Tidligere denne måneden skrev Monica Boracco, forbundsleder i Norske Dramatikeres Forbund, i Rushprint om den begredelige kjønnsfordelingen ved høstens kinofilmer. Av 12 kommende spillefilmer er 21 menn og 3 kvinner kreditert som manusforfatter og/ eller regissør. Boracco benyttet innlegget til å oppfordre kulturministeren om å revurdere sitt standpunkt om å la bransjen selv ordne opp i en skjev kjønnsbalanse.

Sveinung Golimo, avdelingsdirektør for utvikling og produksjon ved Norsk Filminstitutt, er kritisk til tallene Boracco legger til grunn.

– Boracco har bare talt et halvår, og det blir for snevert å bare se det på halvårsbasis. Vårhalvåret hadde en mye bedre kjønnsfordeling, mener han.

Om man regner med filmene fra resten av året, er ikke kjønnsfordelingen like nedslående, mener Golimo. Han understreker dessuten at det er to vesentlig forskjellige måter å telle seg frem til kjønnsfordeling i film.

– Den ene måten er å telle prosentandel kvinner i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent i filmer med premiere i et gitt et år. Den andre måten er å telle prosentandel kvinner i nøkkelposisjonene i prosjekter som er tildelt produksjonstilskudd over et år.

(Hvilke forskjeller de ulike utregningene utgjør kan du se nederst i saken.)

– Vi fokuserer særlig på kjønnsfordelingen ved produksjonstilskudd, legger Golimo til.

– Det er der vi har størst mulighet til å påvirke direkte. Ved filmer som får etterhåndsstøtte kan vi ikke påvirke på noen måte hvem som søker eller hvem som får penger. De settes i gang på privat initiativ, og får automatisk tilskudd om de gjør seg fortjent til etterhåndsstøtte.

Fortsatt fokus fra instituttet

Golimo forteller om en langt høyere kvinneandel i filmene med forhåndstilskudd fra NFI enn de som er produsert uten forhåndstilskudd.

Mens prosentandelen for kvinner totalt i 2014 er på 40 prosent for filmene med forhåndstilskudd, er kvinneandelen i filmer uten forhåndstilskudd 11 prosent.

Dette er ifølge Golimo et gjennomgående trekk ved premierefilmene år etter år. Derfor mener han filmer uten forhåndstilskudd er med på å skape en skjevere kjønnsfordeling – om man kun ser på filmene som får kinopremiere.

– I 2014 var det 17 filmer som hadde premiere uten forhåndstilskudd. Det er vanskelig å styre filmpolitikken når så mange filmer kommer gjennom uten å bli vurdert. Samtidig fører det med seg mye privat kapital, og det er et viktig demokratisk poeng at staten ikke skal bestemme alt.

– Nå ble terskelen hevet fra 1. juli for etterhåndsstøtten, fra 10 000 til 35 000. Over tid vil vi se færre av disse filmene. Det vil kunne slå positivt ut i statistikken for kjønnsbalansen.

Han mener statistikken generelt viser at fokuset på kjønnsfordelingen fra politisk hold og fra bransjen har ført til en forbedring.

– Når regjeringen sier de har fjernet målet om kjønnsbalanse betyr ikke det at vi slutter å være oppmerksomme på det. Vi som filminstitutt har fortsatt et sterkt fokus på jevnere kjønnsfordeling. Vi vil fortsette å rapportere hvordan fordelingen ser ut, og konsulentene som vurderer prosjektene har dette i tankene, og holder øynene åpne for kvinnelige talenter.

Veldig lav kvinneandel

– Det er færre kvinner i markedsordningen enn i konsulentordningen. Kvinner er kanskje i overvekt innenfor de kunstnerisk vurderte filmene, sier Golimo.

– Hvis man ser på kinopremierene som ikke får forhåndstilskudd er det som sagt en veldig lav kvinneandel. Det kan ha noe med strukturene som har eksistert i bransjen i mange år. At godt etablerte menn fortsatt vil lage film, og at noen menn er mer risikosøkende på noe vis. Men det er vanskelig å si helt klart.

Av de 21 kinopremierene i 2015 er kvinneandelen ifølge NFI 37,6 prosent. Det vil si kvinnelig regissør i 38 prosent av filmene, kvinnelig manusforfatter i 35,7 prosent av filmene og kvinnelig produsent i 39 prosent av filmene. Disse tallene inkluderer kinodokumentarer.

Anne Gjelsvik skrev i forrige uke i Rushprint om kvinner i norsk film. Hun påpekte at selv om kvinneandelen er stigende, er det få historiske tendenser som tyder på at kvinnelige kritikerroste regissører får lage flere filmer:

(…) i løpet av perioden mellom 2008 og 2015 har kun fem kvinner regissert mer enn en langfilm. Kun en av disse regissørene har regissert tre filmer.

Golimo mener dette ikke er en problematikk unik for kvinner.

– Det har alltid vært vanskelig med kontinuitet i Norge, så i Gjelsviks gjennomgang savner jeg en tilsvarende oversikt over hvordan det er for menn. Nå har både Sara Johnsen og Anne Sewitsky fått pakkefinansiering, der de har fått forhåndsfinansiert 2–3 filmer. Likevel har det av forskjellige grunner tatt tid å få akkurat disse prosjektene oppe å stå. Men jeg har ikke inntrykk av at kontinuiteten er lavere hos kvinner enn menn. Jeg har ikke sett noen tall som viser det.

Utdanningsinstitusjonene

– Jeg mener det absolutt er på sin plass å si fra om en skjev kjønnsfordeling, understreker Golimo.

– Det er fint at Boracco flagger denne situasjonen: høsten isolert sett ser ikke bra ut, og vi ved instituttet har også problemer med å holde en høy kvinneandel på tildelingene i 2015, innrømmer han.

– Kjønnsfordelingen svinger, så vi trenger fortsatt fokus på det. Vi på instituttet kommer til å beholde det fokuset, men det er viktig at resten av bransjen også fokuserer på det. Det gjelder særlig utdanningsinstitusjoner som bidrar med rekruttering av nye talenter.

– De første årene hadde filmskolen i Lillehammer en kjønnsfordeling på 50-50. De siste tre kullene hadde en kvinneandel på en tredjedel innen manus og regi, trekker Golimo frem.

Han har pratet med Leif Holst Jensen, dekan for film, tv og spill ved Westerdals, og han kan fortelle om en lignende kjønnsfordeling der.

– Det er klart vi ikke får snudd kjønnsbalansen om det ikke kommer flere kvinnelige talenter fra utdanningsinstitusjonene, legger han til.

– Vi har hatt bra rekruttering av kvinnelige produsenter som produserer film jevnlig, fortsetter han.

– Den største utfordringen har nok ligget på manus og regi. Der har tilfanget vært litt dårligere.

Golimo forteller at de ser den samme tendensen på manusordningen ved instituttet også.

– Der sliter vi med å holde 40 prosent kvinneandel, selv om det ikke er noe hinder for folk å søke – det er åpent for enkeltpersoner.

Golimo mener å ha sett en positiv utvikling frem til nå, men han tror ikke en bedre kjønnsbalanse er noe som går seg til av seg selv.

– Man må fortsette å ha høy oppmerksomhet rundt det. Og vi ønsker å fortsette å ha det fra instituttets side.

Fordeling mellom kinofilmer og tildelinger fra NFI

– I 2014 var det kvinnelig regissør i 26 prosent av filmene, kvinnelig manusforfatter i 29 prosent av filmene og kvinnelig produsent i 34 prosent av filmene.

– Dette utgjør en samlet kvinneandel på 30 prosent, som er en liten økning fra 2013 og 2012 hvor kvinneandelen var på henholdsvis 27,7 og 26 prosent.

– Prosentandelen kvinner fordelt på nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent i prosjekter tildelt produksjonstilskudd i 2014. Kvinnelig regissør utgjør 61,8 prosent, manusforfatter 52,9 prosent og produsent 47 prosent.