Foto: Adjø, Norge. Stillbilde fra The White Lotus, sesong 3.

Da NRK og Bergens Tidende nylig avdekket at den internasjonale serien The White Lotus valgte å droppe Norge som innspillingssted, ble det tydelig at vi står midt i en krise. Dramaserien søkte om 200 millioner, med lovnad om å bruke 800 millioner i Norge, men insentivpotten kunne bare tilby 88 millioner (det er hele beløpet til den norske ordningen nå). Prosjektet vil uten problemer få hele søknadsbeløpet i andre land med en mer dynamisk insentivordning.

Etter mange år med målrettet innsats trues den norske film- og TV-bransjen nå av en økonomisk nedgang av svimlende omfang. Det vi har bygd opp med hardt arbeid, raser nå sammen i et tempo som gir alvorlig grunn til bekymring.

For å redde norsk film må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må bevare den essensielle kulturstøtten og samtidig satse på økonomisk vekst gjennom konkurransedyktige insentivordninger. Filmproduksjon er både en bærer av nasjonal kulturarv og en industriell investering med stort økonomisk potensial – og dette krever en todelt tilnærming.

Statlig kulturfinansiering, forvaltet av Kulturdepartementet, er livsnerven for å bevare norsk identitet, språk og de kunstneriske produksjonene som ofte ikke ville overlevd i et rent kommersielt marked. På den annen side er de internasjonale insentivordningene for film avgjørende for å skape arbeidsplasser, stimulere eksport, fremme teknologisk utvikling og drive økonomisk vekst. Med dagens norske ordning konkurrerer disse to strategiske satsingene om midler i et allerede altfor begrenset kulturbudsjett.

Det er på høy tid at vi tydelig skiller disse to funksjonene:

Kulturfinansiering må forbli under Kulturdepartementet for å sikre de smale, kunstneriske produksjonene og vår kulturelle egenart. Insentivordningen for film bør flyttes til Næringsdepartementet, slik at den kan dra nytte av bredere økonomiske virkemidler og skape stabile, forutsigbare rammer for vekst.

Hvorfor Næringsdepartementet? Fordi:

• Avkastning: Ifølge Olsberg-rapporten (2023) gir hver krone brukt på insentiver en mangedoblet avkastning – Norge har allerede tjent 4,7 kroner for hver investerte krone.
• Økonomisk vekst: En næringsrettet modell tiltrekker internasjonale samproduksjoner og investeringer, og bidrar aktivt til BNP, eksport og teknologisk utvikling.
• Konkurranseevne: Andre næringer med høyt verdiskapende insentiver – som olje, havbruk og IT – administreres av Næringsdepartementet. Film bør ikke være et unntak.
• Synergier: Film har tette bånd til teknologi og eksport, og de økonomiske ringvirkningene fra store produksjoner er betydelige.

Norge har altså tapt en gigantisk amerikansk TV-serie til 800 millioner kroner, fordi våre insentivordninger ikke er konkurransedyktige. Internasjonale produksjoner velger steder med bedre økonomiske vilkår, og hvis vi ikke handler raskt, vil vi se flere lukrative prosjekter flytte til utlandet.

Med en flytting av insentivordningen til Næringsdepartementet kan vi satse mer aggressivt på filmproduksjon som en industri-drevet investering – uten å gå på bekostning av den kritiske kulturstøtten.

Politikerne og representanter i Næringsdepartementet må handle nå før vi taper mer enn bare produksjoner; vi taper en hel generasjon talentfulle filmarbeidere, de samme som har skapt tidenes kunstneriske gullår.

John Christian Rosenlund, filmfotograf FNF .