Foto: fra premieren på Bergen kino av «Bergen - i all beskjedenhet» i 2021: fra venstre Elin Sander, Frode Fimland og Elisabeth Kleppe (fotokred: Petronelle S. Halvorsen)

Å pisse i buksen for å holde seg varm. Ja, slik lyder dommen på klingende bergensk når filmbransjen i vestlandshovedstaden skal beskrive handlemåten til kortsiktige politikere. Det som har opprørt filmfolk i Bergen de siste par ukene er et forslag fra byrådet om å selge kommunens eierandeler i Bergen Kino. «Vi vil sjekke om det er interesse for å overta inntil 51 prosent av aksjene. Slik kan Bergen kommune tre ut av posisjonen som storeier på kinosiden og la en privat aktør overta driften i det som er blitt et konkurransemarked i kommunen», var begrunnelsen fra finansbyråd Jacob Mæhle (H). Fra før eier Odeon 49 prosent av aksjene.

Det lyder som et ekko av Oslos høyrebyråd som i 2012 solgte hovedstadens kommunale kinoer for over 800 millioner i dagens kroneverdi. Den gangen var årsaken en skrapet kommunekasse – det synes også å være motivet til dagens byråd i Bergen. Den gangen kom ikke et øre av salget kulturlivet til gode – det gikk i hovedsak til å finansiere en nedjustering av eiendomsskatten. Heller ikke i filmmiljøet i Bergen er det noen som tror at et salg vil tilfalle dem.

– Det vises til konkurransefrihet og nødvendigheten av et åpent marked, men det opplever jeg som vikarierende motiver, selv om det kanskje finnes et snev av ideologi i begrunnelsen. De vil selge fordi kommunen er i økonomiske problemer, og det vil bare gå til å dekke løpende utgifter. Her handler det altså om å skaffe seg kortsiktige inntekter, uten tanke for hvor mye man taper på lengre sikt, sier Maria Ekerhovd.

– Dårlig strategi

Ekerhovd er blant de som sto bak et innlegg i Bergens Tidene for to uker siden der det lokale filmmiljøet var avsender. «Bergen Kinos engasjement gjør at vi som lager film herfra, tør å ha enda høyere ambisjoner», heter det i innlegget. «Å selge kinoen vitner om lave ambisjoner for kulturbyen». Som produsent av kinosuksesser som Krigsseileren har Ekerhovd selv sett hvor viktig Bergen kino er for den lokale filmen – og omvendt.

– Krigsseileren var veldig god butikk for dem. De investerte også i dokumentaren Bergen – i all beskjedenhet. Den gjorde det kjempebra på kino og ville kanskje ikke fått kinooppsetning uten hjelp fra Bergen kino.

Hun opplever salgsargumentet som dårlig strategisk tenkning.

– Kinoen går jo kjempegodt. De solgte 49 % av kinoen til SF (Odeon) for ti år siden. Ifølge kinoen hadde de fått like mye avkastning på den perioden som de tjente på å selge den. Så de kunne sittet med 100 % og tjent akkurat det samme som de gjorde for å selge den gangen.

Kinoens betydning for det lokale filmmiljøet kan ikke overvurderes, mener hun. Den viser ekstra velvilje overfor å sette opp filmer med lokal forankring og er ifølge henne helt avgjørende for Bergen Internasjonale filmfestival (BIFF):

– Det betyr enormt mye å ha en kino som samarbeider så tett med oss. Det gavner ikke minst det lokale publikummet. Gjennom sitt eierskap i BIFF har kinoene vært med på å bygge opp en hjørnestein i filmlivet i Bergen. BIFF ville aldri sett dagens lys uten backing fra kinoen.

Privatisering = mer konkurranse?

Kristian Fyllingsnes er leder av BIFF. Han er også bekymret for planene om å selge til en privat aktør. Han har selv sett hvor avgjørende kinoen har vært for utviklingen av festivalen de 17 årene han har jobbet der.

– Det er klart at dette kan få store følger for BIFF. Vi ble jo opprettet av Bergens bystyre og er eid av kinoen. Eiertilskuddet er selvsagt viktig. Men kinoen bidrar også med tilgang til saler, personell, markedsføring, teknisk kompetanse, kiosker, billetter, sjekk osv. Hvis BIFF ikke hadde vært underlagt en kommunal eier, så ville jo det vært en betydelig kostnad som måtte dekkes inn på annet vis. 

Byrådens regnestykke er kortsiktig, mener Fyllingsnes.

– Kinoen har gått med overskudd de siste 15 årene. Det er jo ikke et underskuddsprosjekt, men midler som har vært med og bygget opp bransjen, og ved å selge så går kommunen glipp av fremtidige inntekter. Men et salg vil ikke bare være et økonomisk tap for byen. Det handler om mange års oppbygging av kompetanse rundt alle samarbeidene mellom kinoen, det lokale filmmiljøet og BIFF. Det foregår hele tiden en synergi mellom aktørene som alle tjener på. Vi risikerer å miste uvurderlig kompetanse i byen innenfor filmformidling. 

Han tror ikke en ytterligere privatisering av kinoen vil bidra til mer konkurranse i Bergen.

– Vi befinner oss i et konkurranseutsatt marked. Selv om vi har visninger i hele Bergen kommune og fylket, så er Bergen sentrum svært viktig for festivalen. Det er der størstedelen av publikummet ser filmene. Men om vi må forhandle med en aktør med monopol i sentrum, vil det bli utfordrende. Vi opplever allerede kapasitetsproblemer med å få plass til nok visninger for å dekke etterspørselen fra publikum, og det vil bli vanskelig å forsvare gratisvisninger for 28.000 skoleelever om vi må leie saler fra en ekstern aktør.

På tirsdag 19.november har bransjen i Bergen invitert til debattmøte i Bergen kino om planene. Byrådens forslag har møtt sterk motstand fra et knapt flertall i bystyret. SV har sågar tatt til orde for at kommunen skal kjøpe tilbake den eierandelen den solgte for ti år siden, og således bli heleier igjen. Men det er små marginer, påpeker Fyllingsnes. Det er ikke sikkert flertallet holder seg helt frem til vedtaket skal behandles av byrådet i Bergen. Han håper som resten av filmlivet at særlig politikerne, kulturinteresserte og byens innbyggere vil finne veien til Bergen Kino for å engasjere seg i en sak som har stor betydning for Bergens fremtidige kulturprofil.