Vi har full tillit til dekan Thomas Stenderup som leder av Den norske filmskolen, skriver de faglig ansatte i dette innlegget. ”Vi synes ikke Gjerdrums innlegg er måten å debattere filmskolen på”.
«93% av de som har gått ut fra filmskolen er i relevant filmfaglig eller filmkunstnerisk arbeid».
I sitt innlegg henger Finn Gjerdrum ut både filmskolens dekan, de ansatte ved skolen og studiet som helhet. Vi som er faglig ansvarlige på skolen har et sterkt behov for å imøtegå dette innlegget som inneholder masse faktafeil og som vi opplever bare har til hensikt å rakke ned på skolen, dens ledelse og de ansatte.
For det første er denne stillingen utlyst av Høgskolen i Lillehammer, ikke Den norske Filmskolen. Gjerdrum kaller utlysningen for usynlig, nærmest for å insinuere at Filmskolen og vår dekan ikke skal ha interesse i at noen andre skal søke denne stillingen. Det er helt feil. Filmskolen har ingenting med denne utlysningen å gjøre, og det er helt og holdent HiLs ledelse å avgjøre hvordan denne utlysningen skal finne sted.
Thomas Stenderup har imidlertid oppfordret HiLs ledelse til å utlyse stillingen såpass tidlig at det skulle være mulig å få til en bra prosess i tilfelle han selv skulle velge ikke å søke om en ny periode (søknadsfristen er 9. september. red.anm).
Videre skriver Gjerdrum om film- og TV-bransjens viktigste stillinger og at Filmskolen er en av landets dyreste utdanninger. Ja, det er riktig! Filmskolen er en kostbar utdanning, og dekanstillingen er en viktig stilling. Men Gjerdrum nekter å se hvor gode resultater skolen kan vise til under Thomas Stenderup sin ledelse her i de siste 8 årene. Skolen kan vise til dokumentasjon fra flere kull med studenter som bekrefter hvor fornøyde de har vært med tiden de har vært her. Og det er helt tydelig hvor godt befestet filmskolens studenter er blitt i filmbransjen. De er kompetente og kreative, alt man kan ønske seg fra nye folk som skal inn i bransjen. 93% av de som har gått ut fra filmskolen er i relevant filmfaglig eller filmkunstnerisk arbeid.
En viktig del av det pedagogiske opplegget ved skolen som Thomas Stenderup brakte med seg til filmskolen var innføringen av de såkalte ”penneprøvene”. Dette er en rekke filmøvelser i varierende omfang og størrelse. Som ordet selv sier – en penneprøve er som en skisse. Den trenger slett ikke være ferdig eller fullkommen teknisk. På denne måten ble man langt mer fleksibel i 3-års løpet enn ved den gamle øvelsesstrukturen. Som en bekreftelse på nettopp dette innførte dekanen samtidig skolens nye motto for filmstudentene: ”Filmskolen er retten til å begå feil”.
En viktig del av penneprøvene er også de såkalte hensiktserklæringene. Ved hver penneprøve må studentene formulere hva de ønsker å oppnå ved øvelsen – og de blir evaluert på bakgrunn av denne hensiktserklæringen. En svært viktig del av studentenes forståelse for hva de ønsker å oppnå i sitt arbeide og et viktig utgangspunkt for å gi presise tilbakemeldinger.
At Gjerdrum kjenner noen som ikke har vært helt fornøyd med skolen er vel ingen stor nyhet. Det er uunngåelig ved en skole som dette. Vår erfaring er at de aller fleste har vært svært fornøyd med den utdannelsen de har fått. Og selvfølgelig er det andre utdanningsinstitusjoner som ser på filmskolen med en viss misunnelse fordi vi har et større budsjett. Vårt mandat har imidlertid hele tiden vært å tilby en utdanning på et svært høyt nivå med det budsjettet vi har, noe vi har mye dokumentasjon på at vi også er i stand til å tilby.
Vi som faglærere mener at man skulle jaktet lenge for å finne en person som kan fylle dekanstillingen ved Den norske Filmskolen på en bedre måte enn det Thomas Stenderup har gjort.
Etter dette blir Gjerdrum sitt innlegg mer og mer injurierende, og han presenterer flere og flere feil.
Han skriver at et tredje åremål strider mot prinsippet mot at åremålene skal være begrenset til maks to perioder. Dette er feil. Det er ikke noe i veien for at dekanen kan ha stillingen i tre åremålsperioder.
Så skriver Gjerdrum at «mange mener at den sittende dekan gjennom åtte år har drevet Filmskolen som en slags eneveldig hersker, både faglig og administrativt.» «Stillinger som hovedlærere er splittet til deltidsstillinger, og det faglige linjeansvaret er pulverisert og sentralisert til ledelsen, altså dekanen». Og videre har Gjerdrum «snakket med flere tidligere studenter som påpeker at de ansatte sjeldent hadde noe beslutningsmyndighet og at alle avgjørelser skulle tas av han (dekanen) selv».
Dette med at stillingene som hovedlærere er splittet til deltidsstillinger er noe som de ansatte i den faglige staben selv ønsker. Ut i fra ønsket om å få aktive filmfolk til å arbeide på skolen foreslo Stenderup at det ville være bedre å splitte opp 100% stillingene som før var i mindre stillinger. Dette var noe som ble godt mottatt fra oss faglærere. Vi ønsker å kunne være aktive filmarbeidere, samtidig som vi kan dele vår erfaring og kunnskap på en av verdens beste filmskoler. Flere av oss hadde aldri tatt imot tilbudet om å jobbe på filmskolen dersom det hadde medført at vi ikke hadde hatt muligheten til å fortsatt være aktive filmarbeidere. På den måten kan vi være aktive i perioder og komme til skolen med en helt oppdatert erfaring fra filmbransjen slik den er i dag.
Thomas Stenderup hadde en klar visjon da han kom til filmskolen. Han ønsket å løfte vår filmutdanning opp til et nytt nivå, både faglig og kunstnerisk. Han har helt klart vært en tøff leder som hadde et mantra helt fra begynnelsen: Vi er her for studentenes skyld. Alt vi gjør her ved skolen skal være for studentene. Alt annet er uvesentlig.
Men han har alltid vært åpen for innspill og alle lærerne ved filmskolen bidrar hver eneste dag med vårt felles mål: å drive en filmskole på et så høyt nivå som mulig. Vi føler absolutt vi er med på å drive Filmskolen sammen.
Å kalle lederstilen for ”arkaisk” og ”av den gamle skole”, å påstå at den er preget av ”frykt og angst” opplever vi som svært injurierende uttalelser.
Gjerdrum skriver så om ”Filmskolens viktige rolle”. Thomas Stenderup har helt siden han kom til Lillehammer insistert på å se og tenke framover. De siste 8 årene har filmskolen styrket den faglige kompetansen. Vi har tatt i bruk mange nye verktøy og arbeidsmåter. Vi har en lang rekke kjente og svært kompetente filmfolk fra Norge, Sverige, Danmark, England, Tyskland og andre land som kommer hit hvert år og deler sin kunnskap. Vi har utvidet skolen med nye linjer, blant annet Digital Visual Design, nettopp for å være bedre forberedt på framtidens behov i filmbransjen. Vi har gått mye sterkere inn i TV-seriens mange sider og uttrykksform. Vi har startet opp en Masterutdanning, hvor selve masterproduksjonene er helaftens spillefilmer, produsert for et kommersielt marked. Fjorten studenter har fått muligheten til å tilegne seg kunnskaper om filmestetikk, etikk, kunstfilosofi og på denne måten fått økt bevissthet rundt sitt eget kunstneriske ståsted. I tillegg har dette programmet fått med to masterstudenter fra Norges Musikkhøgskole. Videre har vi har planer om å gå sterkt inn i flere andre visuelle uttrykksformer blant annet Virtuell Reality.
Og: I mai i år leverte filmskolen sin søknad til NOKUT om å bli ”Senter for fremragende utdanning” (SFU). Om denne søknaden går gjennom vil dette være en milepæl i filmskolens historie og bety enormt mye for en fortsatt modernisering av filmskolen.
I 2015 ble den norske filmskolen rangert som den 5. beste i verden. Som om ikke det var nok, er en av dette årets eksamensfilmer fra Lillehammer allerede tatt ut til hovedkonkurransen til årets student-Oscar i LA. Den mest prestisjetunge prisen man kan få for en filmskolefilm.
Ovenstående er vitnesbyrd på at dekan Thomas Stenderup har hatt og fortsatt har klare visjoner for sitt arbeide for den norske filmskolen og for studentene.
Vi jobber hardt på alle linjer for at studentene skal få en utdannelse som gjør dem forberedt på å gå ut i en virkelighet som er i utvikling. Og vi ser at de finner sin plass på en veldig bra måte.
Gjerdrum avslutter så sitt innlegg om de «mange gode faglige reflekterte og kompetente personer i den norske film- og TV-bransjen som kan bekle stillingen». Om det ikke «burde være mulig å se en norsk leder av utdanningen»? Han etterlyser også «en offentlig debatt og engasjement rundt rekrutteringen til denne stillingen».
Vi er 100% sikre på at hverken Thomas Stenderup eller noen andre ved Den norske Filmskolen er imot en offentlig debatt om dekanstillingen eller filmskolen som sådan. Vi tror imidlertid ikke Gjerdrums innlegg i denne debatt er måten å debattere filmskolen på. Skal man diskutere skolen og dens ansatte må man kreve at debattantene setter seg inn i fakta, forsøker å føre en saklig debatt og ikke faller for fristelsen å drive med skittkasting.
Vi ønsker å understreke at vi har full tillit til dekan Thomas Stenderup som leder av Den norske filmskolen.
Undertegnet alle de faglig ansatte på Den norske Filmskolen:
Professor Kjell Vassdal Professor Jan Lindvik Førsteamanuensis Sveinbjörn Baldvinsson Førsteamanuensis Rasmus Thjellesen Førsteamanuensis Jack van Domburg Førsteamanuensis Serge Dardeau Førsteamanuensis Einar Egeland Førstelektor Carl Svensson Førstelektor Martin Ersgård Førstelektor Cecilie Semec Førsteamanuensis Christian Fredrik (Kifrik) Martin Førsteamanuensis Eva Dahr Førsteamanuensis Sigve Endresen Professor Jens Peter (Rumle) Hammerich Professor Niels Pagh Andersen Professor II Arthur Johansen Førstelektor Rafal Hanzl Professor Henning Camre Førstelektor Merete Mongstad Førsteamanuensis Erlend Mo Førsteamanuensis Inge-Lise Langfeldt Førsteamanuensis Anders Hove
«93% av de som har gått ut fra filmskolen er i relevant filmfaglig eller filmkunstnerisk arbeid».
I sitt innlegg henger Finn Gjerdrum ut både filmskolens dekan, de ansatte ved skolen og studiet som helhet. Vi som er faglig ansvarlige på skolen har et sterkt behov for å imøtegå dette innlegget som inneholder masse faktafeil og som vi opplever bare har til hensikt å rakke ned på skolen, dens ledelse og de ansatte.
For det første er denne stillingen utlyst av Høgskolen i Lillehammer, ikke Den norske Filmskolen. Gjerdrum kaller utlysningen for usynlig, nærmest for å insinuere at Filmskolen og vår dekan ikke skal ha interesse i at noen andre skal søke denne stillingen. Det er helt feil. Filmskolen har ingenting med denne utlysningen å gjøre, og det er helt og holdent HiLs ledelse å avgjøre hvordan denne utlysningen skal finne sted.
Thomas Stenderup har imidlertid oppfordret HiLs ledelse til å utlyse stillingen såpass tidlig at det skulle være mulig å få til en bra prosess i tilfelle han selv skulle velge ikke å søke om en ny periode (søknadsfristen er 9. september. red.anm).
Videre skriver Gjerdrum om film- og TV-bransjens viktigste stillinger og at Filmskolen er en av landets dyreste utdanninger. Ja, det er riktig! Filmskolen er en kostbar utdanning, og dekanstillingen er en viktig stilling. Men Gjerdrum nekter å se hvor gode resultater skolen kan vise til under Thomas Stenderup sin ledelse her i de siste 8 årene. Skolen kan vise til dokumentasjon fra flere kull med studenter som bekrefter hvor fornøyde de har vært med tiden de har vært her. Og det er helt tydelig hvor godt befestet filmskolens studenter er blitt i filmbransjen. De er kompetente og kreative, alt man kan ønske seg fra nye folk som skal inn i bransjen. 93% av de som har gått ut fra filmskolen er i relevant filmfaglig eller filmkunstnerisk arbeid.
En viktig del av det pedagogiske opplegget ved skolen som Thomas Stenderup brakte med seg til filmskolen var innføringen av de såkalte ”penneprøvene”. Dette er en rekke filmøvelser i varierende omfang og størrelse. Som ordet selv sier – en penneprøve er som en skisse. Den trenger slett ikke være ferdig eller fullkommen teknisk. På denne måten ble man langt mer fleksibel i 3-års løpet enn ved den gamle øvelsesstrukturen. Som en bekreftelse på nettopp dette innførte dekanen samtidig skolens nye motto for filmstudentene: ”Filmskolen er retten til å begå feil”.
En viktig del av penneprøvene er også de såkalte hensiktserklæringene. Ved hver penneprøve må studentene formulere hva de ønsker å oppnå ved øvelsen – og de blir evaluert på bakgrunn av denne hensiktserklæringen. En svært viktig del av studentenes forståelse for hva de ønsker å oppnå i sitt arbeide og et viktig utgangspunkt for å gi presise tilbakemeldinger.
At Gjerdrum kjenner noen som ikke har vært helt fornøyd med skolen er vel ingen stor nyhet. Det er uunngåelig ved en skole som dette. Vår erfaring er at de aller fleste har vært svært fornøyd med den utdannelsen de har fått. Og selvfølgelig er det andre utdanningsinstitusjoner som ser på filmskolen med en viss misunnelse fordi vi har et større budsjett. Vårt mandat har imidlertid hele tiden vært å tilby en utdanning på et svært høyt nivå med det budsjettet vi har, noe vi har mye dokumentasjon på at vi også er i stand til å tilby.
Vi som faglærere mener at man skulle jaktet lenge for å finne en person som kan fylle dekanstillingen ved Den norske Filmskolen på en bedre måte enn det Thomas Stenderup har gjort.
Etter dette blir Gjerdrum sitt innlegg mer og mer injurierende, og han presenterer flere og flere feil.
Han skriver at et tredje åremål strider mot prinsippet mot at åremålene skal være begrenset til maks to perioder. Dette er feil. Det er ikke noe i veien for at dekanen kan ha stillingen i tre åremålsperioder.
Så skriver Gjerdrum at «mange mener at den sittende dekan gjennom åtte år har drevet Filmskolen som en slags eneveldig hersker, både faglig og administrativt.» «Stillinger som hovedlærere er splittet til deltidsstillinger, og det faglige linjeansvaret er pulverisert og sentralisert til ledelsen, altså dekanen». Og videre har Gjerdrum «snakket med flere tidligere studenter som påpeker at de ansatte sjeldent hadde noe beslutningsmyndighet og at alle avgjørelser skulle tas av han (dekanen) selv».
Dette med at stillingene som hovedlærere er splittet til deltidsstillinger er noe som de ansatte i den faglige staben selv ønsker. Ut i fra ønsket om å få aktive filmfolk til å arbeide på skolen foreslo Stenderup at det ville være bedre å splitte opp 100% stillingene som før var i mindre stillinger. Dette var noe som ble godt mottatt fra oss faglærere. Vi ønsker å kunne være aktive filmarbeidere, samtidig som vi kan dele vår erfaring og kunnskap på en av verdens beste filmskoler. Flere av oss hadde aldri tatt imot tilbudet om å jobbe på filmskolen dersom det hadde medført at vi ikke hadde hatt muligheten til å fortsatt være aktive filmarbeidere. På den måten kan vi være aktive i perioder og komme til skolen med en helt oppdatert erfaring fra filmbransjen slik den er i dag.
Thomas Stenderup hadde en klar visjon da han kom til filmskolen. Han ønsket å løfte vår filmutdanning opp til et nytt nivå, både faglig og kunstnerisk. Han har helt klart vært en tøff leder som hadde et mantra helt fra begynnelsen: Vi er her for studentenes skyld. Alt vi gjør her ved skolen skal være for studentene. Alt annet er uvesentlig.
Men han har alltid vært åpen for innspill og alle lærerne ved filmskolen bidrar hver eneste dag med vårt felles mål: å drive en filmskole på et så høyt nivå som mulig. Vi føler absolutt vi er med på å drive Filmskolen sammen.
Å kalle lederstilen for ”arkaisk” og ”av den gamle skole”, å påstå at den er preget av ”frykt og angst” opplever vi som svært injurierende uttalelser.
Gjerdrum skriver så om ”Filmskolens viktige rolle”. Thomas Stenderup har helt siden han kom til Lillehammer insistert på å se og tenke framover. De siste 8 årene har filmskolen styrket den faglige kompetansen. Vi har tatt i bruk mange nye verktøy og arbeidsmåter. Vi har en lang rekke kjente og svært kompetente filmfolk fra Norge, Sverige, Danmark, England, Tyskland og andre land som kommer hit hvert år og deler sin kunnskap. Vi har utvidet skolen med nye linjer, blant annet Digital Visual Design, nettopp for å være bedre forberedt på framtidens behov i filmbransjen. Vi har gått mye sterkere inn i TV-seriens mange sider og uttrykksform. Vi har startet opp en Masterutdanning, hvor selve masterproduksjonene er helaftens spillefilmer, produsert for et kommersielt marked. Fjorten studenter har fått muligheten til å tilegne seg kunnskaper om filmestetikk, etikk, kunstfilosofi og på denne måten fått økt bevissthet rundt sitt eget kunstneriske ståsted. I tillegg har dette programmet fått med to masterstudenter fra Norges Musikkhøgskole. Videre har vi har planer om å gå sterkt inn i flere andre visuelle uttrykksformer blant annet Virtuell Reality.
Og: I mai i år leverte filmskolen sin søknad til NOKUT om å bli ”Senter for fremragende utdanning” (SFU). Om denne søknaden går gjennom vil dette være en milepæl i filmskolens historie og bety enormt mye for en fortsatt modernisering av filmskolen.
I 2015 ble den norske filmskolen rangert som den 5. beste i verden. Som om ikke det var nok, er en av dette årets eksamensfilmer fra Lillehammer allerede tatt ut til hovedkonkurransen til årets student-Oscar i LA. Den mest prestisjetunge prisen man kan få for en filmskolefilm.
Ovenstående er vitnesbyrd på at dekan Thomas Stenderup har hatt og fortsatt har klare visjoner for sitt arbeide for den norske filmskolen og for studentene.
Vi jobber hardt på alle linjer for at studentene skal få en utdannelse som gjør dem forberedt på å gå ut i en virkelighet som er i utvikling. Og vi ser at de finner sin plass på en veldig bra måte.
Gjerdrum avslutter så sitt innlegg om de «mange gode faglige reflekterte og kompetente personer i den norske film- og TV-bransjen som kan bekle stillingen». Om det ikke «burde være mulig å se en norsk leder av utdanningen»? Han etterlyser også «en offentlig debatt og engasjement rundt rekrutteringen til denne stillingen».
Vi er 100% sikre på at hverken Thomas Stenderup eller noen andre ved Den norske Filmskolen er imot en offentlig debatt om dekanstillingen eller filmskolen som sådan. Vi tror imidlertid ikke Gjerdrums innlegg i denne debatt er måten å debattere filmskolen på. Skal man diskutere skolen og dens ansatte må man kreve at debattantene setter seg inn i fakta, forsøker å føre en saklig debatt og ikke faller for fristelsen å drive med skittkasting.
Vi ønsker å understreke at vi har full tillit til dekan Thomas Stenderup som leder av Den norske filmskolen.
Undertegnet alle de faglig ansatte på Den norske Filmskolen:
Professor Kjell Vassdal Professor Jan Lindvik Førsteamanuensis Sveinbjörn Baldvinsson Førsteamanuensis Rasmus Thjellesen Førsteamanuensis Jack van Domburg Førsteamanuensis Serge Dardeau Førsteamanuensis Einar Egeland Førstelektor Carl Svensson Førstelektor Martin Ersgård Førstelektor Cecilie Semec Førsteamanuensis Christian Fredrik (Kifrik) Martin Førsteamanuensis Eva Dahr Førsteamanuensis Sigve Endresen Professor Jens Peter (Rumle) Hammerich Professor Niels Pagh Andersen Professor II Arthur Johansen Førstelektor Rafal Hanzl Professor Henning Camre Førstelektor Merete Mongstad Førsteamanuensis Erlend Mo Førsteamanuensis Inge-Lise Langfeldt Førsteamanuensis Anders Hove