Foto: «De dødes tjern» – en av filmene i «Norske filmklassikere».

I september lanserte Christer Falck og Platekompaniet sitt nye samarbeid «Norske filmklassikere». Prosjektet er drevet fram gjennom folkefinansiering av norsk film, og er ment å blåse nytt liv i – og engasjement rundt – den norske filmarven. Det er Nasjonalbiblioteket (NB) som har det offentlige ansvaret med å restaurere norske filmer, i motsetning til «Norske filmklassikere», som er privat initiert og baserer seg på crowdfunding. Det Falck nå gjør med filmklassikerne, har han allerede gjort i samarbeid med Nasjonalbiblioteket på musikkfeltet.

– Jeg har hatt et samarbeid med Nasjonalbiblioteket i tre år, hvor vi i prinsippet gjør akkurat det samme, bare med musikk. Det samarbeidet har vært upåklagelig.

Det vi som forbrukere er mest opptatt av er naturligvis film og musikk. Men Nasjonalbiblioteket har egne prioriteringen som følger en litt annen rekkefølge, forteller Falck. «Norske Filmklassikere» har likevel fått beskjed om at dersom de klarer å hoste opp private midler, kan de påvirke rekkefølgen av prioriteringene.

– Sånn sett er det et under at det ikke er satt av flere eksterne midler for å få digitalisert norsk film og musikk for lenge siden. For hver film og plate som blir digitalisert, for både det fysiske markedet eller strømmetjenestene, generer det penger i den norske «klubbkassen». Jeg har hørt at det er omtrent 100 millioner som trengs for å få restaurert alt av norsk film.

Vil alle distributørene være med?

Svanhild Sørensen tror beløpet stemmer, med tanke på at det totalt er laget ca 1.300 norske filmer gjennom tidene. Som tidligere leder av Norsk filmdistribusjon (NFD) har hun sittet på en vesentlig del av den norske spillefilmarven.

– Mange finnes digitalt allerede. Mens mange må scannes og gjennomgå en kostbar postprosessering før de blir tilgjengelige. Dette arbeidet er umulig å finansiere for private aktører som distributører og produsenter. I Danmark og Sverige er det filminstituttene som har hatt ansvar for restaurering og digitalisering. Begge land har fått finansiering på plass for lengst, og har en langsiktig plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres.

NB digitaliserer og restaurerer i sitt tempo, og NFD sitter på brorparten av de viktigste norske filmene, forteller Falck.

– Det finnes allerede et hav av gode filmer å ta av. NFD er veldig flinke og behjelpelige med å tilrettelegge og få dette ut sammen med oss. Det vi vil gjøre er å systematisk plukke ut filmer, i snitt litt over en i uken, presentere dem i høy kvalitet og i det formatet som favner flest folk – altså på Blu-ray. Så de neste to årene kommer til å være en drøm, så lenge folk fortsetter å bestille. Omtrent i 2026/27 vil utfordringene begynne å komme. Vil alle distributørene være med på dette? Vil det være nok spennende filmer igjen? Vil vi gi ut for mange filmer? 

Sørensen tror alle distributørene vil være med på dette, så lenge det finnes finansiering som gjør at man kan tilby publikum restaurerte filmer i en kvalitet dagens publikum forventer. Det er viktig å nevne at crowdfundingen som Falck og Platekompaniet har initiert, finansierer selve produksjonen av Blu-ray, og ikke noe av arbeidet med restaurering og oppgradering av filmene.

– Den kostnaden har foreløpig NFD og filmens rettighetshavere tatt, sier Sørensen. Men siden arbeidet blir mer og mer komplisert og tidkrevende, må vi finne nye måter å finansiere arbeidet på. Vi mener det er samfunnets oppgave å sørge for at denne delen av norsk kulturarv blir tilgjengelig for publikum, og vi leter med lys og lykte etter mulige finansieringskilder, forteller hun.

Kostnadskrevende arbeid

Norsk Filmdistribusjon har distribusjonsrettigheter til over 300 norske langfilmer fra den norske filmarven, og antall filmer øker stadig. 

– Vi har arbeidet med dette i over to år nå, og legger ned et stort og kostnadskrevende arbeid i å systematisere, katalogisere og oppgradere filmene, med uvurderlig hjelp fra Nasjonalbiblioteket. I noen tilfeller har NB utgitt filmene på Blu-ray og DVD. Dette gjelder blant annet den fantastiske samleboksen med alle Bent Hamers filmer og Lambertseter-trilogien: Støv på hjernen, Sønner av Norge og Sønner av Norge kjøper bil, som var tre av de største publikumssuksessene i den norske filmhistorien. 

De bestiller mastere, originalplakater og filmstills fra NB, som legger ned et stort arbeid i å finne fram/fremstille de beste versjonene som er tilgjengelig av hver enkelt film. 

– Vi er veldig glade for det gode samarbeidet med NB. Når vi har mottatt master og materiell, må vi sørge for at de digitale filene oppgraderes og tilpasses de ulike kanalene filmene skal distribueres i. Mange av filmene må tekstes på nytt og det er mange små og store detaljer som skal på plass før filmene igjen kan tilgjengeliggjøres for publikum. Mange av disse filmene har ikke vært tilgjengelig på mange år.

Mange av filmene som gjenstår finnes bare som fysiske filmkopier hos NB i Mo i Rana. 

– Disse må scannes og restaureres før vi kan tilgjengeliggjøre dem for publikum. Vi har med andre ord et stort og kostbart arbeid foran oss. Vi er avhengig av økonomisk støtte for å gjøre dette mulig. Vi ser på ulike muligheter for hvordan arbeidet kan gjennomføres og finansieres, og håper og tror vi skal finne en løsning. 

Verdifullt med nye aktører

Nasjonalbiblioteket har ansvar for å bevare all norsk film, forteller Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– For eksempel er mye av filmarven fra de første tiårene gått tapt i tidligere perioder. Vi går systematisk gjennom hele beholdningen av nitratfilm. Vi må sørge for at også denne delen av filmarven blir bevart og digitalisert. Slik at man unngår ytterligere tap av viktig historisk dokumentasjon. Vi har en ny fjellhall i Mo i Rana for nedfrysning av film. Slik at det er optimale forhold for langtidsbevaring. Arbeidet med film på alle formater og av alle sorter i Norge er styrket gjennom at Nasjonalbiblioteket fra 2020 fikk ansvar for å digitalisere og bevare all film i norske arkiv og museer, i tillegg til vår egen samling. Samtidig er dette et kappløp med tid, hvor tilførselen av ressurser er helt avgjørende for å sikre at ingenting går tapt.

Sira Myhre ser positivt på initiativet til Christer Falck og ser ingen motsetning mellom deres arbeid og arbeidet med å tilgjengeliggjøre og formidle film.

– Falck er god på å skape entusiasme og oppmerksomhet. Prosjektet med «Norske Filmklassikere» ser ut til å ha fått veldig god oppslutning. Dette viser den store interessen som finnes for den norske filmarven. Prosjekter som dette bidrar også til å skape nye utgivelser gjennom crowdfunding, og er et fint tilskudd til formidling av norske spillefilmer.

Nasjonalbiblioteket skal prioritere digitalisering av norske spillefilmer, både for å sikre dem for ettertiden og for å legge til rette for å gjøre denne delen av kulturarven tilgjengelig for folk. 

– Nasjonalbiblioteket digitaliserer altså filmene for bevaring. Og gjør i tillegg en enkel postprosessering både for å kunne vise filmene i Nettbiblioteket til forskning og dokumentasjon. Og for at eksterne aktører kan bruke den digitale filmen til utgivelser på DVD eller Blu-ray, til bruk i strømmetjenester eller eventuelt til kinovisning. Falck er en av flere eksterne aktører som har nytte av det arbeidet vi gjør med filmene og det er derfor ingen motsetning, men en synergi mellom arbeidet til Falck og Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbibliotekets digitaliserte kopier skal holde den kvalitet som trengs for å kunne produsere en visningskopi og skal kunne ligge til grunn for framstilling av en visningskopi. 

– Postprosessering med tanke på å bruke den digitale filmen på kino, til utgivelser på DVD eller Blu-ray, eller til bruk i strømmetjenester, må som hovedregel bekostes av den som ønsker å publisere filmen. Dette er etter vårt syn en god måte å fordele oppgavene på. Dessverre er det samlet sett fortsatt et ressursspørsmål hvor fort den samlede norske spillefilmarven skal være tilgjengelig for distribusjon til publikum i Norge. Derfor er det en stor fordel at det nå er aktivitet fra flere aktører.

Mulige løsninger

Det store spørsmålet er hvem som har ansvaret for å gjøre filmene tilgjengelige for publikum, mener Sørensen. 

– Slik jeg skjønner det faller ansvaret mellom to stoler, Nasjonalbiblioteket og Norsk Filminstitutt (NFI). NBs mandat er å digitalisere for bevaring, mens NFI har ansvar for formidling. Men hvem har ansvaret for at filmene kan vises i tilfredsstillende kvalitet? Sira Myhre sier at om filmene skal tilpasses for visning, må de som ønsker å publisere filmen bekoste dette. Det kan koste flere hundre tusen kroner per film og ingen rettighetshavere vil ha økonomi til et slikt løft. Dersom vi ikke klarer å komme fram til en løsning, kan resultatet bli at veldig mange filmer fortsatt forblir usett.

Falck har på sin side en plan om å få finansieringen på plass. 

– Vi må ha et firedelt system, hvor 40% av utgiftene tas av staten, 30% av stiftelser, 20% av rikinger/firmaer og 10% på crowdfunding. Om man tenker 10 millioner i året i ti år, er dette en overkommelig modell for alle parter. En slags filmfadderordning og spleiselag på en og samme tid. Vi snakker så små summer at jeg vil anta at Lubna Jaffery, DnB Sparebankstiftelsen og Christian Ringnes på stående fot kan si «Ja» her og nå. Da er vi 90% i mål. Så skal Platekompaniet og jeg sørge for å få crowdfundet de siste 10%.

– Det er en strålende ide! Den norske filmarven er en viktig del av norsk kulturarv. Ingenting hadde været bedre enn om vi fikk til et slikt spleiselag med flere bidragsytere, skyter Sørensen inn. 

Målet til «Norske filmklassikere» er at samtlige 1.300 filmer som noen gang er utgitt i Norge, skal ut i fysisk format. 

– Hva som skjer på strømmetjenestene, er jeg ikke så opptatt av, forteller Falck. Da jeg alltid har vært glad av tanken på å eie min egen samling. Utfordringen er å se på hva som skjer i andre land også. At norsk film vil få et løft, er jeg ikke i tvil om. Men om resten av verden slutter å produsere fysisk format, hjelper det nok ikke så mye at vi gir ut Heksene fra den forstenede skog på Blu-ray, påpeker han.

Sørensen berømmer Falck og Platekompaniet for å ha tilført arbeidet en ny giv.

– Så langt er alle filmene i Norske filmklassikere fullfinansiert før fristen er ute. Det er ekstra gøy å se at litt mer ukjente filmer, som for eksempel Sweetwater, ble finansiert i en fei. Vi er superglade for at Platekompaniet og Falck har tatt dette initiativet og er helt sikre på at de har bidratt til at stadig nye publikumsgrupper får øynene opp for alle de herlige godbitene som fins i den norske filmarven.