Tv-seriebildene i denne saken er rene illustrasjonsfoto.

– Vi mener det er på tide med en utvidet arkivavtale mellom NRK og rettighetshaverne, sier Bjørn Alexander Brem, advokat for Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører.

– Vi har sendt et åpent brev som viser et klart mandat om en utvidet arkivavtale for å sikre NRKs kulturarv på nettet. Brevet kommer fra 15 ulike rettighetshaverorganisasjoner som antas å representere rundt 15 000 rettighetshavere eller flere.

– Om NRK ikke finner en løsning sammen med Norwaco om en slik enkel og utvidet klarering også for nyere produksjoner, er vi redd det betyr at tv-seerne ikke vil få den ønskede tilgang på NRK sin nettplattform. Vi mener en fornyet og moderne avtale er i alles interesse.

NRK har over tid vært i konflikt med rettighetshavere og bransjeorganisasjoner om hvordan opphavsmenn skal honoreres for sitt arbeid etter at en serie er sendt på tv, når den går over til å ligge på nett. Uenighetene har blant annet ført til frustrasjoner over NRK-produserte serier som forsvinner fra nettilbudet deres.

I juni 2015 strandet forhandlingene mellom NRK og Dramatikerforbundet, og NRK varslet at de ville gå over til individuelle avtaler i stedet for kollektive forhandlinger. Det kalte Dramatikerforbundet et forsøk på fagforeningsknusing.

Denne uken skal NRK møte opphavsrettsorganisasjonen Norwaco, som forhandler på vegne av bransjen og på vegne av 60.000 rettighetshavere. Advokat Brem advarer om hvor viktig det er at denne avtalen kommer i havn.

– Hittil har NRK ønsket å gjøre avtaler med hver enkelt rettighetshaver. Det er galskap. På sikt er det så å si umulig i praksis.

– Ingen rettighetshaver vet hvilke vilkår de egentlig skriver under på, fordi de ikke vet hvilke avtaler andre har fått. La oss si at NRK ønsker å kjøpe ut en skuespiller for x antall kroner. Så sier den enkelte dramatiker og regissør nei til en slik avtale. Da var det bortkasta å kjøpe ut skuespilleren. I tillegg har du kanskje oversettere, forfattere, flere aktører som også skal ha sin andel. Et audiovisuelt verk har mange, mange rettighetshavere, understreker han.

– Hvis NRK skal inngå individuelle rettighetsavtaler, må de jakte ned hver enkelt rettighetshaver. Eller kanskje de bare får tak i de viktigste og hopper over de andre. Men inngår de en avtale med Norwaco med avtalelisens, slipper de å gjøre den kjempestore administrative jobben. Og denne måten er den eneste fullverdige garantien for at alle rettigheter er klarerte.

Les åpent brev fra bransjeorganisasjonene til NRK her.

En positiv mulighet

I den gamle åndsverkloven kunne rettighetsorganisasjonen Norwaco forhandle med NRK og få klarert alle ønskede produksjoner på vegne av både organiserte og uorganiserte rettighetshavere. Denne avtalelisensen gjaldt bare for produksjoner frem til 1997, men i den nye åndsverkloven som trådte i kraft 1. juli 2015, ga lovgiverne signal om at en slik arkivavtale også kan utvides til å gjelde for produksjoner etter 1997.

– Det er veldig spesielt dersom NRK, som statseid kanal, ikke skulle ønske å benytte et så godt og enkelt lovverktøy i tråd med lovgivers intensjoner, mener Brem.

Ivar Køhn, dramasjef i NRK og medlem av NRKs forhandlingsutvalg mener denne nye muligheten for å forhandle kollektivt med Norwaco kan føre til et godt resultat.

– Dette er jo en ny situasjon etter loven som trådte i kraft i juli, at Norwaco kan opptre på vegne av alle rettighetshavere – som er positivt. Foreløpig er det ikke så konkret hva forslaget er, men vi synes det er interessant å snakke med dem for å finne en god løsning. Det er absolutt ikke sånn at vi foretrekker å snakke med én og én for å få i stand egne avtaler, bedyrer han.

For NRK er det viktigste i forhandlingene fremover å finne en løsning med forutsigbarhet.

– Når vi gjør store investeringer i prosjekter vil vi gjerne også vite hvordan vi kan bruke dem i etterkant. Vi har forsøkt å flytte pengene så vi kan betale mer upfront. Vi tror det er mer nyttig for folk å få pengene i forkant så man kan jobbe ordentlig, i stedet for å sitte og vente på inntekter i etterkant. Det ser vi særlig er nyttig for manusforfattere, for eksempel.

Avstanden mellom partene

Ifølge Brem er den eneste fornuftige løsningen at NRK blir enige med Norwaco, og at de betaler et årlig vederlag for eksempel beregnet på antall klikk.

– Det må være i henhold til den faktiske utnyttelsen, hvor opphavsmenn for en suksessrik tv-serie får mer enn noen som har laget en serie som ikke blir sett.

NRK på sin side har ikke i like stor grad sett behovet for å differensiere mellom rettighetshavere bak gode eller dårlige serier.

– Vår tanke har vært å betale mer til alle, mens rettighetsorganisasjonene ønsker at det først og fremst er de som lykkes og har mange klikk som skal få mer. Vi har syntes det er viktigere å kunne betale mest mulig penger i forkant, og dermed også øke mulighetene for å utvikle et bedre produkt.

– De fleste serier er ferskvare, legger Køhn til.

– Vi ser det på seertallene at det ikke tar lang tid før antall klikk går veldig ned. Vi vil gjerne at folk skal få tilgang til serier i lang tid, men det ser ut som det viktigste for folk er at det ligger der, ikke at de faktisk ser på. Sånn er det med gamle julekalendere, for eksempel. Det er ikke så mange som ser dem når det kommer til stykket. Men vi vil gjerne tilby innholdet på våre plattformer, dette er jo innhold som seerne allerede har betalt for gjennom lisenspenger.

Brem minner om det grunnleggende prinsippet i opphavsrett – at opphavspersonen skal ha rimelig vederlag for enhver utnyttelse av sitt verk. Han er ikke enig i at det vil fungere å betale ut folks rettigheter i forkant – før man vet hvordan en series liv ser ut.

– En tysk dommer har uttalt i en rettsavgjørelse for den tyske regiorganisasjonen BVR (Bundesverband Regie) at han vanskelig kunne tenke seg at noen i verden kunne regne ut på forhånd hva som er et rimelig vederlag for all utnyttelse av opphavsrett i hele dens vernetid, altså 70 år etter regissørens død. Dersom NRK påstår de kan det, vil vi gjerne se det regnestykket.

Buy out eller ikke buy out

Brem mener de fleste rettighetshavere ikke ønsker å signere noe som gir bort rettigheter til evig tid.

– Mange rettighetshavere i flere ulike organisasjoner har vært fortvilet fordi de føler et press fra NRK til å signere en full buy out-avtale med NRK til en billig penge, hvor de mister all kontroll over rettighetene sine. En slik fremferd skaper mye fortvilelse, og vi ser mye motstand mot den politikken NRK nå fører.

– I dette åpne brevet sier vi hva rettighetshaverne ønsker. De vil ikke ha full buy out. De vil at Norwaco skal forhandle på deres vegne. Om NRK da ender opp med å si at de ikke ønsker en slik avtale, må vi rette en stor pekefinger til dem og spørre hvorfor de ikke vil følge den politiske linja som Kulturdepartementet har lagt opp, den tradisjon som har eksistert i Norge og som fortsatt eksisterer i alle andre land, og hvorfor de ikke vil gi tv-seerne den tilgangen de har betalt for.

– Jeg hører at aktører beskriver det som om NRK vil ha full buy out, sier Køhn.

– Men buy out i tradisjonell forstand er at noen kjøper alle rettigheter og vil bruke dem til hva som helst. Det vi ønsker er langt fra det, mener han.

– Vi vil kjøpe rettighetene til våre plattformer. Vi vil at de som har laget en serie skal beholde enda mer av rettighetene sine, og kunne tjene mer på royalities ved andre salg.

Køhn sier en series suksess handler mer og mer om internasjonalt salg.

– Og det har ikke noe med Norwaco å gjøre. Det er royalities, og alt kommersielt salg fordeles på de som har vært med å lage serien. I den nyeste avtalen med skuespillerne har vi til og med gått opp i prosentandelen de skal ha ved slike avtaler.

Når det gjelder å sikre visningsrett på NRKs plattformer, medgir Køhn at det er en stor administrativ jobb å få plass individuelle avtaler. Om Norwaco har mulighet til å gjøre den jobben, mener han det er interessant.

– Så blir det sikkert en diskusjon om pris. Men til syvende og sist vil vi at mest mulig skal være tilgjengelig på våre plattformer. Så kan vi fokusere på å jobbe med kvaliteten på det vi lager, som igjen vil gi bedre muligheter for salg til utlandet, sier han.

 – Vi er åpne for å komme til en løsning, og er spente på å se hvor møtene med Norwaco leder. Jeg tror at etter hvert som tida går, så har forståelsen for NRKs holdning økt. Jeg føler ikke vi står så langt fra hverandre lenger. Slik jeg ser det, mangler det bare å finne ut hvordan vi løser dette i praksis.