– Jeg ser etter kvalitetsdokumentarer som passer målgruppen vår, sier dokumentaransvarlig i VGTV, Linn Aronsen.

– Alt trenger ikke handle om folk som er noenogtjue, men vi ser etter innhold som når ut til vårt hovedpublikum – som er under 40 år.

I vinter kom den lineære VG-kanalen for Canal Digital-brukere. I tillegg har nett-tv-tilbudet gradvis vokst seg større. VGTV har en egen avdeling som tar seg av løpende nyheter, mens Aronsen har innkjøpsansvar for både intern- og eksternprodusert dokumentarinnhold.

– Vi fokuserer på god og underholdene historiefortelling. Hos oss ser vi at det fungerer bra med det karakterdrevne, hvor store temaer kan fortelles gjennom en personlig historie. En film som Tilbake til Homs for eksempel, gir oss et innblikk i konflikten i Syria, samtidig som den har en sterk hovedkarakter.

VGTV gjør mindre av historiske dokumentarer, eller rene natur- eller teknikkdokumentar. Aronsen sier profilen deres først og fremst vektlegger innhold som kan skape engasjement.

– Det må være noe som har kimen til å skape debatt og trigge meninger. Det må engasjere, og helst være noe folk vil dele. Delbarhet blir viktigere og viktigere, understreker hun.

– VGTV har jo også en TV-kanal der vi gjerne viser dokumentarer, men det er viktig at innholdet har et nettpotensial.

Det innebærer at dokumentarer effektivt må kunne presenteres på VGs nettavis.

– Vi fokuserer på innhold som kan drive trafikk. Det krever en inngang til stoffet som kan presenteres på en enkel måte, det må være mulig å fange noens oppmerksomhet gjennom noe så enkelt som en setning og et bilde.

Jakten på de gode historiene

For å finne det delbare og det engasjerende har VGTV satset på en miks av prisvinnende dokumentarer fra de største festivalene og egenprodusert innhold.

– Når det gjelder ferdige titler, er det om å gjøre å komme tidlig til bordet for å få kjøpt dem. Derfor var vi til stede på IDFA i fjor, og i år skal vi for første gang til Hot Docs i Toronto i slutten av april. Også har jeg akkurat vært på Sundance – de viser mye god dokumentar som passer godt med vår profil. Det samme gjør Tribeca Film Festival.

Å lete etter norske prosjekter handler ofte om å komme tidligere inn i prosessen.

– Vi har Blackheart fra Gammaglimt som kommer i 2016. Så kommer vi med en serie i begynnelsen av mars, Bring on the night, om de nye DJ-stjernene. Dessuten har vi en intern husdokumentarist, Benjamin Ree, som gjør store og små prosjekter. Der kommer det snart en kortdokumentar han har laget om en norsk wrestler, også jobber han med en dokumentar om Magnus Carlsen, forteller hun.

– Så har vi Oljebarna som er en av de største dokumentarseriene våre. Den går så det griner.

Får dere inn mange forslag til nye prosjekter?

– Ja, det er god respons, og veldig hyggelig å se at vi er på kartet hos flere – ikke minst i norsk dokumentarbransje.

Noen tips til folk som vurderer å komme med et prosjekt?

– Jeg tror at mye av det som fungerer der ute fungerer hos oss også. Men det viktigste er at prosjektet er riktig for oss. Da gjelder det å sette seg inn i vår programprofil. Gjengangere når vi evaluerer prosjekter er: er dette en godt fortalt historie med relevans for et ungt publikum? Og er dette mulig å presentere på VG-fronten?

Tidligere denne uken annonserte The Guardian at åpningsfilmen for deres nye dokumentarsatsning på nett vil være en ti minutt lang versjon av Tonje Hessen Scheis Drone. Aronsen sier VGTV er godt egnet for lignende prosjekter: å vise kortversjoner av dokumentarer.

– VGTV er en fin plattform for å prøve ut ting. Om man tror noe kan bli en god story er det mulig å prøve det ut stegvis, se om en kortversjon treffer, og så kan bygge videre på det.

– Jeg vil gjerne se mer historiefortelling i kortere formater, legger hun til.

– Det viktigste er at dokumentarene har en lengde som passer historien de forteller. Alt trenger ikke være enten 45 minutter eller featurelengde.

– Lucy Walker har for eksempel laget The Lion’s Mouth Opens, en kortdokumentar om en kvinne som er rundt 30 år gammel og har en far med Huntingtons sykdom. Hvis foreldrene dine har det er det 50% sjanse for at du har det. Kvinnen bestemmer seg for å ta en gentest for å finne ut om hun har sykdommen, og kamera er med når hun får resultatet fra legen. Da er dramaturgien så sentrert rundt det valget, så den kler et kort format.

Dansk porno og Sovjet-hockey

– Noen ganger, som etter Sundance hvor vi kjøper ferdige filmer, kan de komme på plass ganske kjapt, forteller Aronsen om hvor lang tid i forveien hun vet noe om nye titler som kommer til VGTV.

– Ellers er det den evige diskusjonen om holdback om ting skal på kino. Programserier vi er med på å utvikle selv kan ta fra seks måneder til et år å lage, mens eksterne dokumentarprosjekter hvor vi er investorer kan ha enda lengre perspektiv.

Av planlagt innhold på VGTV kan hun i alle fall melde om den prisvinnende DR-dokumentaren Naked – dagbog fra porn valley om en dansk pornoskuespiller, sendt på dansk TV2, i tillegg til Pervert Park som ble vist på årets Sundance, en dokumentarfilm om en trailerpark hvor alle beboerne er løslatte sexkriminelle.

– Og rett rundt hjørnet kommer Point and Shoot, som vant beste dokumentar på Tribeca i fjor, om en amerikansk motorsyklist som ender opp med å kjempe i borgerkrigen i Libya, forteller Aronsen.

– Den gleder vi oss veldig til. Så håper vi å kunne vise Red Army en gang til høsten.

Dokumentaren forteller hvordan den kalde krigen utspilte seg på hockeyisen, da Sovjetunionens stjernelag Red Army spilte skjorta av vestlige hockeylag, mens stemningen mellom USA og Sovjet var på sitt kaldeste.

– Det er ingen hockeyinteresse å spore hos meg, men den filmen fascinerte meg hele veien gjennom, forteller aronsen.

– Det er en historie hvor du ikke egentlig trenger å være interessert i tema, fordi den er så jæskla bra fortalt.