Kortfilmfestivalen nærmer seg 50 år og kan by på 143 norske filmer i konkurranseprogrammet. Daglig leder Anita Svingen og regissør Marte Vold elsker kortformatets nesten grenseløse frihet. Er det denne friheten som definerer kortfilmen som uttrykk og skjebne som langfilmens fattige fetter?
Kortfilmfestivalen i Grimstad (10.-14.juni) er inne i sitt 49. år. Det er fortsatt litt for tidlig for daglig leder Anita Svingen å tenke på neste års jubileum. Men hun lover at det skal behørig markeres. I denne episoden av Filmsamtalen forteller hun om årets program. Hun suppleres av regissør Marte Vold som i år vender tilbake til festivalen med en ny film, Akkurat nå.
For Vold er kortformatet en viktig arena for å utforske filmens muligheter – og ikke bare en vei til lengre formater. Kortformatet har sin egen form og logikk, og ikke minst: frihet.
Denne friheten er noe som brettes ut på stort lerret i Grimstad neste uke: 143 norske filmer er valgt ut til årets konkurranseprogram, og Svingen gir oss en pekepinn på tendensene og spennet.
Mange av filmene i Grimstad finansieres av de regionale filmsentrene, fondene og NFI. Samtidig lages det enormt med kortfilmer i vårt langstrakte land utenfor dette bransjekretsløpet. Og disse filmskaperne forholder seg til arenaer som YouTube og TikTok m.m. Hvordan greier Kortfilmfestivalen å holde seg relevant i en ny tid med så mange konkurrerende arenaer? Hva er den største utfordringen, både for festivalen og filmskapere som Vold?
Noe av fordelen ved kortfilmen – og bakdelen, alt ettersom man ser det – er at markedskreftene ikke har greid å temme den. Det er i liten grad et kommersielt marked for den. Det gir den nevnte store friheten, men det har også bidratt til at den kunstneriske frie kortfilmen er blitt mer usynlig – kanskje nettopp fordi de korte snuttene er overalt i vår hverdag. Ikke minst derfor er det viktig med kuratering.
Det hjelper heller ikke på synligheten at Norsk filminstitutt for noen år siden fjernet tilskuddene til lansering av norsk kortfilm i utlandet. Det er en vesentlig årsak til at ny norsk kortfilm gjør seg mindre gjeldende internasjonalt, mener Svingen og Vold. Men det har i det minste ført til at norske filmskapere har blitt flinkere til å profilere seg på egen hånd.
Programleder er Kjetil Lismoen (musikk i introen er fra musikvideoen «Hemingway» av Girl in Red som er nominert til beste musikkvideo)
Kortfilmfestivalen nærmer seg 50 år og kan by på 143 norske filmer i konkurranseprogrammet. Daglig leder Anita Svingen og regissør Marte Vold elsker kortformatets nesten grenseløse frihet. Er det denne friheten som definerer kortfilmen som uttrykk og skjebne som langfilmens fattige fetter?
Kortfilmfestivalen i Grimstad (10.-14.juni) er inne i sitt 49. år. Det er fortsatt litt for tidlig for daglig leder Anita Svingen å tenke på neste års jubileum. Men hun lover at det skal behørig markeres. I denne episoden av Filmsamtalen forteller hun om årets program. Hun suppleres av regissør Marte Vold som i år vender tilbake til festivalen med en ny film, Akkurat nå.
For Vold er kortformatet en viktig arena for å utforske filmens muligheter – og ikke bare en vei til lengre formater. Kortformatet har sin egen form og logikk, og ikke minst: frihet.
Denne friheten er noe som brettes ut på stort lerret i Grimstad neste uke: 143 norske filmer er valgt ut til årets konkurranseprogram, og Svingen gir oss en pekepinn på tendensene og spennet.
Mange av filmene i Grimstad finansieres av de regionale filmsentrene, fondene og NFI. Samtidig lages det enormt med kortfilmer i vårt langstrakte land utenfor dette bransjekretsløpet. Og disse filmskaperne forholder seg til arenaer som YouTube og TikTok m.m. Hvordan greier Kortfilmfestivalen å holde seg relevant i en ny tid med så mange konkurrerende arenaer? Hva er den største utfordringen, både for festivalen og filmskapere som Vold?
Noe av fordelen ved kortfilmen – og bakdelen, alt ettersom man ser det – er at markedskreftene ikke har greid å temme den. Det er i liten grad et kommersielt marked for den. Det gir den nevnte store friheten, men det har også bidratt til at den kunstneriske frie kortfilmen er blitt mer usynlig – kanskje nettopp fordi de korte snuttene er overalt i vår hverdag. Ikke minst derfor er det viktig med kuratering.
Det hjelper heller ikke på synligheten at Norsk filminstitutt for noen år siden fjernet tilskuddene til lansering av norsk kortfilm i utlandet. Det er en vesentlig årsak til at ny norsk kortfilm gjør seg mindre gjeldende internasjonalt, mener Svingen og Vold. Men det har i det minste ført til at norske filmskapere har blitt flinkere til å profilere seg på egen hånd.
Programleder er Kjetil Lismoen (musikk i introen er fra musikvideoen «Hemingway» av Girl in Red som er nominert til beste musikkvideo)
