Klart for Bergman-boom innen dokumentarfilmen

Klart for Bergman-boom innen dokumentarfilmen

Foto fra opptakene til «Det syvende segl»

Det er 100 år siden Bergman ble født og filmskaperens århundre feires nå over hele verden – på kino, scene, museum og i bokform (som her i vår omtale av en ny bok som omhandler ulike fagfolks opplevelse av Bergman). Den mest markante tendensen nå i sommer og til høsten er det store antallet dokumentarfilmer om filmlegenden. Så langt har vi i Rushprint klart å telle sju filmer i alt. Under filmfestivalen i Cannes i mai var det premiere på to av dem: Searching for Ingmar Bergman av Margarethe von Trotta og Bergman – ett år, ett liv av Jane Magnusson.

Sistnevnte har svensk kinopremiere denne uken. Magnusson tar i filmen utgangspunkt i året 1957 som var et av Bergmans mest produktive år. Da regisserte han Det syvende segl og Jordbærstedet; han satte også opp en fem timer lang versjon av Peer Gynt på Malmö Stadsteater – blant annet.  ”Det var en galskap i dette tempoet”, har Magnusson sagt til SVT.

Filmen fikk jevnt over gode kritikker etter førpremieren i Cannes. Owen Gleiberman i Variety omtalte den som ”one of the most honest and overflowing portraits of a film artist that I can remember seeing”. “It captures Bergman as the tender and prickly, effusive and demon-driven, tyrannical and half-crazy celebrity-genius he was: a man so consumed by work, and by his obsessive relationships with women, that he seemed to be carrying on three lives at once”.

SF Norge har rettighetene til Magnussons film, men det er uklart om den får norsk kinodistribusjon. Det forventes også at den vises på NRK etter hvert.

Von Trottas mer personlige Searching for Ingmar Bergman fikk også positiv mottakelse i Cannes, og får svensk kinooppsetning i november. Men så langt har ingen norske distributører som tidligere har lansert von Trottas filmer på kino, meldt sin interesse. Filmen skapte riktignok ikke den begeistringen som Magnussons film utløste blant enkelte kritikere, men Hollywood Reporter oppsummerte mottakelsen ganske godt på følgende måte: «Searching for Ingmar Bergman evinces great appreciation for the writer-director’s legacy and offers the testimonies of numerous eminent enthusiasts». Men kritikeren etterlyser en utdypning av hva Ruben Östlund påpeker i filmen – at Bergman ofte er forbausende fraværende som referanse hos den yngre generasjonen svenske filmskapere.

Andre aktuelle dokumentarfilmene om Bergman:

Manuelle Blanc og Maria Sjöbergs Persona – le film qui a sauvé Ingmar Bergman hadde premiere på den tysk-franske tv-kanalen Arte på forsommeren.

Marie Nyreröd’s dokumentar Bergmans början: Ilska, kärlek, magknip vises for tiden på SVT Play, mens hennes film om Bergmans forrige hustru, Gun Bergman – The Undefeated Woman – blir vist på SVT i oktober.

Den finsk-svenske filmveteranen Jörn Donner er også klar med en dokumentar om sin gamle venn og samarbeidspartner: The Memory of Ingmar Bergman får kinopremiere i sommer. Senere i høst vil SVT vise Kristian Petris film L136 – om Bergman, Vilgot Sjöman og Vinterlys

Klart for Bergman-boom innen dokumentarfilmen

Klart for Bergman-boom innen dokumentarfilmen

Foto fra opptakene til «Det syvende segl»

Det er 100 år siden Bergman ble født og filmskaperens århundre feires nå over hele verden – på kino, scene, museum og i bokform (som her i vår omtale av en ny bok som omhandler ulike fagfolks opplevelse av Bergman). Den mest markante tendensen nå i sommer og til høsten er det store antallet dokumentarfilmer om filmlegenden. Så langt har vi i Rushprint klart å telle sju filmer i alt. Under filmfestivalen i Cannes i mai var det premiere på to av dem: Searching for Ingmar Bergman av Margarethe von Trotta og Bergman – ett år, ett liv av Jane Magnusson.

Sistnevnte har svensk kinopremiere denne uken. Magnusson tar i filmen utgangspunkt i året 1957 som var et av Bergmans mest produktive år. Da regisserte han Det syvende segl og Jordbærstedet; han satte også opp en fem timer lang versjon av Peer Gynt på Malmö Stadsteater – blant annet.  ”Det var en galskap i dette tempoet”, har Magnusson sagt til SVT.

Filmen fikk jevnt over gode kritikker etter førpremieren i Cannes. Owen Gleiberman i Variety omtalte den som ”one of the most honest and overflowing portraits of a film artist that I can remember seeing”. “It captures Bergman as the tender and prickly, effusive and demon-driven, tyrannical and half-crazy celebrity-genius he was: a man so consumed by work, and by his obsessive relationships with women, that he seemed to be carrying on three lives at once”.

SF Norge har rettighetene til Magnussons film, men det er uklart om den får norsk kinodistribusjon. Det forventes også at den vises på NRK etter hvert.

Von Trottas mer personlige Searching for Ingmar Bergman fikk også positiv mottakelse i Cannes, og får svensk kinooppsetning i november. Men så langt har ingen norske distributører som tidligere har lansert von Trottas filmer på kino, meldt sin interesse. Filmen skapte riktignok ikke den begeistringen som Magnussons film utløste blant enkelte kritikere, men Hollywood Reporter oppsummerte mottakelsen ganske godt på følgende måte: «Searching for Ingmar Bergman evinces great appreciation for the writer-director’s legacy and offers the testimonies of numerous eminent enthusiasts». Men kritikeren etterlyser en utdypning av hva Ruben Östlund påpeker i filmen – at Bergman ofte er forbausende fraværende som referanse hos den yngre generasjonen svenske filmskapere.

Andre aktuelle dokumentarfilmene om Bergman:

Manuelle Blanc og Maria Sjöbergs Persona – le film qui a sauvé Ingmar Bergman hadde premiere på den tysk-franske tv-kanalen Arte på forsommeren.

Marie Nyreröd’s dokumentar Bergmans början: Ilska, kärlek, magknip vises for tiden på SVT Play, mens hennes film om Bergmans forrige hustru, Gun Bergman – The Undefeated Woman – blir vist på SVT i oktober.

Den finsk-svenske filmveteranen Jörn Donner er også klar med en dokumentar om sin gamle venn og samarbeidspartner: The Memory of Ingmar Bergman får kinopremiere i sommer. Senere i høst vil SVT vise Kristian Petris film L136 – om Bergman, Vilgot Sjöman og Vinterlys

MENY