med ham. Forutsetningene var tydelige:
– Det skulle ikke være noe regi eller instruksjon. Jeg ville bare følge hele tiden. Jeg ville være usynlig og observere. Med mindre jeg stiller spørsmål, som det ble naturlig å gjøre i baksetet på bilen. Ellers ville jeg bare fange virkeligheten mens den utspilte seg. Det virket som han også syntes det var det mest behagelige. Og da blir man jo kjent på en annen måte.
For Gulliksen var det også avgjørende at portretteringen var sannferdig.
– Jens er veldig flink til å tilrettelegge for kamera. Han kan snakke om bilder av seg selv på veggen – forklare historiene bak. Det er veldig takknemlig, men det blir fort litt sånn tv-reportasje, hvis du skjønner. Det kan forminske rollen hans litt. For det han holder på med er så stort og viktig. Vi måtte passe på at vi ikke mistet fokus på maktpolitikeren fordi han samtidig er så tv-vant og flink på skjerm. Verdien ligger i å få observere innehaveren av en så viktig rolle i en helt vilt avgjørende tid. Da må vi ikke falle ned i de kuriosa-gruvene eller at det spilles for kamera.
NRK kunne ha vist filmen Facing War før valget i høst, men utsetter for ikke å gi for stor oppmerksomhet til en av Aps viktigste politikere. Det bekrefter TV-sjefen i NRK, Jan Egil Ådland, overfor Dagens Næringsliv.
Filmen, regissert av Tommy Gulliksen, følger Jens Stoltenberg tett gjennom hans siste to år som Nato-sjef. NRK har planer om å sende en serieversjon av filmen, og Ådland sier den ville vært ferdig klippet i mai.
– Men da comebacket for Stoltenberg i norsk politikk skjedde i februar, måtte vi ta en ny vurdering av sendetidspunktet.
NRK mener det ville vært problematisk å sende serien før valget i september.
– For vår del handler det om å ikke gi så stor oppmerksomhet til en av aktørene før et stortingsvalg. Et fordelaktig bilde ville det kanskje blitt siden vi følger en nordmann som sjef i Nato så tett på og alt han har vært gjennom, sier Ådland
Facing War har høstet god kritikk av anmeldere. Gunnar Iversen omtaler den her på rushprint.no som «en tankevekkende film som tvinger oss til å se og fundere litt annerledes over politikk og diplomati. Det er en film om berøringens og språkets makt, og den gir et verdifullt innblikk i mye av det som foregår bak de lukkede dørene. Men framfor alt er det et portrett av en helt uvanlig politiker».
Gulliksen selv har gjort utførlig rede for sin tilnærming i vårt intervju med ham. Forutsetningene var tydelige:
– Det skulle ikke være noe regi eller instruksjon. Jeg ville bare følge hele tiden. Jeg ville være usynlig og observere. Med mindre jeg stiller spørsmål, som det ble naturlig å gjøre i baksetet på bilen. Ellers ville jeg bare fange virkeligheten mens den utspilte seg. Det virket som han også syntes det var det mest behagelige. Og da blir man jo kjent på en annen måte.
For Gulliksen var det også avgjørende at portretteringen var sannferdig.
– Jens er veldig flink til å tilrettelegge for kamera. Han kan snakke om bilder av seg selv på veggen – forklare historiene bak. Det er veldig takknemlig, men det blir fort litt sånn tv-reportasje, hvis du skjønner. Det kan forminske rollen hans litt. For det han holder på med er så stort og viktig. Vi måtte passe på at vi ikke mistet fokus på maktpolitikeren fordi han samtidig er så tv-vant og flink på skjerm. Verdien ligger i å få observere innehaveren av en så viktig rolle i en helt vilt avgjørende tid. Da må vi ikke falle ned i de kuriosa-gruvene eller at det spilles for kamera.