«Jeg savner den fysiske følelsen av å feire filmen.»

«Jeg savner den fysiske følelsen av å feire filmen.»

Vi har tatt en prat med fire sentrale stemmer under årets utgave av Kortfilmfestivalen: Julie Skaufel, Egil Pedersen, Irasj Asanti og Ina Lerner Grevstad. Hva slags filmer har de laget? Hva savner de mest med det fysiske festivalformatet?

Vi nærmer oss midten av juni og Kortfilmfestivalen står for tur. Heller ikke i år kan bransjen samles på Hestetorget eller Apothekergaarden i Grimstad for å diskutere filmprogrammet og andre viktige saker. Imidlertid blir det satt opp noen lokale festivalvisninger på utvalgte filmarenaer rundt i landet, og programmet er naturligvis tilgjengelig digitalt.

Også i år har Rushprint grepet fatt i noen av årets mest spennende navn fra festivalprogrammet, og stilt dem noen spørsmål.


JULIE SKAUFEL

Skaufel har regissert kortfilmen Hvorfor er du svart?, som hun har skrevet sammen med Hamza Kader. Filmen handler om somaliske Isak, som er i midten av tyveårene og jobber på et pleiehjem. Her møter han 92-årige Ingunn som har demens, og under deres første møte spør hun: Hvorfor er du svart? Gjennom dette absurde og brutale spørsmålet tar et vennskap form.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– For å få en annen opplevelse av hvordan rasisme kan kjennes, oppfattes og bearbeides. Og fordi Hamza Kader har skrevet en monolog som får deg både til å le og få litt vondt i magen. Dessuten er han aldeles nydelig på skjermen!

Hva liker du selv best med filmen din?

– For det første, at tematikken rundt rasisme behandles med en slags letthet. Jeg ønsker som filmskaper å ta tak i vanskelige og tunge tema med en slags «feelgood»-mentalitet. Dette fordi jeg selv ofte blir mer preget av såkalte «lette» filmer som likevel går dypt ned i vanskelige emner. Du aner på mange måter fred og ingen fare, før knyttneven treffer magen din. Om man smører for tykt på, så distanserer jeg meg ofte som seer. Jeg synes vi har fått til akkurat det i filmen vår!

– Et annet aspekt som jeg er megafornøyd med er at jeg har funnet et lite team som jeg vil jobbe med videre. Filmen startet som en slags forskning i hvorvidt Hamza Kader (skuespiller), Io Sivertsen (foto og klipp) og jeg selv kunne jobbe sammen. Som en lakmustest til når vi skal utvikle denne historien til et lengre og mer dyptgående format. Og det har vært veldig fruktbart. Jeg blir så glad når jeg finner folk jeg får lyst til å jobbe mer med!

Hamza Kader i «Hvorfor er du svart?»

Hva annet gleder du deg til å se?

– ALT! Det er et veldig spennende program i år, og jeg klarer ikke helt å skille ut noen spesifikke filmer. Men det blir ekstra spennende å følge filmene som er satt i samme visningsgruppe som Hvorfor er du svart.

Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

– Det sosiale, uten tvil. Det sosiale er så viktig for å bygge opp en bransje som vår. Ikke bare under Grimstad, men ellers også. Flere av mine prosjekter og kontakter er ting som er oppstått i slike sosiale settinger. Nå er det så sjelden man får møtt hverandre. Jeg savner kurs og samlinger, festivaler og fester. Jeg blir alltid inspirert av andre og det kjennes som det mangler noe når man ikke får den inputen.


Hvorfor er du svart?: Regi: Julie Skaufel / Foto: Io Sivertsen / Klipp: Io Sivertsen / Manus: Julie Skaufel, Hamza Kader / Lyd: Jakob Bechman, Vilde Tiller Hagestande / Musikk: Kjartan Gulliksen / 1st AD: Marthe Feiring / B-Photo: Birk Rønningsbakken Groven / Med: Hamza Kader / Produsent: Katharina Gellein Viken, Julie Skaufel, Io Sivertsen


EGIL PEDERSEN

Pedersen er i år representert på Kortfilmfestivalen med filmen Koftepolitiet som han har skrevet og regissert. Den handler om tre samiske menn reiser til Oslo. Én av dem er iført en gákti, den tradisjonelle samiske kofta, for å tiltrekke kvinner. Den andre mener dette er uetisk, mens den tredje er bitter over at han ikke har samme effekt når han bærer den. En politisk identitetssatire om hvordan vi, både Sámi og majoritetsbefolkningen, bevisst og ubevisst definerer den rette måten å være samisk på.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– Koftepolitiet er en kortfilm om identitetspolitikk fortalt fra et samisk perspektiv. Den er fortalt med mye humor og jeg tror den har noen nye og interessante perspektiver. Jeg føler at vi treffer noe i vår samtid med filmen. Den skildrer hvordan både samer og majoritetsbefolkning ønsker å definere den rette måten å være same på, og filmen vil være relevant for alle som ønsker å møte minoriteter på «den rette måten».

Hva liker du selv best med filmen din?

– At jeg opplever å ha landet i en kunstnerisk retning der jeg ønsker å være. Der jeg forteller om vår samtid med humor og smarthet, ingen beskjedenhet her altså, om det er greit. Der jeg tidligere har ønsket å teste og eksperimentere i mange forskjellige retninger, har jeg nå skrevet og regissert en kortfilm som jeg selv ville likt å se på en festival. Og det håper og tror jeg at også publikum vil merke.

Koftepolitiet

Hva annet gleder du deg til å se?

– En av de store inspirasjonene for å gå i en mer humoristisk retning, fikk jeg for noen år siden etter at jeg så Gunhild Engers Prematur og Komitéen. Blandingen av humor, smarthet, samtidssatire, og en sårbarhet hos karakterene i disse filmene vekket noe i meg. Mye av dette vil jeg også jobbe med, men på min egen måte. Derfor gleder jeg meg veldig til å se hennes siste film, Play Schengen. Og jeg håper at vi snart får se hennes sære univers i en spillefilm.

Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

– Det jeg savner mest med fysiske festivaler, er følelsen av at vi feirer filmen. Mange mennesker, fulle saler, respons fra publikum og det sosiale etter visningene. Jeg håper vi snart er tilbake til en hverdag med fysiske møter.



INA LERNER GREVSTAD

Grevstad stiller i år med filmen Ungene, som hun har skrevet og regissert. Filmen handler om en 12 år gammel gutt som er alene med ansvaret for sine yngre søsken. Alene i flere dager begynner usikkerheten hans å gå over i desperasjon og frykt. En ny følelse av maskulinitet slippes løs når han finner en pistol, noe som leder ham inn i et destruktivt spor.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– Det håper jeg det er andre som har sett den kan si noe om, det er vanskelig å vite hva andre føler i møte med filmen. Du bør se den hvis du vil se en ung gutts lengsel etter å få tilbake kontrollen, etter at han blir forlatt. Hvordan angsten han undertrykker gjør han ambivalent med tanke på hvordan han skal klare å gjenvinne den.

Hva liker du selv best med filmen din?

– Jeg er veldig glad den i transformasjonen som hovedkarakteren, spilt av Ola, gjennomgår. Denne transformasjonen kommer mest fram i både det visuelle og i lydbildet fra marerittet i filmen, og i bildet der søsknene sitter på terrassen.

Ungene

Hva annet gleder du deg til å se?

– Det ser ut som det er et veldig sterkt program i år, og jeg gleder meg til flere av de andre kortfilmene! Ingen nevnt, ingen glemt! Jeg tenker bare å se igjennom flest mulig av alle kortfilmprogrammene, både det norske og det internasjonale.

Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

– Festivaler som et samlingspunkt, mingling og prat med andre filmskapere, og se kortfilm på kino! Det savner jeg veldig! Så jeg håper det kommer fysiske festivaler opp og går snart igjen. Det eneste positive med digitalt, er at du kan delta på flere festivaler og se filmer, som man ellers ikke hadde fått til å reise til.



IRASJ ASANTI

Asanti har hatt regi og er én av tre manusforfattere på kortilmen Sand, som handler om 9-åringen Aso og familien hans. De lever i en fattig by i nord-Irak. Landet er under angrep av IS og hverdagslivet preges av vold og drap. Når Aso og søsteren blir forlatt av moren som går inn i militæret, legger de to barna ut på en tøff reise gjennom ørkenen for å finne en flyktningeleir. Vi følger flukten gjennom barnas øyne.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– Det er en sterk og viktig film, som er basert på sanne hendelser. Vi må ikke glemme de uskyldige barna som opplever å flykte fra krig hver dag, selv om det stilner i media.

Hva liker du selv best med filmen din?

– Det jeg liker best er at den er veldig nærme virkeligheten. Vi filmet i Irak og besøkte flyktningleire der, jeg sov i leiren under hele opptaksperioden. Der fikk jeg snakket med alle disse fantastiske menneskene som hadde mistet sine hjem og mange familiemedlemmer. Også har jeg vært så heldig å fått jobbet med to av Norges dyktigste, nemlig fotograf Kjell Vassdal og klipper Inge-Lise Langfeldt.

Sand

Hva annet gleder du deg til å se?

– Jeg gleder meg til å se alt mulig, jeg liker å bli overrasket av film.

 Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

­– Det jeg savner med filmfestivaler er minglingen. Bli kjent med andre i bransjen. Se og høre reaksjonene til folk. Føle stemningen i Grimstad en sommerkveld med masse folk som liker det samme som meg.

– Jeg sitter dessuten i juryen for internasjonal kortfilm i år, så det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne ha gitt ut prisen for beste internasjonale kortfilm fysisk.



Den digitale utgaven av den 44. Kortfilmfestivalen varer fra 9. til 20. juni. Se kortfilmfestivalen.no.


 

«Jeg savner den fysiske følelsen av å feire filmen.»

«Jeg savner den fysiske følelsen av å feire filmen.»

Vi har tatt en prat med fire sentrale stemmer under årets utgave av Kortfilmfestivalen: Julie Skaufel, Egil Pedersen, Irasj Asanti og Ina Lerner Grevstad. Hva slags filmer har de laget? Hva savner de mest med det fysiske festivalformatet?

Vi nærmer oss midten av juni og Kortfilmfestivalen står for tur. Heller ikke i år kan bransjen samles på Hestetorget eller Apothekergaarden i Grimstad for å diskutere filmprogrammet og andre viktige saker. Imidlertid blir det satt opp noen lokale festivalvisninger på utvalgte filmarenaer rundt i landet, og programmet er naturligvis tilgjengelig digitalt.

Også i år har Rushprint grepet fatt i noen av årets mest spennende navn fra festivalprogrammet, og stilt dem noen spørsmål.


JULIE SKAUFEL

Skaufel har regissert kortfilmen Hvorfor er du svart?, som hun har skrevet sammen med Hamza Kader. Filmen handler om somaliske Isak, som er i midten av tyveårene og jobber på et pleiehjem. Her møter han 92-årige Ingunn som har demens, og under deres første møte spør hun: Hvorfor er du svart? Gjennom dette absurde og brutale spørsmålet tar et vennskap form.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– For å få en annen opplevelse av hvordan rasisme kan kjennes, oppfattes og bearbeides. Og fordi Hamza Kader har skrevet en monolog som får deg både til å le og få litt vondt i magen. Dessuten er han aldeles nydelig på skjermen!

Hva liker du selv best med filmen din?

– For det første, at tematikken rundt rasisme behandles med en slags letthet. Jeg ønsker som filmskaper å ta tak i vanskelige og tunge tema med en slags «feelgood»-mentalitet. Dette fordi jeg selv ofte blir mer preget av såkalte «lette» filmer som likevel går dypt ned i vanskelige emner. Du aner på mange måter fred og ingen fare, før knyttneven treffer magen din. Om man smører for tykt på, så distanserer jeg meg ofte som seer. Jeg synes vi har fått til akkurat det i filmen vår!

– Et annet aspekt som jeg er megafornøyd med er at jeg har funnet et lite team som jeg vil jobbe med videre. Filmen startet som en slags forskning i hvorvidt Hamza Kader (skuespiller), Io Sivertsen (foto og klipp) og jeg selv kunne jobbe sammen. Som en lakmustest til når vi skal utvikle denne historien til et lengre og mer dyptgående format. Og det har vært veldig fruktbart. Jeg blir så glad når jeg finner folk jeg får lyst til å jobbe mer med!

Hamza Kader i «Hvorfor er du svart?»

Hva annet gleder du deg til å se?

– ALT! Det er et veldig spennende program i år, og jeg klarer ikke helt å skille ut noen spesifikke filmer. Men det blir ekstra spennende å følge filmene som er satt i samme visningsgruppe som Hvorfor er du svart.

Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

– Det sosiale, uten tvil. Det sosiale er så viktig for å bygge opp en bransje som vår. Ikke bare under Grimstad, men ellers også. Flere av mine prosjekter og kontakter er ting som er oppstått i slike sosiale settinger. Nå er det så sjelden man får møtt hverandre. Jeg savner kurs og samlinger, festivaler og fester. Jeg blir alltid inspirert av andre og det kjennes som det mangler noe når man ikke får den inputen.


Hvorfor er du svart?: Regi: Julie Skaufel / Foto: Io Sivertsen / Klipp: Io Sivertsen / Manus: Julie Skaufel, Hamza Kader / Lyd: Jakob Bechman, Vilde Tiller Hagestande / Musikk: Kjartan Gulliksen / 1st AD: Marthe Feiring / B-Photo: Birk Rønningsbakken Groven / Med: Hamza Kader / Produsent: Katharina Gellein Viken, Julie Skaufel, Io Sivertsen


EGIL PEDERSEN

Pedersen er i år representert på Kortfilmfestivalen med filmen Koftepolitiet som han har skrevet og regissert. Den handler om tre samiske menn reiser til Oslo. Én av dem er iført en gákti, den tradisjonelle samiske kofta, for å tiltrekke kvinner. Den andre mener dette er uetisk, mens den tredje er bitter over at han ikke har samme effekt når han bærer den. En politisk identitetssatire om hvordan vi, både Sámi og majoritetsbefolkningen, bevisst og ubevisst definerer den rette måten å være samisk på.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– Koftepolitiet er en kortfilm om identitetspolitikk fortalt fra et samisk perspektiv. Den er fortalt med mye humor og jeg tror den har noen nye og interessante perspektiver. Jeg føler at vi treffer noe i vår samtid med filmen. Den skildrer hvordan både samer og majoritetsbefolkning ønsker å definere den rette måten å være same på, og filmen vil være relevant for alle som ønsker å møte minoriteter på «den rette måten».

Hva liker du selv best med filmen din?

– At jeg opplever å ha landet i en kunstnerisk retning der jeg ønsker å være. Der jeg forteller om vår samtid med humor og smarthet, ingen beskjedenhet her altså, om det er greit. Der jeg tidligere har ønsket å teste og eksperimentere i mange forskjellige retninger, har jeg nå skrevet og regissert en kortfilm som jeg selv ville likt å se på en festival. Og det håper og tror jeg at også publikum vil merke.

Koftepolitiet

Hva annet gleder du deg til å se?

– En av de store inspirasjonene for å gå i en mer humoristisk retning, fikk jeg for noen år siden etter at jeg så Gunhild Engers Prematur og Komitéen. Blandingen av humor, smarthet, samtidssatire, og en sårbarhet hos karakterene i disse filmene vekket noe i meg. Mye av dette vil jeg også jobbe med, men på min egen måte. Derfor gleder jeg meg veldig til å se hennes siste film, Play Schengen. Og jeg håper at vi snart får se hennes sære univers i en spillefilm.

Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

– Det jeg savner mest med fysiske festivaler, er følelsen av at vi feirer filmen. Mange mennesker, fulle saler, respons fra publikum og det sosiale etter visningene. Jeg håper vi snart er tilbake til en hverdag med fysiske møter.



INA LERNER GREVSTAD

Grevstad stiller i år med filmen Ungene, som hun har skrevet og regissert. Filmen handler om en 12 år gammel gutt som er alene med ansvaret for sine yngre søsken. Alene i flere dager begynner usikkerheten hans å gå over i desperasjon og frykt. En ny følelse av maskulinitet slippes løs når han finner en pistol, noe som leder ham inn i et destruktivt spor.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– Det håper jeg det er andre som har sett den kan si noe om, det er vanskelig å vite hva andre føler i møte med filmen. Du bør se den hvis du vil se en ung gutts lengsel etter å få tilbake kontrollen, etter at han blir forlatt. Hvordan angsten han undertrykker gjør han ambivalent med tanke på hvordan han skal klare å gjenvinne den.

Hva liker du selv best med filmen din?

– Jeg er veldig glad den i transformasjonen som hovedkarakteren, spilt av Ola, gjennomgår. Denne transformasjonen kommer mest fram i både det visuelle og i lydbildet fra marerittet i filmen, og i bildet der søsknene sitter på terrassen.

Ungene

Hva annet gleder du deg til å se?

– Det ser ut som det er et veldig sterkt program i år, og jeg gleder meg til flere av de andre kortfilmene! Ingen nevnt, ingen glemt! Jeg tenker bare å se igjennom flest mulig av alle kortfilmprogrammene, både det norske og det internasjonale.

Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

– Festivaler som et samlingspunkt, mingling og prat med andre filmskapere, og se kortfilm på kino! Det savner jeg veldig! Så jeg håper det kommer fysiske festivaler opp og går snart igjen. Det eneste positive med digitalt, er at du kan delta på flere festivaler og se filmer, som man ellers ikke hadde fått til å reise til.



IRASJ ASANTI

Asanti har hatt regi og er én av tre manusforfattere på kortilmen Sand, som handler om 9-åringen Aso og familien hans. De lever i en fattig by i nord-Irak. Landet er under angrep av IS og hverdagslivet preges av vold og drap. Når Aso og søsteren blir forlatt av moren som går inn i militæret, legger de to barna ut på en tøff reise gjennom ørkenen for å finne en flyktningeleir. Vi følger flukten gjennom barnas øyne.

Hvorfor skal vi se akkurat din film på Kortfilmfestivalen i år?

– Det er en sterk og viktig film, som er basert på sanne hendelser. Vi må ikke glemme de uskyldige barna som opplever å flykte fra krig hver dag, selv om det stilner i media.

Hva liker du selv best med filmen din?

– Det jeg liker best er at den er veldig nærme virkeligheten. Vi filmet i Irak og besøkte flyktningleire der, jeg sov i leiren under hele opptaksperioden. Der fikk jeg snakket med alle disse fantastiske menneskene som hadde mistet sine hjem og mange familiemedlemmer. Også har jeg vært så heldig å fått jobbet med to av Norges dyktigste, nemlig fotograf Kjell Vassdal og klipper Inge-Lise Langfeldt.

Sand

Hva annet gleder du deg til å se?

– Jeg gleder meg til å se alt mulig, jeg liker å bli overrasket av film.

 Hva savner du aller mest med fysiske filmfestivaler (Grimstad eller andre)?

­– Det jeg savner med filmfestivaler er minglingen. Bli kjent med andre i bransjen. Se og høre reaksjonene til folk. Føle stemningen i Grimstad en sommerkveld med masse folk som liker det samme som meg.

– Jeg sitter dessuten i juryen for internasjonal kortfilm i år, så det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne ha gitt ut prisen for beste internasjonale kortfilm fysisk.



Den digitale utgaven av den 44. Kortfilmfestivalen varer fra 9. til 20. juni. Se kortfilmfestivalen.no.


 

MENY