– Jeg ønsket å kombinere ekstreme og tilsynelatende motstridende ytterpunkter, kunne regissør og manusforfatter Patrik Syversen fortelle Rushprints lesere om Demring, som fikk verdenspremiere på Fantastic Fest.
– Jeg ville lage en film som er vanskelig å definere. Selv setter jeg ofte pris på filmer som rommer mye, og klarer å omfavne ekstreme ytterpunkter. Filmer man kanskje ikke umiddelbart blir klok på, som kanskje til og med frustrerer oss, men som aktivt tvinger oss til å forholde oss til dem. Det er ofte da vi tar dem med oss videre.
Demring ble ikke overraskende den av de norske kinofilmene som polariserte publikum mest. Og det var hele veien intensjonen. Likevel ga det god uttelling hos årets Amandajury – filmen har fått fire nominasjoner: Michelle Johansson og Jim Udenberg for beste maske/sminkedesign, Andreas Johannessen for beste foto, Marte Magnusdotter Solem for beste birolle og Kathrine Thorborg Johansen for beste hovedrolle. At filmen har fått to skuespillernominasjoner er ikke tilfeldig: Demring er en ensemblefilm, et kammerspill, selv om den i løpet av filmen plasserer armer og bein i flere sjangre.
– For meg løsner mye når jeg skriver for spesifikke skuespillere, fortalte Syversen. – Ikke minst var det fint å ha noen konkret i tankene for en film som dette, som krever en slags satt dynamikk mellom karakterene. Mye av fortiden deres kommer fram i hvordan de forholder seg til hverandre fysisk, og tryggheten de har på hverandre.
Agnes mot verden var heller ikke en film som gjorde det enkelte for seg, men som fikk betalt for strevet.
– Dette er et prosjekt som er laget nesten uten penger i det hele tatt. Filmen hadde en ramme på null kroner og er drevet på rent engasjement og en god porsjon fandenivoldskhet. Jeg har veldig respekt for folk som tør å ta en risiko, og som ikke gir seg, fortalte hovedrollehaver Marie Blokhus da filmen ble presentert første gangen.
Regissør David B. Berget kunne bekrefte overfor VG at filmen ble laget for en slikk og ingenting.
– Vi har fått litt utviklingsmidler av NFI og Oslo Filmfond, men selve produksjonen er gjort ved at min medprodusent Annie Feldsott, som også er min kone, og jeg refinansierte huset, opplyser Berget.
Gamblingen har betalt seg, i hvert fall i kunstnerisk forstand. Krikerne fremhevet særlig skuespillerprestasjonene til Blokhus og Nader Khademi. Kjemien mellom dem er filmens fremste kvalitet.
Khademi skinner, skrev VGs anmelder, «med hjelp fra et manus som har holdt dørene vidåpne for improvisasjon og annen øyeblikkskunst. Men det er Blokhus som er den virkelige åpenbaringen. Dypt menneskelig, med et flakkende, forvirret blikk som evner å kommunisere noe om det enorme fallet hun har vært utsatt for. Det er et nydelig stykke skuespill».
Filmen fikk æren av å åpne den nystartede Stavanger filmfestival og gikk heller ikke så verste på kino med rundt 15 000 besøkende etter én måned. Filmen er nominert i følgende kategorier: Beste lyddesign for Nils Viken, beste filmmanus for David B. Berget og Stephen Uhlander og beste skuespiller i en hovedrolle for Marie Blokhus.