– Produsentforeningen kjemper mot vindmøller

– Produsentforeningen kjemper mot vindmøller

Norske produsenter konstruerer et motsetningsforhold mellom norsk filmproduksjon og insentivordningen, skriver Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon. Hvorfor snakker de ikke om de positive ringvirkningene insentivordningen kan skape?

Direktør i Virke Produsentforeningen, Torbjørn Urfjell, føler seg ført bak lyset, og frykter en svekking av norsk film til fordel for utenlandsk film på bakgrunn av det nylig framlagte statsbudsjettet for 2017. Samtidig uttaler Urfjell til Rushprint: «Man kan også diskutere bevilgningene til filmfondet isolert fra det som har med insentivordningen å gjøre».

Så hvorfor i all verden gjør han ikke det? Det er unødvendig og lite fruktbart av norske produsenter å konstruere et motsetningsforhold mellom det norske filmfondet og insentivordningen.

Hvorfor er det ingen norske produsenter som snakker om de positive ringvirkningene insentivordningen kan skape? Hvorfor er det ingen som er rundhåndet nok til å si: «Dette er kjempebra! Insentivordningen er med på å utvikle norske fagfolk og leverandører, den gir norske talenter og skuespillere et større nedslagsfelt, den gir norske forfattere og rettighetshavere et større marked. Bravo!»

Døren står åpen for å ta del i suksesshistorien, og for å argumentere for at det nå er viktigere enn aldri før å styrke norsk film. Er det noe utflaggende norske produsenter vet bedre enn de fleste, så er det jo at interessen for insentivordningen – interessen for å legge store filmprosjekter til Norge – vil være forankret i mer enn bunnlinjen alene.

Norge er dyrt. Interessen vil være forankret i en overbevisning om at landet – og filmbransjen her – har noe unikt å levere. Insentivordningen vil leve i symbiose med norsk kultureksport, og dens viktigste forutsetning vil være en solid norsk filmbransje som engasjerer utover landegrensene.

Fra utredningen til Oslo Economics, til filmmeldingen, til alle utsagn fra kulturministrene Widvey og Helleland, og senest fra statssekretær Bård Folke Fredriksen i Haugesund: Det har hele tiden vært poengtert at insentivordningen kommer i tillegg til kulturstøtten til norsk film.

Regjeringen har også vært klar på at insentivordningen ikke har funnet sin endelige form, den skal utvikles over tid. Da hjelper det ikke at Produsentforeningen synes å være mer opptatt av en kamp mot vindmøller, enn av å bidra til at filminsentivene videreutvikles og overføres til Finans- eller Næringsdepartementet.

Skal Finans- eller Næringsdepartementet plukke opp ballen, så må norske produsenter se nærmere på mulighetene i å spille på samme banehalvdel som insentivordningen. Å gå til angrep på insentivordningen i arbeidet for å styrke norsk filmproduksjon har så langt sådd mer splid og forvirring, enn politisk gjennomslag. Ingen vil plukke opp en het potet.

Sigmund Elias Holm er leder av Vestnorsk filmkommisjon

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Produsentforeningen kjemper mot vindmøller

– Produsentforeningen kjemper mot vindmøller

Norske produsenter konstruerer et motsetningsforhold mellom norsk filmproduksjon og insentivordningen, skriver Sigmund Elias Holm i Vestnorsk filmkommisjon. Hvorfor snakker de ikke om de positive ringvirkningene insentivordningen kan skape?

Direktør i Virke Produsentforeningen, Torbjørn Urfjell, føler seg ført bak lyset, og frykter en svekking av norsk film til fordel for utenlandsk film på bakgrunn av det nylig framlagte statsbudsjettet for 2017. Samtidig uttaler Urfjell til Rushprint: «Man kan også diskutere bevilgningene til filmfondet isolert fra det som har med insentivordningen å gjøre».

Så hvorfor i all verden gjør han ikke det? Det er unødvendig og lite fruktbart av norske produsenter å konstruere et motsetningsforhold mellom det norske filmfondet og insentivordningen.

Hvorfor er det ingen norske produsenter som snakker om de positive ringvirkningene insentivordningen kan skape? Hvorfor er det ingen som er rundhåndet nok til å si: «Dette er kjempebra! Insentivordningen er med på å utvikle norske fagfolk og leverandører, den gir norske talenter og skuespillere et større nedslagsfelt, den gir norske forfattere og rettighetshavere et større marked. Bravo!»

Døren står åpen for å ta del i suksesshistorien, og for å argumentere for at det nå er viktigere enn aldri før å styrke norsk film. Er det noe utflaggende norske produsenter vet bedre enn de fleste, så er det jo at interessen for insentivordningen – interessen for å legge store filmprosjekter til Norge – vil være forankret i mer enn bunnlinjen alene.

Norge er dyrt. Interessen vil være forankret i en overbevisning om at landet – og filmbransjen her – har noe unikt å levere. Insentivordningen vil leve i symbiose med norsk kultureksport, og dens viktigste forutsetning vil være en solid norsk filmbransje som engasjerer utover landegrensene.

Fra utredningen til Oslo Economics, til filmmeldingen, til alle utsagn fra kulturministrene Widvey og Helleland, og senest fra statssekretær Bård Folke Fredriksen i Haugesund: Det har hele tiden vært poengtert at insentivordningen kommer i tillegg til kulturstøtten til norsk film.

Regjeringen har også vært klar på at insentivordningen ikke har funnet sin endelige form, den skal utvikles over tid. Da hjelper det ikke at Produsentforeningen synes å være mer opptatt av en kamp mot vindmøller, enn av å bidra til at filminsentivene videreutvikles og overføres til Finans- eller Næringsdepartementet.

Skal Finans- eller Næringsdepartementet plukke opp ballen, så må norske produsenter se nærmere på mulighetene i å spille på samme banehalvdel som insentivordningen. Å gå til angrep på insentivordningen i arbeidet for å styrke norsk filmproduksjon har så langt sådd mer splid og forvirring, enn politisk gjennomslag. Ingen vil plukke opp en het potet.

Sigmund Elias Holm er leder av Vestnorsk filmkommisjon

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY