Foto: Hisham Zamans «A Happy Day» er åpningsfilmen på BIFF.

Onsdag 18. oktober går Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) av den berømmelige stabelen. På dagtid arrangeres det syvende konventet for filmformidling, før festivalen åpnes med norgespremiere på Hisham Zamans nye spillefilm A Happy Day. 

I denne artikkelen skal vi ta for oss et nokså bredt utvalg av filmene som skal vises på BIFF, og nøyer oss derfor med å henvise til at programmet for formidlingskonventet er å finne på festivalens nettsider. 

Den norske åpningsfilmen, som hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto forrige måned og har ordinær kinopremiere førstkommende fredag, beskrives av BIFF som en «klok og underfundig film om tilhørighet, venting og kjærlighet». A Happy Day handler om tre tenåringer på et asylmottak i Nord-Norge som venter på å sendes ut av landet når de fyller 18, og gjør halvhjertede og lite vellykkede forsøk på å flykte. Men når en av dem forelsker seg i en opprørsk nykommer på mottaket, blir hverdagens deres snudd på hodet. Spillefilmen er produsert av Zaman selv for Snowfall Cinema, og han har også skrevet manuset. Norsk distributør er Ymer Media. 

Norske dokumentarer, serier og kortfilmer.

Som vanlig viser BIFF mye dokumentarfilm. Syv lange dokumentarer konkurrerer om prisen for beste norske dokumentar, der både debuterende og godt etablerte filmskapere er representert: Barn av stjerner av Aaslaug Vaa og Jørn Nyseth Ranum, Blokka av Aslaug Holm, Bunadsgeriljaen av Mari Nilsen Neira (co-regissert av Helen Komini Knudsen og Aslaug Holm), Mammaen i meg av Hilde Merete Haug, Ping Pong Family av Åsmund Hasli, Praying for Armageddon av Tonje Hessen Schei (co-regissert av Michael Rowley) og The Recovery Channel av Ellen Ugelstad. 

Andre norske langdokumentarer på programmet er An Indian Love Story av Frode Storaas og Dipesh Kharel, Eg har ord av Runar Gudnason, Renessanseprinsen av Emily Louisa Millan Eide og Baghdad on Fire av Karrar Al-Azzawi. 

Også et par norske TV-serier har fått plass på årets festivalprogram. BIFF viser de første episodene av portrettdokumentarserien Folkets konge og dramaserien Makta, om henholdsvis Kong Harald og Gro Harlem Brundtland. Under visningen av sistnevnte serie blir det samtale med produsent Camilla Brusdal og skuespillerne Trond Espen Seim og Øyvind Brandtzæg.

I tillegg viser BIFF en rekke kortfilmer, med konkurranseprogram for norsk kortfilm, kortdokumentar og musikkvideo, samt to programmer med regional kortfilm. I kortfilmkonkurransen kan man jo merke seg Eivind Landsviks Tits, som konkurrerte om Gullpalmen i kortfilmkategorien i Cannes tidligere i år. Blant de norske titlene på festivalen er dessuten Ane Hjort Guttus kinoaktuelle Voice.  

Mange Cannes-titler.

Årets filmfestival i Cannes viste seg å være en meget sterk utgave, og derfor er det vel naturlig – og ikke mindre gledelig – at svært mange titler herfra har fått plass på BIFF-menyen. Cannes-titler som får norsk førpremiere under BIFF er Justine Triets Gullpalme-vinner Fritt fall (med internasjonal tittel Anatomy of a Fall), Jonathan Glazers The Zone of Interest, som vant den nest gjeveste prisen Grand Prize, Todd Haynes’ May December, About Dry Grasses av Nuri Bilge Ceylan, Jeanne du Barry av Maïwenn, Monster av Hirokazu Koreeda, Vertshuset The Old Oak av Ken Loach, Club Zero av Jessica Hausner, The Sweet East av Sean Price Williams, How to Have Sex av Molly Manning Walker, Høstgule blader (Fallen Leaves) av Aki Kaurismäki og Wim Wenders’ Perfect Days.

Mange av disse titlene er allerede omtalt i vår Cannes-rapport fra drøyt halvveis ut i festivalen. Verdt å fremheve er imidlertid Wenders og Kaurismäkis spillefilmer, som ikke var vist ennå da rapporten ble skrevet, men som kan anses som sterke comeback for de to veteranene. Begge spillefilmene ble da også belønnet med priser i Cannes, henholdsvis prisen for beste mannlige skuespiller til Koji Yakusho for hovedrollen i Perfect Days og juryens pris til Høstgule blader. Wenders har i senere tid gjort seg vel så bemerket for sine dokumentarer, og BIFF viser i tillegg hans formsterke og betagende nye portrettdokumentar Anselm om kunstneren Anselm Kiefer. Også denne filmen ble vist i Cannes, og er for tiden månedens film på Cinemateket i Oslo. 

BIFF viser et enda større antall filmer fra Cannes som på nåværende tidspunkt ikke har norsk distributør, hvorav vi kun skal trekke fram et utvalg. Blant disse er italienske Alice Rohrwachers magisk-realistiske og gåtefulle La Chimera og franske Catherine Corsinis Homecoming (Le Retour), som er en velfortalt og engasjerende coming of age-fortelling om rasisme, tilhørighet og familiehemmeligheter. Meksikanske Amat Escalante tar for seg den ekstreme volden i hjemlandet med overraskende vrier i sin stilsikre flettverksfortelling Lost in the Night, mens amerikanske Weston Razoolis debut Riddle of Fire omtales av BIFF som en fremtidig kultfilm, med dataspillinspirert struktur og slektskap til og The Goonies og Stranger Things. 

Den fransk-belgiske spillefilmen The Animal Kingdom av Thomas Cailley har på sin side visse likhetstrekk med Léa Mysius’ The Five Devils, som vant prisen for beste film i Cinema Extraordinaire-programmet på BIFF i fjor, og er en vellaget, medrivende og forfriskende sjangerfilm. Omen av den belgisk-kongolesiske langfilmdebutanten Baloji er riktignok noe ujevn, men har mye særegenhet og vitner om en filmskaper verdt å følge med på. En annen spennende debutant med film fra Cannes er spanske Elena Martin, som er blant årets gjester på BIFF. I Creatura spiller hun selv hovedrollen, og forteller en både modig og annerledes historie om seksualitet og drifter fra et kvinnelig perspektiv. 

De beste fra Venezia.

BIFF skal også berømmes for å ha snappet opp noen av de beste filmene fra årets filmfestival i Venezia, til tross for at denne festivalen ble avsluttet mindre enn halvannen måned før BIFF åpner salene. Disse titlene inkluderer Yorgos Lanthimos’ burleske, fantasifulle og fabelaktige Gulløve-vinner Poor Things med Emma Stone i hovedrollen, Sofia Coppolas «return to form»-portrettfilm Priscilla om Priscilla Presley og danske Nikolaj Arcels svært solide 1700-tallsdrama Bastarden med Mads Mikkelsen i hovedrollen og Kristine Kujath Thorp i en sentral birolle. Alle tre kommer etter hvert i ordinær kinodistribusjon, og er omtalt i vår første rapport fra Biennalen. 

Fra Venezia-programmet har BIFF dessuten valgt ut Menus Plaisirs – Les Troisgros, der Frederick Wiseman følger en familieeid fransk gourmetrestaurant i dokumentarveteranens egen tradisjon for observerende og gjerne lange «institusjonsfilmer» – her med en spilletid på fire timer. Blant dokumentarer som har bemerket seg på de store festivalene skal også nevnes Adamant – hjerterom på Seinen (Sur L’adamant), regissert av franske Nicolas Philibert, som vant Gullbjørnen på årets Berlinale. Som den norske tittelen indikerer, er denne blant filmene med norsk kinodistribusjon som har førpremiere på BIFF.

I tillegg til de nevnte hovedprisvinnerne fra Cannes, Venezia og Berlin, viser BIFF vinneren av Gulleoparden på årets filmfestival i Locarno, den iranske filmskaperens Mantagheye Bohranis Critical Zone. Samt vinneren av hovedprisen Crystal Globe fra festivalen i Karlovy Vary, det mørke og kapitalismekritiske thrillerdramaet Blaga’s Lessions av bulgarske Stephan Komandarev. En annen tittel fra sistnevnte festival er den tsjekkiske spillefilmen We Have Never Been Modern, som benytter seg av et krimplott for å fortelle et drama om interseksualitet i Tsjekkoslovakia i tiden før andre verdenskrig. Både Blaga’s Lessions og We Have Never Been Modern er omtalt i vår rapport fra årets Karlovy Vary-festival.

Musikkdokumentarer og animert avslutning.

En film som har fått mye «buzz» etter den ble vist i Encounters-seksjonen på Berlinalen, der den vant juryens spesialpris, er spanske Lois Patiños hybridfilm Samsara – som beskrives av BIFF som en «mystisk og kontemplativ filmopplevelse i samme ånd som Apichatpong Weerasethakul». Blant filmene fra Berlin er også Past Lives (som riktignok hadde verdenspremiere på Sundance-festivalen i januar), som får førpremiere på BIFF. Celine Songs finstemte relasjonsdrama var blant de beste filmene Berlinalens hovedkonkurranse, men vant ingen pris på festivalen. Den er omtalt i vår rapport fra Berlinalen. 

I det omfattende dokumentarprogrammet er også flere musikkfilmer, som Pete Doherty: Stranger in My Own Skin, regissert av den britiske indie-artisten Dohertys kone Katia de Vidas, Scream of my Blood: A Gogol Bordello Story om nettopp bandet Gogol Bordello og Jørgen Leth og Andreas Koefoeds intime og sløye jazz-dokumentar Music for Black Pigeons. 

Årets «centerpiece» er spillefilmen All of Us Strangers, som er en overnaturlig og skeiv kjærlighetshistorie fra den britiske regissøren Andrew Haigh (Weekend, 45 år) med Andrew Scott og Paul Mescal i hovedrollene, og som foreløpig ikke synes å ha norsk distributør. Det har imidlertid den japanske animasjonsveteranen Hayao Miyazaki og Studio Ghiblis nye film The Boy and the Heron, som avslutter festivalen torsdag 26. oktober. Filmen vil ble lansert på kino rundt en måned senere av Arthaus med norsk tittel Gutten og hegren.

Den 24. utgaven av Bergen internasjonale filmfestival arrangeres i perioden 18-26. oktober. Se www.biff.no for komplett program og mer informasjon.