For Erik Poppe ble fortellingen om svenske utvandrere på 1800-tallet en slags samtidshistorie. Det falt ikke helt i god jord hos enkelte svenske kritikere. Her svarer Poppe på kritikken og forteller om noen av de mest dramatiske valgene på «Utvandrerne» - som å skyte uten kunstig lys og lansere en av filmversjonene i delvis svart-hvitt.
