– Vi må utfordre suksesskriteriene

– Vi må utfordre suksesskriteriene

– Det er urettferdig å bruke tradisjonelle seertall som eneste suksesskriterier for de nye seriene, mener Vilde Schanke Sundet som har forsket på «den andre bølgen» med nettdramaer i sanntid. Her forteller hun blant annet om relasjonen mellom fansen og serieskaperne som er så viktig for dette formatet.

Norsk tv-drama er inne i en gullalder. Mye av suksessen kom med gjennombruddet for nettdrama i sanntid, med SKAM som det mest spektakulære eksemplet. Tv-forsker ved Høgskolen Innlandet, Vilde Schanke Sundet, er opptatt av hvilke mekanismer som er i spill i dette formatet. Gjennom sitt forskningsprosjekt har hun fulgt produksjonen av nettdramaet Blank (NRK) og studert fankulturen rundt flere nettdrama-serier. Hun belyser flere måter å måle suksess på, enn høye seertall.

Hvordan vil du definere et nettdrama i sanntid?

– Nettdrama er karakterdrevet drama som er fortalt daglig, på nett og i sanntid, typisk ved å kombinere videoklipp, tekstmeldinger og sosiale medier. At det foregår i sanntid, betyr at handlingen i seriene foregår tidsmessig parallelt med våre liv – er det 17. mai hos oss, vil det også være det i seriene. Nye klipp blir publisert når det skjer noe vesentlig i hovedpersonens liv, som betyr at seriene er uforutsigbare; som seer vet man aldri når et nytt klipp kommer og må hele tiden følge med. Sanntidsdramaene er utviklet i NRK Super og har tradisjon for å være rettet mot spesifikke målgrupper. Redaksjonene gjør omfattende research i forkant, både for å speile målgruppa autentisk, men også for å kunne identifisere hvilke behov de har, og så bygger man drama rundt det. Målet er å gjøre seriene så relevante og realistiske at seeren trekkes inn i dem «som om de skulle vært på ekte» og daglig lurer på hva som skjer med karakterene. I tillegg inviterer seriene aktivt seerne til dialog, blant annet ved å tilrettelegge for likes og kommentarer på sine nettsider.

Du har valgt å forske på nettdrama, hva fikk deg til å velge dette?

– Det kjedelige og formelle svaret er at jeg holdt på med et forskningsprosjekt om endringer i tv-bransjen og nye måter å fortelle historier på, og da passet nettdrama perfekt som case. SKAM illustrerte alle de tingene jeg var nysgjerrig på. Det uformelle svaret er at jeg begynte å se på nettdrama og ble helt forelsket i konseptet.

Din forskning går i dybden av ulemper og fordeler ved sanntidsnettdrama, med fokus på «den andre bølgen nettdrama», de som kom etter SKAM. De har andre utfordringer, mener du?

–  Den første bølgen med sanntidsdrama, Sara, Mia og Jenter (alle NRK) var enorme suksesser i sin målgruppe – 12 år gamle jenter – men ble lite kjent utenfor målgruppa. De var «hemmelige» suksesshistorier. De ble sett og elsket av målgruppa, men gikk under radaren for voksne, journalister og forskere. SKAM er det første nettdramaet som gikk utenfor sin målgruppe og ble kjente av «alle» i Norge. Serien ble hyllet av Helseministeren, Kripos og Kongen, mer kjent blir du ikke. I sesong 3 spredte også serien seg globalt.

Hvilke serier består «den andre bølgen» av?

– Flere serier som Hvor er Thea, Blank, LikMeg og Lovleg danner «den andre bølge», men også serier som En natt og 17 låner fortellergrep fra sanntidsdrama. I tillegg kommer de internasjonale SKAM-remakes, der SKAM Austin er den mest kjente, som alle er nettdrama selv om historiene er kjente.

Hvorfor er denne «andre bølgen» interessant?

– Jeg er interessert i hvordan det er å komme etter en global supersuksess som SKAM – kanskje NRKs største dramasuksess noen sinne. Hvordan er det å hoppe etter Wirkola? Kan man gjenta suksessen? Makter man å være innovativ? Og hva tenker publikum? Blir de med på leken en gang til eller var SKAM en engangshendelse?

Hva fant du ut?

– Det er mulig å lage nye og engasjerende historier ved å bruke sanntidsformatet, men jeg tror aldri det vil bli like stort som SKAM. Selv om vi hadde hatt nesten ti år med nettdrama før SKAM, representerte SKAM for de aller fleste det første møte med nettdrama. Det var helt nytt og helt unikt. I dag kjenner publikum formatet – det i seg selv oppleves ikke lenger som nytt – og de har andre forventninger i møte med seriene.

Du gikk tett inn i fanuniversene…

– Mange tv-serier har fans, men det er ikke så ofte norske serier får fans eller at fanfelleskapene blir så store og sterke som særlig SKAM-fansen er. Både Sara, Mia og Jenter har hatt fans som har vært veldig glade i seriene, som har vært aktive på nettsidene og som har utviklet en distinkt dialog med produksjonene.

SKAM arvet på mange måter denne deltakelseskulturen, men målgruppa var eldre og SKAM appellerte også utenfor målgruppa. SKAM fikk mange fans som aldri hadde vært fans før. De oppdaget, kanskje for første gang, hvor gøy, sosialt, kreativt og lærerikt det kan være å gå i dybden av en tv-serie og hvor mye man kan hente ut i fortolkning. Mange fikk også et sosialt fellesskap, mange fikk nye venner, og SKAM ble et sted å være og en ting å gjøre.

– SKAM-fansen er aktive i mange av de nye nettdramaene også. Det er ikke så rart, mange liker aktiviteten det er å være fans; å gå i dybden av en tekst og diskutere den med andre. Mange har også blitt godt kjent med hverandre, de har et fellesskap.

– Da SKAM var slutt var det mange fans som ga uttrykk for at de var lei seg, ikke bare fordi SKAM var ferdig, men også fordi de ville savne fangruppene. Hva skal vi gjøre nå? Kan vi finne noe nytt å være opptatt av? Da jeg og den danske fanforskeren Line Nybro Pedersen intervjuet SKAM-fans i fjor, sa alle – uten unntak – at SKAM var unikt og enestående for dem. Når det nå etter hvert har kommet nye nettdramaer, så ser vi likevel at mange blir engasjerte, også i dem. Det tror jeg handler om at de har blitt så flinke til å lese og dekode seriene og se dem på sanntidsmåten, der de fordøyer litt hver dag, leter etter koder i klippet og snakker med hverandre. For mange er det å være fan en aktivitet, litt som en hobby.

Fandom-art fra skamwikia.com

Hvordan er de ulike rollene og behovene blant fansen?

– Fans vil typisk inngå i ulike roller. Noen fungerer som moderatorer i fangruppene – de organiserer og holder styr på diskusjoner innad i gruppen. Andre er nyhetssøkere, de er opptatt av å være først ute med siste nytt. Andre igjen er kanskje særlig flinke til å gå i dybden; dekode klipp eller finne paralleller til film og litteratur. Andre igjen liker å lese det andre skriver og mener. Generelt kan man si at folk er fans av veldig mange ulike grunner, derfor vil også fanaktiviteten utspille seg på forskjellige vis. For noen er det viktigste med å være fan tematikken seriene tar opp, for andre er det at det er sosialt, morsomt eller at det gir et hvilerom fra et ellers slitsomt liv

Kan du utdype med et eksempel på fanmobilisering?

– Et av de beste eksemplene på fanorganisering kommer fra SKAM-fandommen, da paret fra sesong 3, Even og Isak, ble tatt med i EOnlines kåring over årets tv-par for 2017. Meg bekjent har aldri et norsk tv-par vært på den listen og de lå helt nederst. Ingen trodde de skulle vinne. Men fansen syntes det var gøy med et norsk par på listen og begynte å stemme. De startet avstemmingskampanje, aktiverte fans over hele verden og utviklet et dataprogram som kunne loggføre antall stemmer på nettsidene. Den kraftig mobiliseringen gjorde at SKAM-paret til slutt vant hele konkurransen. Et norsk tv-par fra en serie som aldri hadde vært vist i USA, vant over tv-par fra store amerikanske serier. Det er veldig, veldig spesielt. I finalen var det over 6 millioner stemmer, som jo betyr at SKAM-paret i alle fall fikk over 3 millioner stemmer. De sier ganske mye om ihuga fans når en liten lavbudsjett nettdrama-serie klarer å gjennomføre en slik kampanje. Da er det ikke bare en og annen norsk 16-åring som stemmer.

Fanengasjementet kan av og til oppleves belastende. Manusforfattere og skuespillere må være forberedt på negativ feedback. Kan negative kommentarer være positivt?

– Både positive og negative kommentarer kan være positivt. Poenget med nettdrama er jo nettopp at fansen skal gi feedback og diskutere seg imellom, og forhåpentligvis bli litt klokere av det. Men det å få direkte feedback hver dag gjennom en hel sesong kan være slitsomt for de involverte, særlig om det er mye negative kommentarer.

– Nettdrama vil ikke ha engasjement bare for engasjementets skyld, men ønsker at målgruppen skal ta stilling til verdispørsmål, diskutere dem, forhåpentligvis blir litt klokere og kanskje mer bevisste. Temaer som ble tatt opp i Blank, var for eksempel kosmetiske operasjoner og relasjonsovergrep. I det siste eksempelet ser man i kommentarfeltet at ulike seere leser situasjoner ulikt. Noen har fått med seg at Ella flere ganger utrykker nei via sitt kroppsspråk, mens andre ikke ser det like tydelig og først forstår hennes grense når hun sparker kjæresten. Det ble en god diskusjon om grensesetting. Via de sosiale mediene, kan vi også lære mer om hva publikum får med seg og hva dette betyr for dem. På samme måte får publikum en vei inn til produksjonen, hvor de kan formidle hva de reagerer på og få produksjonen til å gjøre endringer. På den måten er det et mer aktivt møte mellom publikum og serieskapere.

Du ønsker andre måter å måle suksess på enn seertall. Hvorfor er det så viktig?

 – Nettdrama er smådramaproduksjoner som jobber knallhardt for å få til sanntidspubliseringen. Det er små team med små budsjetter som skal nå små målgrupper, der serieskaperen typisk både skriver, er i opptak og publiserer parallelt for å være i dialog og kunne gjøre endringer underveis. Veldig mange nettdramaserier har dessuten aktivt forsøkt å gå under radaren for å nå sine målgrupper, og har bevisst søkt en annen promostrategi enn tradisjonelle dramaserier. Erfaringsmessig vet vi at mange nettdramaserier spiller seg større over tid. Jeg synes derfor det er litt urettferdig å bruke tradisjonelle seertall som eneste suksesskriterier for disse seriene. Kanskje er det viktigere at disse seriene faktisk treffer målgruppene sine og at de treffer dem hver dag. Jeg synes også man kan inkludere suksesskriterier som reflektere engasjementet, det faktum at folk faktisk liker og kommenterer postene og den tonen som gjenspeiles i fanfellesskapene. Mange skriver jo at de er veldig, veldig glad i disse seriene, lærer mye om seg selv av dem og føler seg mindre alene. Det er en dybde i engasjement som ikke måles i tradisjonelle seertall.

– Vi må utfordre suksesskriteriene

– Vi må utfordre suksesskriteriene

– Det er urettferdig å bruke tradisjonelle seertall som eneste suksesskriterier for de nye seriene, mener Vilde Schanke Sundet som har forsket på «den andre bølgen» med nettdramaer i sanntid. Her forteller hun blant annet om relasjonen mellom fansen og serieskaperne som er så viktig for dette formatet.

Norsk tv-drama er inne i en gullalder. Mye av suksessen kom med gjennombruddet for nettdrama i sanntid, med SKAM som det mest spektakulære eksemplet. Tv-forsker ved Høgskolen Innlandet, Vilde Schanke Sundet, er opptatt av hvilke mekanismer som er i spill i dette formatet. Gjennom sitt forskningsprosjekt har hun fulgt produksjonen av nettdramaet Blank (NRK) og studert fankulturen rundt flere nettdrama-serier. Hun belyser flere måter å måle suksess på, enn høye seertall.

Hvordan vil du definere et nettdrama i sanntid?

– Nettdrama er karakterdrevet drama som er fortalt daglig, på nett og i sanntid, typisk ved å kombinere videoklipp, tekstmeldinger og sosiale medier. At det foregår i sanntid, betyr at handlingen i seriene foregår tidsmessig parallelt med våre liv – er det 17. mai hos oss, vil det også være det i seriene. Nye klipp blir publisert når det skjer noe vesentlig i hovedpersonens liv, som betyr at seriene er uforutsigbare; som seer vet man aldri når et nytt klipp kommer og må hele tiden følge med. Sanntidsdramaene er utviklet i NRK Super og har tradisjon for å være rettet mot spesifikke målgrupper. Redaksjonene gjør omfattende research i forkant, både for å speile målgruppa autentisk, men også for å kunne identifisere hvilke behov de har, og så bygger man drama rundt det. Målet er å gjøre seriene så relevante og realistiske at seeren trekkes inn i dem «som om de skulle vært på ekte» og daglig lurer på hva som skjer med karakterene. I tillegg inviterer seriene aktivt seerne til dialog, blant annet ved å tilrettelegge for likes og kommentarer på sine nettsider.

Du har valgt å forske på nettdrama, hva fikk deg til å velge dette?

– Det kjedelige og formelle svaret er at jeg holdt på med et forskningsprosjekt om endringer i tv-bransjen og nye måter å fortelle historier på, og da passet nettdrama perfekt som case. SKAM illustrerte alle de tingene jeg var nysgjerrig på. Det uformelle svaret er at jeg begynte å se på nettdrama og ble helt forelsket i konseptet.

Din forskning går i dybden av ulemper og fordeler ved sanntidsnettdrama, med fokus på «den andre bølgen nettdrama», de som kom etter SKAM. De har andre utfordringer, mener du?

–  Den første bølgen med sanntidsdrama, Sara, Mia og Jenter (alle NRK) var enorme suksesser i sin målgruppe – 12 år gamle jenter – men ble lite kjent utenfor målgruppa. De var «hemmelige» suksesshistorier. De ble sett og elsket av målgruppa, men gikk under radaren for voksne, journalister og forskere. SKAM er det første nettdramaet som gikk utenfor sin målgruppe og ble kjente av «alle» i Norge. Serien ble hyllet av Helseministeren, Kripos og Kongen, mer kjent blir du ikke. I sesong 3 spredte også serien seg globalt.

Hvilke serier består «den andre bølgen» av?

– Flere serier som Hvor er Thea, Blank, LikMeg og Lovleg danner «den andre bølge», men også serier som En natt og 17 låner fortellergrep fra sanntidsdrama. I tillegg kommer de internasjonale SKAM-remakes, der SKAM Austin er den mest kjente, som alle er nettdrama selv om historiene er kjente.

Hvorfor er denne «andre bølgen» interessant?

– Jeg er interessert i hvordan det er å komme etter en global supersuksess som SKAM – kanskje NRKs største dramasuksess noen sinne. Hvordan er det å hoppe etter Wirkola? Kan man gjenta suksessen? Makter man å være innovativ? Og hva tenker publikum? Blir de med på leken en gang til eller var SKAM en engangshendelse?

Hva fant du ut?

– Det er mulig å lage nye og engasjerende historier ved å bruke sanntidsformatet, men jeg tror aldri det vil bli like stort som SKAM. Selv om vi hadde hatt nesten ti år med nettdrama før SKAM, representerte SKAM for de aller fleste det første møte med nettdrama. Det var helt nytt og helt unikt. I dag kjenner publikum formatet – det i seg selv oppleves ikke lenger som nytt – og de har andre forventninger i møte med seriene.

Du gikk tett inn i fanuniversene…

– Mange tv-serier har fans, men det er ikke så ofte norske serier får fans eller at fanfelleskapene blir så store og sterke som særlig SKAM-fansen er. Både Sara, Mia og Jenter har hatt fans som har vært veldig glade i seriene, som har vært aktive på nettsidene og som har utviklet en distinkt dialog med produksjonene.

SKAM arvet på mange måter denne deltakelseskulturen, men målgruppa var eldre og SKAM appellerte også utenfor målgruppa. SKAM fikk mange fans som aldri hadde vært fans før. De oppdaget, kanskje for første gang, hvor gøy, sosialt, kreativt og lærerikt det kan være å gå i dybden av en tv-serie og hvor mye man kan hente ut i fortolkning. Mange fikk også et sosialt fellesskap, mange fikk nye venner, og SKAM ble et sted å være og en ting å gjøre.

– SKAM-fansen er aktive i mange av de nye nettdramaene også. Det er ikke så rart, mange liker aktiviteten det er å være fans; å gå i dybden av en tekst og diskutere den med andre. Mange har også blitt godt kjent med hverandre, de har et fellesskap.

– Da SKAM var slutt var det mange fans som ga uttrykk for at de var lei seg, ikke bare fordi SKAM var ferdig, men også fordi de ville savne fangruppene. Hva skal vi gjøre nå? Kan vi finne noe nytt å være opptatt av? Da jeg og den danske fanforskeren Line Nybro Pedersen intervjuet SKAM-fans i fjor, sa alle – uten unntak – at SKAM var unikt og enestående for dem. Når det nå etter hvert har kommet nye nettdramaer, så ser vi likevel at mange blir engasjerte, også i dem. Det tror jeg handler om at de har blitt så flinke til å lese og dekode seriene og se dem på sanntidsmåten, der de fordøyer litt hver dag, leter etter koder i klippet og snakker med hverandre. For mange er det å være fan en aktivitet, litt som en hobby.

Fandom-art fra skamwikia.com

Hvordan er de ulike rollene og behovene blant fansen?

– Fans vil typisk inngå i ulike roller. Noen fungerer som moderatorer i fangruppene – de organiserer og holder styr på diskusjoner innad i gruppen. Andre er nyhetssøkere, de er opptatt av å være først ute med siste nytt. Andre igjen er kanskje særlig flinke til å gå i dybden; dekode klipp eller finne paralleller til film og litteratur. Andre igjen liker å lese det andre skriver og mener. Generelt kan man si at folk er fans av veldig mange ulike grunner, derfor vil også fanaktiviteten utspille seg på forskjellige vis. For noen er det viktigste med å være fan tematikken seriene tar opp, for andre er det at det er sosialt, morsomt eller at det gir et hvilerom fra et ellers slitsomt liv

Kan du utdype med et eksempel på fanmobilisering?

– Et av de beste eksemplene på fanorganisering kommer fra SKAM-fandommen, da paret fra sesong 3, Even og Isak, ble tatt med i EOnlines kåring over årets tv-par for 2017. Meg bekjent har aldri et norsk tv-par vært på den listen og de lå helt nederst. Ingen trodde de skulle vinne. Men fansen syntes det var gøy med et norsk par på listen og begynte å stemme. De startet avstemmingskampanje, aktiverte fans over hele verden og utviklet et dataprogram som kunne loggføre antall stemmer på nettsidene. Den kraftig mobiliseringen gjorde at SKAM-paret til slutt vant hele konkurransen. Et norsk tv-par fra en serie som aldri hadde vært vist i USA, vant over tv-par fra store amerikanske serier. Det er veldig, veldig spesielt. I finalen var det over 6 millioner stemmer, som jo betyr at SKAM-paret i alle fall fikk over 3 millioner stemmer. De sier ganske mye om ihuga fans når en liten lavbudsjett nettdrama-serie klarer å gjennomføre en slik kampanje. Da er det ikke bare en og annen norsk 16-åring som stemmer.

Fanengasjementet kan av og til oppleves belastende. Manusforfattere og skuespillere må være forberedt på negativ feedback. Kan negative kommentarer være positivt?

– Både positive og negative kommentarer kan være positivt. Poenget med nettdrama er jo nettopp at fansen skal gi feedback og diskutere seg imellom, og forhåpentligvis bli litt klokere av det. Men det å få direkte feedback hver dag gjennom en hel sesong kan være slitsomt for de involverte, særlig om det er mye negative kommentarer.

– Nettdrama vil ikke ha engasjement bare for engasjementets skyld, men ønsker at målgruppen skal ta stilling til verdispørsmål, diskutere dem, forhåpentligvis blir litt klokere og kanskje mer bevisste. Temaer som ble tatt opp i Blank, var for eksempel kosmetiske operasjoner og relasjonsovergrep. I det siste eksempelet ser man i kommentarfeltet at ulike seere leser situasjoner ulikt. Noen har fått med seg at Ella flere ganger utrykker nei via sitt kroppsspråk, mens andre ikke ser det like tydelig og først forstår hennes grense når hun sparker kjæresten. Det ble en god diskusjon om grensesetting. Via de sosiale mediene, kan vi også lære mer om hva publikum får med seg og hva dette betyr for dem. På samme måte får publikum en vei inn til produksjonen, hvor de kan formidle hva de reagerer på og få produksjonen til å gjøre endringer. På den måten er det et mer aktivt møte mellom publikum og serieskapere.

Du ønsker andre måter å måle suksess på enn seertall. Hvorfor er det så viktig?

 – Nettdrama er smådramaproduksjoner som jobber knallhardt for å få til sanntidspubliseringen. Det er små team med små budsjetter som skal nå små målgrupper, der serieskaperen typisk både skriver, er i opptak og publiserer parallelt for å være i dialog og kunne gjøre endringer underveis. Veldig mange nettdramaserier har dessuten aktivt forsøkt å gå under radaren for å nå sine målgrupper, og har bevisst søkt en annen promostrategi enn tradisjonelle dramaserier. Erfaringsmessig vet vi at mange nettdramaserier spiller seg større over tid. Jeg synes derfor det er litt urettferdig å bruke tradisjonelle seertall som eneste suksesskriterier for disse seriene. Kanskje er det viktigere at disse seriene faktisk treffer målgruppene sine og at de treffer dem hver dag. Jeg synes også man kan inkludere suksesskriterier som reflektere engasjementet, det faktum at folk faktisk liker og kommenterer postene og den tonen som gjenspeiles i fanfellesskapene. Mange skriver jo at de er veldig, veldig glad i disse seriene, lærer mye om seg selv av dem og føler seg mindre alene. Det er en dybde i engasjement som ikke måles i tradisjonelle seertall.

MENY