– Jeg leter etter dokumentarer og dokumentarserier som formidler sterke historier, og som er av samfunnsmessig viktig karakter, forteller Jonas Brenna, produsent og innkjøper i Aftenposten-TV. I høst er avishuset aktuell med tre nye dokumentarer som er finansiert gjennom Norsk filminstitutt. Sammen med VGTV seiler Aftenposten TV opp til å bli den største aktøren innen visning av webdokumentar og kortfilm som er koblet opp mot nyhetsbildet i redaksjonen.

– Vi ser også at kortfilm kan gjøre noe av den samme jobben, så lenge det kan relateres til noe vi skriver om eller kan hektes på et redaksjonelt produkt. Til sammen blir det en fin kombo.

For bare et år siden anså ikke Brenna denne kombinasjonen som noen reell mulighet.

– Men gjennom samarbeidet med Kortfilmfestivalen og masse dyktige regissører og produsenter har vi sett at kort fiksjon om et relevant tema kan fungere vel så godt som en dokumentar, gjerne i et nyhetsløp om samme tema. Det synes jeg er veldig gøy – å kunne ta norske og internasjonale kortfilmer ut fra kottet sitt, og vise dem til et større publikum.

Aftenposten-høsten

Under NFIs Dokfilmhøsten 2015 ble det presentert tre prosjekter som får sin premiere på Aftenposten-TV denne høsten.

Arven av Charlotte Thiis-Evensen, produsert av Carsten Aanonsen for Indie Film AS og Lise Fearnley for Mikrofilm AS. Filmen handler om Christian som har ett år igjen å leve, og ett år til å bli kjent med sin nyfødte sønn.

The Visit av Michael Madsen, produsert av Lise Lense-Møller for Magic Hour (DK), med co-produsent Carsten Aanonsen for Indie Film AS med flere, er en dokumentarisk science fiction-komedie om et hypotetisk besøk fra det ytre rom.

Psykonauten, regissert av Jon Vatne og produsert av Håvard Gossé Bergseth for Spætt Film AS, er en hybriddokumentar som viser hvordan fleinsopp virker på sanseapparatet gjennom hovedkarakterens reise i de norske skoger.

– Psykonauten ble pitcha på Dokfilm i Volda i fjor, forteller Brenna. Der ble jeg forelska i regissøren, Jon. Han kan lage film om hva som helst. Jeg synes Psykonauten er et kjempespennende prosjekt – de har brukt tilsynelatende analoge virkemidler, og lekt med visuelle elementer for å fremprovosere en følelse av å være ruset.

Brenna ser stort potensiale i å knytte dette opp mot den pågående debatten om rus i det offentlige Norge.

– I Aftenposten skriver vi om rus med utgangspunkt i ruspolitikk og behandling. Da synes jeg det er fint å kunne ha en annen inngang til debatten utenom det harde nyhetsstoffet. Så kan de som kommer inn via nyhetsstoffet ledes over i en mykere, mer subjektiv featureaktig verden. Mens de som kanskje ikke leser så mye nyheter kan komme inn via en visuell interessant film, og kanskje bli dratt inn i Aftenpostens nyheter, hvor de kan fordype seg i den politiske debatten, sier han.

– Det blir til sammen en rikere og bedre historiekombinasjon enn å bare kjøre et hardt nyhetsløp på et tema, eller bare et mykt og eksperimentelt featureløp.

Kan nyheter planlegges?

Aftenposten-TV består for øyeblikket av tre VJ-er i turnus som jobber med dag-til-dag-produksjon og nyheter, en som jobber med studioteknikk, en leder og en sjef. I tillegg til Brenna, som er den eneste som jobber med innkjøp og eksterne produksjoner.

– Det vil si alt fra å ta imot pitcher, vurdere filmer og serieprosjekter, til publisering, spredning og markedsføring. Jeg har sjukt mye å gjøre, for å si det pent. Det gjør at jeg har mindre tid til å lete etter prosjekter enn jeg skulle ønske. Vi er veldig prisgitt hva som kommer til oss. Men på den positive siden – det kommer inn veldig mye, så det er ikke mangel på alternativer. Det er heller et problem å klare og få ut alt vi vil ha, og å forvalte det godt nok.

I Aftenposten-TV er Brenna på utkikk etter forbrukerserier, dokumentarserier, foredragskonsepter og underholdningsstoff i form av kortfilm og dokumentar, både kort og langt.

– Det er et stort sprik i tidsrammen for hvordan jeg jobber – og hvordan en film blir til – kontra hvordan nyhetssaker lages. Vi har ikke helt funnet den ideelle symbiosen enda, men jeg prøver å tenke som en Aftenposten-journalist når jeg leter etter film. Jeg prøver å plukke innhold som jeg vet noen her vil tenne på. Med den pågående debatten om flyktninger ble det for eksempel perfekt å inkludere Hisham Zamans kortfilm Bawke fra fra 2005.

Brenna er utdannet journalist, og har tidligere jobbet i blant annet NRK og P3, og var med å dra i gang P3 TV. Han har jobbet i Aftenposten-TV siden 2013.

– Da jeg startet var det veldig diffust hva jeg skulle gjøre. Jeg har noen rammer å forholde meg til, som Aftenpostens merkevare, våre lesere, de redaksjonelle retningslinjene og overordnede strategier som vi prøver å følge. Jeg må kombinere det med å forsøke å tenke utenfor boksen, og tøye strikken så langt det lar seg gjøre.

Fiksjon i et nyhetsløp

– Vi blir inspirert av mange, forteller Brenna.

– Mye av det New York Times gjør for eksempel. På nyhetssiden blir vi inspirert av Washington Post, og Vox.com sine explainers.

Men Brenna legger til at han ikke har sett noen som inkluderer video på akkurat samme måte som Aftenposten gjør.

– Spesielt ikke når det kommer til fiksjon. Kombinasjonen av fiksjonsfilm i et tradisjonelt nyhetsløp, for eksempel om flyktningkrisen, er ganske unik. Jeg synes det er spennende å utforske den biten.

Så langt har Aftenposten-TV kjøpt visningsrett til innholdet sitt, og ikke hatt økonomi til å gå inn som med-finansiører på prosjekter.

– Kanskje det endrer seg på sikt – det er lov å håpe, sier Brenna.

– Men det er snakk om så store summer, så skal vi støtte én film i året, vil det kanskje si at en fjerdedel av årsbudsjettet mitt går med til det. Da skal du være veldig trygg på at det er akkurat den filmen du vil støtte. Vi føler kanskje ikke vi har god nok oversikt i markedet til å gjøre det akkurat nå.

– Men vi kan hekte oss på tidlig i prosessen, understreker han.

– Jeg sa for eksempel til Håvard Gossé Bergseth og Jon Vatne i Volda i fjor at jeg vil ha Psykonauten når den er ferdig. Så slike løse avtaler gjør vi.

Hvor involvert er du i prosjektene underveis?

– Jeg kommer gjerne med innspill, men med arbeidsmengden jeg har er det ikke mulig å gå inn i hver film eller serie og ha en aktiv rolle under produksjonen. Selv om det hadde vært kjempespennende, og kanskje er en mulighet på sikt, men akkurat nå handler det om å finne produksjoner og filmskapere, og bygge tillit.

– Vi må forstå hverandre godt og kunne være trygge på at sluttproduktet blir som planlagt. Så kan jeg «lene meg tilbake» og vite at om et halvt år kommer filmen eller serien. Det er i hvert fall målet.

Ny giv for kortfilmen?

– Jeg tror at det som skiller oss fra andre distributører, både nettsider og kringkastere akkurat nå, er hvordan vi forvalter innholdet vi kjøper inn. Ideelt sett kan vi bygge redaksjonelle produkter rundt filmer og serier, og løfte dem opp på neste nivå, mener Brenna.

– Det har jeg opplevd er attraktivt hos produsenter, at de kan få mer ut av filmen. Vi kan gjøre spinoff-journalistikk, gjøre noe mer ut av det, som ledsagende forside på A-magasinet og toppoppslag på papiravisa samtidig som filmen publiseres på nett.

– Sweatshopserien vår fikk for eksempel omfattende dekning i flere deler av avisen, forteller han.

– Her kunne vi gjøre oppfølgingssaker fra flere vinkler – økonomi, politikk, livedebatt i studio, ledertekster, featuresak i A-magasinet og i helgemagasinet – i tillegg til saker i både papiravisa og på nett. Det var et omfattende prosjekt.

– Et annet prosjekt jeg synes fungerte godt både ut fra seertall og rent estetisk var Fra ungdommen-serien, hvor vi hadde forsida på A-magasinet og hele forsida på papiravisa samtidig.

Brenna merker at folk synes det er stas med opplegget rundt innholdet.

– Det var også en av grunnene til av vi ble valgt foran VGTV da Psykonauten skulle finne sin visningsplattform.

Tror du Aftenpostens fokus på kortfilm er med på å endre hvordan kortfilm lages og vises?

– Ja, på en måte gjør jeg det. Ved å tenke en annen bruk av kortfilm vil det kanskje endre hva man lager kortfilm om. Kanskje kortfilmskapere begynner å tenke et nyhetsløp rundt innholdet sitt. Men samtidig synes jeg ikke at det er et stort behov for endring. Når jeg ser kortfilm på festivaler i Norge eller i utlandet tenker jeg at det er et fantastisk oppkomme av gode kortfilmer. Jeg vil nødig at vi skal tukle med det. Vi ønsker bare å låne litt fra den verden.

Les også om hvordan dokumentaransvarlig i VGTV arbeider og hvordan spesialist i strategiske kommunikasjonsløsninger Freddy Neumann oppfordrer filmskapere til å tenke et helhetlig løp rundt filmen sin.