Foto: Unge lovende, serien som er sluppet på nett før tv.

– Jeg opplever ikke at Norge står med lua i hånda lenger. Og vi har ikke noe grunn til å gjøre det heller, sier Ivar Køhn, dramasjef i NRK.

– Vi er ferskere i gamet enn Sverige og Danmark, men vi lager minst like mye bra og originalt innhold. Og når det kommer til publisering ligger vi til og med litt foran.

Denne uken deltok Køhn på en samling i Brussel, hvor blant andre Nordens allmennkringkastere og dramasjefer var til stede for å snakke om nordisk tv-drama. I EU-parlamentet diskuteres særlig utfordringene ved digital single market og spørsmål rundt copy right, forteller han.

– Vi er opptatt av at det ikke skapes hindringer for hvordan vi viser våre produksjoner. At vi kan vise ting på ulike plattformer, og har rettigheter til å vise det i lang tid. Samtidig er vi opptatt av at vi opprettholder de forretningsmodellene vi har i dag som sikrer inntektsmuligheter fra ulike regioner.

Alt på nrk.no, for alltid

NRK har i flere år jobbet for at de skal kunne forhåndsskjøpe publiseringsrettigheter til NRKs egne plattformer til ubegrenset tid. Det har ikke blitt godt mottatt av alle opphavere. I høst skrev Jan Toreg i Rushprint at NRK måtte sette seg ned og finne en avtale på vegne av frilansere.

Så langt har NRK en kollektiv avtale med Skuespillerforbundet, men har enda ikke kommet til enighet med Dramatikerforbundet, Norsk filmforbund og Norske Filmregissører.

– Vi mener at dette er måten å jobbe på for fremtida, sier Køhn.

– Våre lisensbetalere har allerede betalt masse for at det skal produseres norsk drama, og da synes vi de skal få se NRKs innhold på våre plattformer når de vil. Ikke fordi publikum går inn og ser det hele tiden. Men opplevelsen av at du kan gå inn og se når du har lyst er viktig for tilstedeværelsen av drama i folks liv, mener han.

Om seere ikke finner Kampen for tilværelsen med det samme, vil det ikke oppleves så relevant lenger, tror han.

– Måten vi ser serier har endret seg, og når vi lager dramaserier som er så dyre, er det uforståelig for publikum at de ikke kan sees lengre enn tre uker. Og da forsvinner også norsk drama ut av hodene på folk. Vi er nok veldig sta på dette.

– I februar 2015 inngikk vi en moderne og fremtidsrettet avtale med Norges Skuespillerforbund. Der betaler vi for fremtidig tilgjengeliggjøring på NRKs egne plattformer. Vi har en tillitsfull og god dialog med Dramatikerne om det samme.

Norske sceneinstruktører (NScF) har ikke hatt samme holdning, slik han opplever det.

– De har uttrykt et større ønske om kontroll over NRKs publisering. Det respekterer vi. Men det gjør at NRK er henvist til individuelle forhandlinger med hver enkelt regissør. Det håndterer vi fint, men vi ønsker oss en ryddig rammeavtale også med dem.

Nå har det også oppstått en ny situasjon med Norsk filmforbund og deres rettighetsforvaltning (FOR).

– Mange filmarbeidere, også regissører, har nå overlatt sine rettigheter til FOR, og siden vi ikke har noen avtale med dem, skaper det utfordringer når vi skal lage kontrakter. Når de ikke selv disponerer egne rettigheter blir det et spørsmål om hvordan de kan overlate dem til oss som arbeidsgiver. Vi har dialog med Norsk filmforbund om dette, og jeg håper vi får en avklaring om ikke alt for lenge.

Her er det egentlig ikke prinsippet om publiseringsretten som er diskusjonen, mener Køhn, men mer hvordan NRK skal forholde seg til en ny aktør som FOR.

Foregangsland

Køhn mener de andre nordiske landene er nysgjerrige på hvordan NRK tenker rundt publisering.

– At vi legger ut alle episodene av Unge lovende før de går på tv, for eksempel, eller at vi sikrer rettighetene til å ha dem på nett mye lengre enn de tre ukene som er vanlig i andre land. Det samarbeidet vi forsøker å få på plass med organisasjonene synes de andre landene er interessant. Der er Norge et foregangsland.

Køhn forstår at dette betyr en vanskelig prinsipiell omstilling for de ulike organisasjonene.

– Og vi forstår at det betyr at rettighetshaverne må kompenseres med mer penger. Men det er en risiko der for oss også. I gamle dager betalte vi ikke for noe før vi brukte det igjen. Noe som medførte at vi sjelden gjenbrukte det. Det ble bedre å legge pengene i noe nytt enn å sende det gamle i reprise.

Nå ønsker de heller å betale mer for innholdet en gang for alle og ha det liggende ute til evig tid.

– Om en serie går dårlig kan man kanskje si at vi betaler for en publiseringsrett som ikke er nødvendig, men den risikoen tar vi.

Hva om en serie går kjempebra?

– Så er det selvfølgelig bra for publikum, for norsk drama og for oss – men også for rettighetshaverne, mener han.

– Selv om de allerede har fått utbetalt honorar for utvidet publisering, så finnes det jo andre penger i systemet enn de som kommer direkte fra NRK. Videreformidlingspenger, opphavsrettsvederlag, salg til utlandet og salg av remake-rettigheter. Det er ingen tvil om at nasjonale suksesser interesserer internasjonale kjøpere, og rettighetshavere får selvsagt royalties for det.

Men en suksess skapes av tilgjengelighet – at noe blir sett, understreker han.

– Så har vi ikke råd til å vise noe, blir det aldri en suksess.

Mindre lineær-tv

– Akkurat nå gleder vi oss over Valkyrien og Unge lovende. Så er vi veldig spente på Hjemmebane, en fotballserie med blant andre Ane Dahl Torp og John Carew som straks går i innspilling, forteller Køhn om planene fremover.

– Så blir Lykkeland, produsert av Maipo, veldig kult. Om oljerushet i Stavanger på slutten av 60-tallet, og starten på Norge som oljenasjon. Og Monster i regi av Anne Sewitsky kommer snart – det blir et rikt mangfold av serier fremover.

Tidligere denne måneden etterlyste produsent Håkon Briseid flere vågale dramaprosjekter, og kommenterte at tv-kanalene kan være veldig målgruppeorienterte. Køhn sier de forsøker å dekke opp begge deler ved å lage nyskapende serier, men samtidig være sikre på at de har et tilbud for alle.

– Vi kommer til å fortsette å lage et par store satsninger i året, for brede målgrupper. En del historiske ting, for det ser vi en verdi i å fortelle, og så vil vi prøve å finne flere serier for målgruppa «unge voksne». Vi ser også behov for å lage mer som er relevant for et flerkulturelt publikum. Både ved at det vi allerede lager oppfattes mer relevant, og at vi lager mer innhold direkte for målgruppa.

Han sier de blant annet kommer til å kreve større mangfold i rollebesetning fra produsentene. I tiden som kommer vil de også tenke mindre lineært.

– Vi tror seriene våre i fremtiden primært vil bli sett på spilleren vår. Derfor må vi lage serier som er så engasjerende at publikum aktivt velger dem der.

Han mener en viktig forutsetning for å holde på seere vil være å bygge opp gode manusforfattere.

– Vi vil finne noen som vil fortelle en historie og som klarer å gjøre det. Det er en tøff jobb å skrive tv-serier. Så de som viser at de klarer det, må få lov til å fortelle mer.

For å profesjonalisere forfattere mener han det er viktig å gi dem en mer forutsigbar økonomi.

– Vi ønsker å betale manusforfattere en fast pris for rettigheter, basert på antall minutter med innhold. Så vil vi i tillegg gi dem fullt arbeidsvederlag for arbeidsperioden, slik at de ikke lenger trenger skrive manus på akkord. Vi håper at større forutsigbarhet vil være med å profesjonalisere manusforfattere, så de ikke trenger ha mange prosjekter løpende på én gang. Da kan vi også ta inn andre til å skrive uten at hovedforfatteren skal føle at pengene tas fra henne, sier Køhn.

– Kanskje kan vi ha forskjell i lønn også, så godt etablerte folk tjener mer, og de nye tjener litt mindre. Forhåpentligvis vil det gjøre det enklere å ha nye talenter sammen med etablerte forfattere, og på den måten videreføre kompetanse og erfaring. Får vi til noe slikt er jeg overbevist om at det vil synes i kvaliteten på det vi lager.