Virke er kritisk til Medieklagenemndas tolkning

Virke er kritisk til Medieklagenemndas tolkning

Virke Produsentforeningen er kritisk til Medieklagenemndas tolkning av forskriftene om produksjonstilskudd i kjølvannet av Beforeigners-saken. «Medieklagenemnda går langt i å definere en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i.»

Foto fra Beforeigners

Statlig støtte til filmproduksjon skal gå til uavhengige produsenter og ikke til store globale tv-kanaler og strømmeselskaper som krever alle rettigheter til en produksjon, skriver Virke Produsentforeningen i kommentaren som ble oversendt KUD og NFI i helgen. Innspillet kommer i kjølvannet av den såkalte Beforeigners-saken, der NFI ikke fikk medhold av Medieklagenemnda til å trekke tilbake tilskuddet til Beforeigners.

Produsenten Rubicon hadde fått produksjonstilskudd på 9,5 millioner kroner fra NFI etter kunstnerisk vurdering. Men så snudde NFI og besluttet å ikke utbetale tilskuddet. Begrunnelsen var at NFI anså HBO som eier av rettighetene til produksjonen, ikke Rubicon.

Selv om Virke ikke går inn på den konkrete saken i sin kommentar, frykter foreningen for konsekvensene av Medieklagenemndas tolkning:

«Medieklagenemnda går langt i å definere en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i, og som vil gi store ringvirkninger framover», heter det i skrivet.

Her er hele kommentaren fra Virke Produsentforeningen:

«Kommentar til Medieklagenemndas tolkning av forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon

Norske film- og tv-produsenter opplever økende pågang fra utenlandskeide strømmeplattformer som ønsker å sikre seg rettigheter til å publisere norskprodusert innhold. Virke Produsentforeningen ønsker denne utviklingen velkommen, men ser samtidig at nye måter å finansiere innholdsproduksjon på kan forrykke eierskapet til produksjonene på en ufordelaktig måte for produsentene.

Vi er positive til at internasjonale strømmeaktører i større grad viser interesse for å finansiere og kjøpe norske produksjoner. Dette kan gi gode inntektsmuligheter for norske produsenter, og sørge for at norske filmer og tv-serier får en større utbredelse internasjonalt.

Men rent filmpolitisk er det problematisk å akseptere at midler tildelt over et norsk kulturbudsjett skal gå til å finansiere innhold hvor for eksempel amerikanske selskaper bestemmer og eier historiene som skal lages om og for Norge.

Vi tar heller ikke stilling til selve vedtaket som nå er gjort, men vi opplever at Medieklagenemnda går langt i å definerer en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i, og som vil gi store ringvirkninger framover. Forskriften åpner kanskje for tolkning, men vi mener konsekvensene her må bedre fram i lyset. Det er forskjell på å være produsent med rettigheter i behold, og å være produsent der det er inngått en all rights-deal med en strømmeaktør.

Det er viktig for norske produsenter at vi har et regelverk som bidrar til å sikre at rettigheter kan forbli på norske uavhengige produsenters hender. Vi legger til grunn at det ikke er forskriftens intensjon at filmfondets midler skal tildeles norske produksjoner der rettighetene kontrolleres av utenlandske strømmeselskaper. Det har vært en forutsetning, i Norge og ellers i Europa, at statlig støtte til filmproduksjon skal gå til uavhengige produsenter og ikke til store globale tv-kanaler og strømmeselskaper som krever alle rettigheter til en produksjon.

Når NFI endrer forskriften, bør det presiseres at eierskapet til produksjoner det gis tilskudd til skal forbli hos produsent, for eksempel ved å forbli en del av produksjonsselskapets katalog. Dette vil styrke produksjonsselskapenes forhandlingsmakt overfor strømmeaktørene, samtidig som det bidrar til at økonomien i selskapet sikres på lengre sikt ved at rettigheter forblir hos produsent. Med andre ord et avgjørende grep for å bidra til det mest sentrale av de filmpolitiske målene: en solid filmbransje med god økonomi.»

Relaterte saker:

Skal staten støtte strømmeproduksjoner?

Strømmetjenestene er kommet for å bli

Det er en krig om sjelen vår, kulturminister

Virke er kritisk til Medieklagenemndas tolkning

Virke er kritisk til Medieklagenemndas tolkning

Virke Produsentforeningen er kritisk til Medieklagenemndas tolkning av forskriftene om produksjonstilskudd i kjølvannet av Beforeigners-saken. «Medieklagenemnda går langt i å definere en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i.»

Foto fra Beforeigners

Statlig støtte til filmproduksjon skal gå til uavhengige produsenter og ikke til store globale tv-kanaler og strømmeselskaper som krever alle rettigheter til en produksjon, skriver Virke Produsentforeningen i kommentaren som ble oversendt KUD og NFI i helgen. Innspillet kommer i kjølvannet av den såkalte Beforeigners-saken, der NFI ikke fikk medhold av Medieklagenemnda til å trekke tilbake tilskuddet til Beforeigners.

Produsenten Rubicon hadde fått produksjonstilskudd på 9,5 millioner kroner fra NFI etter kunstnerisk vurdering. Men så snudde NFI og besluttet å ikke utbetale tilskuddet. Begrunnelsen var at NFI anså HBO som eier av rettighetene til produksjonen, ikke Rubicon.

Selv om Virke ikke går inn på den konkrete saken i sin kommentar, frykter foreningen for konsekvensene av Medieklagenemndas tolkning:

«Medieklagenemnda går langt i å definere en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i, og som vil gi store ringvirkninger framover», heter det i skrivet.

Her er hele kommentaren fra Virke Produsentforeningen:

«Kommentar til Medieklagenemndas tolkning av forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon

Norske film- og tv-produsenter opplever økende pågang fra utenlandskeide strømmeplattformer som ønsker å sikre seg rettigheter til å publisere norskprodusert innhold. Virke Produsentforeningen ønsker denne utviklingen velkommen, men ser samtidig at nye måter å finansiere innholdsproduksjon på kan forrykke eierskapet til produksjonene på en ufordelaktig måte for produsentene.

Vi er positive til at internasjonale strømmeaktører i større grad viser interesse for å finansiere og kjøpe norske produksjoner. Dette kan gi gode inntektsmuligheter for norske produsenter, og sørge for at norske filmer og tv-serier får en større utbredelse internasjonalt.

Men rent filmpolitisk er det problematisk å akseptere at midler tildelt over et norsk kulturbudsjett skal gå til å finansiere innhold hvor for eksempel amerikanske selskaper bestemmer og eier historiene som skal lages om og for Norge.

Vi tar heller ikke stilling til selve vedtaket som nå er gjort, men vi opplever at Medieklagenemnda går langt i å definerer en filmfaglig virkelighet som produsentene ikke kjenner seg igjen i, og som vil gi store ringvirkninger framover. Forskriften åpner kanskje for tolkning, men vi mener konsekvensene her må bedre fram i lyset. Det er forskjell på å være produsent med rettigheter i behold, og å være produsent der det er inngått en all rights-deal med en strømmeaktør.

Det er viktig for norske produsenter at vi har et regelverk som bidrar til å sikre at rettigheter kan forbli på norske uavhengige produsenters hender. Vi legger til grunn at det ikke er forskriftens intensjon at filmfondets midler skal tildeles norske produksjoner der rettighetene kontrolleres av utenlandske strømmeselskaper. Det har vært en forutsetning, i Norge og ellers i Europa, at statlig støtte til filmproduksjon skal gå til uavhengige produsenter og ikke til store globale tv-kanaler og strømmeselskaper som krever alle rettigheter til en produksjon.

Når NFI endrer forskriften, bør det presiseres at eierskapet til produksjoner det gis tilskudd til skal forbli hos produsent, for eksempel ved å forbli en del av produksjonsselskapets katalog. Dette vil styrke produksjonsselskapenes forhandlingsmakt overfor strømmeaktørene, samtidig som det bidrar til at økonomien i selskapet sikres på lengre sikt ved at rettigheter forblir hos produsent. Med andre ord et avgjørende grep for å bidra til det mest sentrale av de filmpolitiske målene: en solid filmbransje med god økonomi.»

Relaterte saker:

Skal staten støtte strømmeproduksjoner?

Strømmetjenestene er kommet for å bli

Det er en krig om sjelen vår, kulturminister

MENY