Foto: Sofia Coppola er en av få kvinnelige gjennomgangsfigurer på årets festivaler med The Beguiled

Denne uken har vi publisert et intervju med Git Scheynius, leder av Stockholm Internasjonale Film Festival, som siden år 2000 har hatt 50 prosent kvinner i sitt hovedprogram. ”Cannes, Berlin og Venezia påstår at det ikke finnes nok kvinnelige regissører, men vi vet at de finnes – vi må bare jobbe hardere for å finne dem”, sier Scheynius til Rushprint.

Montro hva hun mener om de norske filmfestivalenes innsats med å innlemme kvinnelige filmskapere i sine hovedprogram. Den er ikke akkurat imponerende. Vi tok en titt på konkurransepogrammene innen spillefilm til de sentrale norske festivalene, og kom fram til følgende resultater:

Den norske filmfestivalen i Haugesund og Tromsø Internasjonale film festival (TIFF) hadde i 2017 to kvinnelige filmskapere hver i sine respektive hovedkonkurranser. Den norske filmfestivalen hadde i alt 17 filmer i sin hovedkonkurranse, TIFF hadde 12 filmer.

Kosmorama i Trondheim hadde 4 ½ kvinnelige filmskapere (½ = delt regi) blant de 12 i hovedkonkurransen, mens Bergen Internasjonale film festival (BIFF) hadde 9 ½ kvinnelige regissører i fiksjonsprogrammet (av 23 filmer i alt). Kristiansand Internasjonale barnefilmfestival hadde 12 kvinner på regisiden i årets program av i alt 57 langfilmer.

I hovedstaden har heller ikke festivalene noen imponerende kjønnsbalanse å vise til: Film fra Sør hadde i 2016 bare med én kvinnelig filmskaper i sin hovedkonkurranse som besto av tilsammen 14 filmer. Det er det dårligste resultatet av alle festivalene. Samtidig vet vi at nettopp den delen av verden der Film fra Sør henter sine filmer fra også har de vanskeligste kårene for filmskapere generelt.

I Oslo Pix sitt fiksjonsprogram deltok i 2017 tre kvinnelige regissører blant ni filmer, mens  Oslo Fusion (tidligere Skeive Filmer) hadde tatt ut to og en halv kvinne til hovedprogrammet som besto av 13 filmer.

Selve ”menneskerettighetsfestivalen”, Human Rights, Human Wrongs, er ikke noe unntak med hensyn til kvinneandelen: Av 24 filmer i programmet var 8 ½ laget av kvinnelige regissører.

Den festivalen som scorer best er altså BIFF med 9 ½ kvinnelige regissører (av 23 filmer). Ikke dårlig for en festival som har dokumentar som hovedsatsingsområde (og der var kvinneandelen lavere: 18 filmer av i alt 48 hadde kvinner på regisiden).

De som scorer dårligst, i tillegg til Film fra Sør, er to av de mest profilerte festivalene, Den norske filmfestivalen og TIFF.

Vi har her kun telt spillefilmer i festivalenes hovedprogrammer. Om vi hadde tatt med kort og dokumentar, ville det muligens sett litt annerledes ut. Men som tilfellet med BIFF viser, så hadde ikke det nødvendigvis vært til det bedre.

Kortfilmfestivalen i Grimstad, som også har dokumentarprogram, har som eksempel høyere kvinneandel innen kortfilm enn dokumentar. Av 62 regissører innen kortfilmprogrammet på årets festival var omtrent 40 prosent regissert av kvinner og 60 prosent av menn (ifølge festivalens egne tall). Innen norsk dokumentar var andelen 5 av 12, innen internasjonal dokumentar deltok bare én kvinnelig regissør (av i alt fem).

Les også vårt intervju med Git Scheynius,