Hvordan gjøre filmen relevant i det offentlige rom?
– Vi oppgir den gammeldagse tankegangen om at vi leverer en ferdig film, vi går isteden ut og former markedet etter den filmen, forteller Freddy Neumann, spesialist i strategisk kommunikasjon. Denne uken drillet han norske filmskapere i hvordan lage og lansere film som treffer markedet best mulig.
Foto: Pels, som dominerte norsk offentlig debatt i vinter
– Jeg introduserer en annen strategisk inngang og ser behovet for å involvere et markedssyn tidlig i produksjonen, forteller kursholder Freddy Neumann.
Han er spesialist i strategiske kommunikasjonsløsninger for film og tv, og blant annet ansvarlig for all PR-strategi ved Danish Documentary Production. Denne uken har Neumann holdt strategisamtaler med norske filmskapere, et kurs i regi av NFI:LAB. I forlengelsen av den årlige Lanseringsdagen har han hatt totimers samtaler med produsentene av seks utvalgte filmprosjekter, tre spillefilmer og tre dokumentarer. De vil møtes igjen i mai, hvor også regissørene vil delta.
Anna Kristina Knaevelsrud, rådgiver i NFI:LAB, forteller at tanken bak kurset har vært å gi produsent og regissør mulighet til å utvikle en lanseringstrategi med fokus på best mulig italesetting av ferdig film.
– Både fiksjons- og dokumentarfilm lever i en ny verden med tanke på å nå ut til publikum. Det blir stadig viktigere å etablere troverdighet, og vise hvordan filmen er relevant i det offentlige rom. En film er ikke bare et produkt du leverer fra deg og så er du ferdig, forteller hun.
– Film kan være med å skape debatt, og føre til endring. Får man filmen inn i det offentlige rom på den måten kan det utløse et større publikum, og et større engasjement.
Kapringen (2012) av Tobias Lindholm.
Å treffe markedet med dobbel styrke
Neumann har blant annet hatt ansvar for lanseringen den danske filmen Kapringen, hvor filmens tema kom på dagsorden i Danmark i forbindelse med premieren. Han er opptatt av nettopp denne måten å skape oppmerksomhet rundt film.
– Vi oppgir den gammeldagse tankegangen om at vi leverer en ferdig film, og så går man ut og former markedet etter den filmen, forteller Neumann.
Freddy Neumann
– Vi introduserer markedsperspektivet mye tidligere i produksjonen. Vi former filmen etter markedet den skal ut i. Der kan jeg komme inn og kanskje fortelle hvilke knapper som bør skrus på tidlig i arbeidet for at filmen skal treffe markedet med dobbel styrke.
Knaevelsrud mener samtalene med Neumann gir filmskapere mulighet til å gå dypere inn i materien.
– Her gir vi muligheten til en-til-en samtaler. Du får sett grundig på ditt eget prosjekt, i et lukket rom hvor det er lov til å snakke om uferdige vurderinger og kanskje få utfordrende spørsmål, forteller hun.
– Da kan man gå i seg selv og prosjektet, og se hva som er kjernen i filmen, og hvem er det egentlige publikum? En slik øvelse kan føre til noen overraskelser underveis, tror hun.
Filmens språk
– Jeg kan ikke prate konkret om filmene vi har pratet om her, men jeg har arbeidet med seks svært ulike filmer, som er forskjellige både i form og i innhold, forteller Neumann etter at ukens samtaler hos NFI:LAB er over.
– Både i spillefilmene og i dokumentarene er det et høyt kvalitetsnivå, og en høy grad av erkjennelse om relevans og aktualitet. Det er filmer som virkelig inviterer inn i en meget aktuell tidslomme.
Neumann mener noe av det viktigste han kan bidra med er et utenfraperspektiv.
– De jeg prater med vet godt at jeg ikke har noen påvirkning på om prosjektet skal få ytterligere støtte eller noe slikt. Dermed kan jeg hjelpe produksjonene med en annen synsvinkel, og en annen strategisk tilnærming til hvordan nettopp denne idéen eller filmen kan møte markedet best mulig.
– Hvis vi fortsatt er på idéstadiet er det noen produksjoner hvor det kan være naturlig å si kanskje får du mer ut av det om du internasjonaliserer språket i filmen din, og dermed har et langt langt større marked å delta i. I møte med en annen produksjon kan det være mer aktuelt å si kanskje skal du ta dine ambisjoner en smule ned, og dermed få realisert filmen din. Filmen blir kanskje litt mindre, men du vil til gjengjeld være mye sterkere i den delen av markedet.
Eirin Gjørv
Kjernen i prosjektet
En av deltakerne i strategisamtalene er Eirin Gjørv, produsent i dokumentarfilmselskapet Sant&Usant. Hun deltar med dokumentarfilmprosjektet Exit , som skal ha regi av Karen Winther.
– Jeg har hatt gleden av å følge Freddy siden jeg møtte ham på IDFA Academy for halvannet år siden, forteller Gjørv.
– Og jeg har veldig sansen for den bevisstgjøringen han bidrar med. Vårt prosjekt er i utvikling, og jeg er utrolig takknemlig over å ha denne samtalen på dette tidspunktet. For nå kan vi jo påvirke produksjonen deretter, og jeg blir veldig trygg på hva slags valg det er vi tar.
Samtalen i denne runden har handlet mest om hvordan filmen kan bli best mulig.
– Vi har et ekstremt relevant tema, men vi har pratet om hvordan vi gjør dette til Filmen om tema, i stedet for en film om tema, forteller hun. I god Neumannsk ånd er hun påpasselig med å ikke røpe hva denne tematikken skal være. Hun understreker heller hvordan denne strategitenkningen kan føre til en bedre film.
– Det lages mange nok filmer som ikke får den oppmerksomheten de fortjener, mener hun.
– Så hvis vi brenner for noe, hvordan sikrer vi at vi lager en film som blir tydelig, og som synes? Slike ting er det viktig å tenke på tidlig i prosessen.
– Og det innebærer at vi må lete oss frem til hva som er prosjektets kjerneressurser. Det er en veldig viktig del også av produsentjobben, å ha fokus på dette tidlig sammen med regissøren.
Å forme samfunnsdebatten
Neumann nevner flere ganger viktigheten av å italesette en film. Det dreier seg blant annet om å løpe foran og forme samfunnet og den offentlige debatten så det stemmer overens med filmen man kommer med.
– Å italesette filmen er også å gi den et språk. På hvilken måte prater vi om filmen. Hva er ditt innhold? Når vi er enige om at dette er filmens innhold, begynner vi å forme en strategi. Da kan vi begynne å beslutte; hva kommuniserer vi offisielt, hva kommuniserer vi uoffisielt. Hvilke tematikker vil vi at samfunnet skal kjenne til før vi overhodet kommer ut. Og hvordan introduserer vi noe uten å si at det er en del av en filmlansering?
– Noen ganger har vi å gjøre med en film hvor vi får størst effekt om vi har kjørt en skjult kampanje først. Om vi har fått samfunnet selv, ved vår hjelp, til å diskutere noen konkrete emner, forteller han.
– Når de er ferdige med å diskutere, kommer vi knallende ut med film,og sier det at dere diskuterer denne tematikken er sjovt nok, men her får dere et nytt syn på det.
– Vi trenger ikke lenger venter på at verden skal forandre seg så den passer til vår film, understreker Neumann.
– Vi kan faktisk selv tilpasse oss og endre samfunnet filmen skal komme ut i.
2 kommentarer til Hvordan gjøre filmen relevant i det offentlige rom?
TULLPRAT!
Den slags tøys som denne artikkelen omhandler, skal sanne kunstnere holde seg langt borte fra. Sann kunst skapes kun i absolutt frihet -ikke minst uavhengig av den bedritne markedstankegangen disse noksagtene predikerer. Likså viktig er det å holde seg unna politiske idealister av alle støpniger, venstreSIDE som høyreside-verdensreddere.
Hvordan gjøre filmen relevant i det offentlige rom?
– Vi oppgir den gammeldagse tankegangen om at vi leverer en ferdig film, vi går isteden ut og former markedet etter den filmen, forteller Freddy Neumann, spesialist i strategisk kommunikasjon. Denne uken drillet han norske filmskapere i hvordan lage og lansere film som treffer markedet best mulig.
Foto: Pels, som dominerte norsk offentlig debatt i vinter
– Jeg introduserer en annen strategisk inngang og ser behovet for å involvere et markedssyn tidlig i produksjonen, forteller kursholder Freddy Neumann.
Han er spesialist i strategiske kommunikasjonsløsninger for film og tv, og blant annet ansvarlig for all PR-strategi ved Danish Documentary Production. Denne uken har Neumann holdt strategisamtaler med norske filmskapere, et kurs i regi av NFI:LAB. I forlengelsen av den årlige Lanseringsdagen har han hatt totimers samtaler med produsentene av seks utvalgte filmprosjekter, tre spillefilmer og tre dokumentarer. De vil møtes igjen i mai, hvor også regissørene vil delta.
Anna Kristina Knaevelsrud, rådgiver i NFI:LAB, forteller at tanken bak kurset har vært å gi produsent og regissør mulighet til å utvikle en lanseringstrategi med fokus på best mulig italesetting av ferdig film.
– Både fiksjons- og dokumentarfilm lever i en ny verden med tanke på å nå ut til publikum. Det blir stadig viktigere å etablere troverdighet, og vise hvordan filmen er relevant i det offentlige rom. En film er ikke bare et produkt du leverer fra deg og så er du ferdig, forteller hun.
– Film kan være med å skape debatt, og føre til endring. Får man filmen inn i det offentlige rom på den måten kan det utløse et større publikum, og et større engasjement.
Kapringen (2012) av Tobias Lindholm.
Å treffe markedet med dobbel styrke
Neumann har blant annet hatt ansvar for lanseringen den danske filmen Kapringen, hvor filmens tema kom på dagsorden i Danmark i forbindelse med premieren. Han er opptatt av nettopp denne måten å skape oppmerksomhet rundt film.
– Vi oppgir den gammeldagse tankegangen om at vi leverer en ferdig film, og så går man ut og former markedet etter den filmen, forteller Neumann.
Freddy Neumann
– Vi introduserer markedsperspektivet mye tidligere i produksjonen. Vi former filmen etter markedet den skal ut i. Der kan jeg komme inn og kanskje fortelle hvilke knapper som bør skrus på tidlig i arbeidet for at filmen skal treffe markedet med dobbel styrke.
Knaevelsrud mener samtalene med Neumann gir filmskapere mulighet til å gå dypere inn i materien.
– Her gir vi muligheten til en-til-en samtaler. Du får sett grundig på ditt eget prosjekt, i et lukket rom hvor det er lov til å snakke om uferdige vurderinger og kanskje få utfordrende spørsmål, forteller hun.
– Da kan man gå i seg selv og prosjektet, og se hva som er kjernen i filmen, og hvem er det egentlige publikum? En slik øvelse kan føre til noen overraskelser underveis, tror hun.
Filmens språk
– Jeg kan ikke prate konkret om filmene vi har pratet om her, men jeg har arbeidet med seks svært ulike filmer, som er forskjellige både i form og i innhold, forteller Neumann etter at ukens samtaler hos NFI:LAB er over.
– Både i spillefilmene og i dokumentarene er det et høyt kvalitetsnivå, og en høy grad av erkjennelse om relevans og aktualitet. Det er filmer som virkelig inviterer inn i en meget aktuell tidslomme.
Neumann mener noe av det viktigste han kan bidra med er et utenfraperspektiv.
– De jeg prater med vet godt at jeg ikke har noen påvirkning på om prosjektet skal få ytterligere støtte eller noe slikt. Dermed kan jeg hjelpe produksjonene med en annen synsvinkel, og en annen strategisk tilnærming til hvordan nettopp denne idéen eller filmen kan møte markedet best mulig.
– Hvis vi fortsatt er på idéstadiet er det noen produksjoner hvor det kan være naturlig å si kanskje får du mer ut av det om du internasjonaliserer språket i filmen din, og dermed har et langt langt større marked å delta i. I møte med en annen produksjon kan det være mer aktuelt å si kanskje skal du ta dine ambisjoner en smule ned, og dermed få realisert filmen din. Filmen blir kanskje litt mindre, men du vil til gjengjeld være mye sterkere i den delen av markedet.
Eirin Gjørv
Kjernen i prosjektet
En av deltakerne i strategisamtalene er Eirin Gjørv, produsent i dokumentarfilmselskapet Sant&Usant. Hun deltar med dokumentarfilmprosjektet Exit , som skal ha regi av Karen Winther.
– Jeg har hatt gleden av å følge Freddy siden jeg møtte ham på IDFA Academy for halvannet år siden, forteller Gjørv.
– Og jeg har veldig sansen for den bevisstgjøringen han bidrar med. Vårt prosjekt er i utvikling, og jeg er utrolig takknemlig over å ha denne samtalen på dette tidspunktet. For nå kan vi jo påvirke produksjonen deretter, og jeg blir veldig trygg på hva slags valg det er vi tar.
Samtalen i denne runden har handlet mest om hvordan filmen kan bli best mulig.
– Vi har et ekstremt relevant tema, men vi har pratet om hvordan vi gjør dette til Filmen om tema, i stedet for en film om tema, forteller hun. I god Neumannsk ånd er hun påpasselig med å ikke røpe hva denne tematikken skal være. Hun understreker heller hvordan denne strategitenkningen kan føre til en bedre film.
– Det lages mange nok filmer som ikke får den oppmerksomheten de fortjener, mener hun.
– Så hvis vi brenner for noe, hvordan sikrer vi at vi lager en film som blir tydelig, og som synes? Slike ting er det viktig å tenke på tidlig i prosessen.
– Og det innebærer at vi må lete oss frem til hva som er prosjektets kjerneressurser. Det er en veldig viktig del også av produsentjobben, å ha fokus på dette tidlig sammen med regissøren.
Å forme samfunnsdebatten
Neumann nevner flere ganger viktigheten av å italesette en film. Det dreier seg blant annet om å løpe foran og forme samfunnet og den offentlige debatten så det stemmer overens med filmen man kommer med.
– Å italesette filmen er også å gi den et språk. På hvilken måte prater vi om filmen. Hva er ditt innhold? Når vi er enige om at dette er filmens innhold, begynner vi å forme en strategi. Da kan vi begynne å beslutte; hva kommuniserer vi offisielt, hva kommuniserer vi uoffisielt. Hvilke tematikker vil vi at samfunnet skal kjenne til før vi overhodet kommer ut. Og hvordan introduserer vi noe uten å si at det er en del av en filmlansering?
– Noen ganger har vi å gjøre med en film hvor vi får størst effekt om vi har kjørt en skjult kampanje først. Om vi har fått samfunnet selv, ved vår hjelp, til å diskutere noen konkrete emner, forteller han.
– Når de er ferdige med å diskutere, kommer vi knallende ut med film,og sier det at dere diskuterer denne tematikken er sjovt nok, men her får dere et nytt syn på det.
– Vi trenger ikke lenger venter på at verden skal forandre seg så den passer til vår film, understreker Neumann.
– Vi kan faktisk selv tilpasse oss og endre samfunnet filmen skal komme ut i.
2 Responses to Hvordan gjøre filmen relevant i det offentlige rom?
TULLPRAT!
Den slags tøys som denne artikkelen omhandler, skal sanne kunstnere holde seg langt borte fra. Sann kunst skapes kun i absolutt frihet -ikke minst uavhengig av den bedritne markedstankegangen disse noksagtene predikerer. Likså viktig er det å holde seg unna politiske idealister av alle støpniger, venstreSIDE som høyreside-verdensreddere.
TULLPRAT!
Den slags tøys som denne artikkelen omhandler, skal sanne kunstnere holde seg langt borte fra. Sann kunst skapes kun i absolutt frihet -ikke minst uavhengig av den bedritne markedstankegangen disse noksagtene predikerer. Likså viktig er det å holde seg unna politiske idealister av alle støpniger, venstreSIDE som høyreside-verdensreddere.
Synd det var et lukket arrangement. Skulle gjerne vært med, om så bare som observatør. Kanskje det blir mer lignende og mer åpne opplegg senere?