Åremålet for dekanstillingen ved Den norske filmskolen, i bransjen bare kalt Filmskolen, nærmer seg slutten. En av de viktigste stillingene i film- og TV-bransjen i Norge er lyst ut. Søknadsfristen er den 9. september.
Man finner stillingen utlyst på nettsidene til Høgskolen i Lillehammer. Den er nærmest usynlig annonsert i Rushprint, og jeg har ikke funnet den utlyst i andre relevante fagblader og -steder. Istedenfor å lyse ut stillingen med brask og bram, gås det stille i dørene. Det er tre små uker til søknadsfristen går ut.
Hvorfor er ikke stillingen lyst ut bredere?
Dette er en svært viktig stilling som leder og/eller rektor ved den viktigste filmutdanningen i Norge, og en av landets dyreste utdanninger totalt sett (regnet etter kostpris per student).
I utlysningsteksten står det bl.a.:
«Dekanen skal ivareta strategiske, faglige og administrative lederoppgaver i forbindelse med utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og samfunnskontakt ved Dnf. Dekan har overordnet ansvar for avdelingens økonomistyring, personalledelse, forvaltnings- og driftsoppgaver. Dekan leder avdelingens styre, og deltar i høgskolens sentrale ledergruppe, som gir råd om høgskolens samlede utvikling og mål.»
Dette innebærer at dekanen ved Filmskolen er den personen som har størst ansvar for rekrutteringen av de toneangivende aktørene i film- og TV-bransjen i Norge, både i dag og i fremtiden. Det er en sentral stilling, og det er svært viktig at rett person tilsettes i stillingen.
Så hvorfor er ikke stillingen lyst ut bredere, både nasjonalt og internasjonalt?
Hvorfor har ikke Filmskolen og Høgskolen i Lillehammer (som er ansvarlig for å rekruttere søkere til stillingen) skapt mer publisitet omkring stillingsutlysningen slik at det kan skapes interesse, debatt og engasjement rundt stillingen?
Det er tross alt en av de viktigste stillingene i den norske film- og tv-bransjen.
Gammeldags lederstil
Den nåværende dekanen, Thomas Stenderup, har sittet i to perioder. Han bør ikke få en ny periode.
Et tredje åremål strider mot prinsippet om at åremålene skal være begrenset til maks to perioder. Den forrige dekanen fikk dog et tredje åremål, nærmest på nåde, og trådte til side underveis i den siste åremålsperioden.
Den sittende dekan gjennom åtte år har drevet Filmskolen som en slags eneveldig hersker, både faglig og administrativt.
Stillinger som hovedlærere er splittet til deltidstillinger, og det faglige linjeansvaret er pulverisert og sentralisert til ledelsen, altså dekanen. Jeg har snakket med flere tidligere studenter som påpeker at de ansatte sjelden hadde noen beslutningsmyndighet og at alle avgjørelser skulle tas av (dekanen) selv. Dette skapte en flaskehals i systemet som gjorde hele administrasjonen unødvendig tregere og mer rigid. Rekrutteringen ved ansettelser er preget av tilbakehold og underkommunikasjon av informasjon til relevante utvalg og myndigheter.
I utlysningsteksten står det videre:
«Vi søker etter en entusiastisk og utviklingsorientert leder som evner å samle medarbeidere om felles mål. Vi ønsker at du har gode kommunikasjonsevner og klar motivasjon for lederrollen. Du må ha ønske om og evne til å bygge relasjoner, fungere som pådriver for utvikling og endring, og vise gjennomføringsevne. Vi ønsker også at du evner å bygge tillit og trygghet og har god endringskompetanse.»
Arbeidsmiljøet ved Filmskolen har fått kritikk fra flere hold. Flere tidligere medarbeidere jeg har snakket med karakteriserer lederstilen som arkaisk. Den er av den gamle skole, og reflekterer ikke dagens ledelsesmiljø.
Frykt og angst som hovedmotor for pedagogisk og kunstnerisk arbeid er sjeldent vellykket, men det er dessverre en del av ledelsesfundamentet på Filmskolen. I sitt åtteårige regime har den sittende dekan vist få av de personlige egenskapene man søker etter i utlysningsteksten i sin lederstil.
Vi trenger debatt om en så viktig stilling!
Aldri har behovet for audiovisuelt innhold vært større enn nå. Fortellinger i flere formater og plattformer fyller stadig mer av folks hverdag. Film- og TV-bransjen er inne i en stor omveltning, innholdsmessig, strukturelt og økonomisk. En sentral utdanning som Filmskolen spiller en ekstremt viktig rolle i slike omskiftelige tider. Bør det ikke være større debatt om ledelse, fag, rekruttering og posisjon for en så viktig institusjon?
Er måten dette håndteres på fra Filmskolen og Høgskolens side, en god prosess for å rekruttere søkere til en så viktig stilling? Kan Høgskolen i Lillehammer som er hovedansvarlig for utlysning og rekruttering til stillingen være bekjent av en slik prosess?
Man bør søke bredt og finne den best egnede kandidaten til denne viktige stillingen. Det finnes mange gode faglige reflekterte og kompetente personer i den norske film- og TV-bransjen som kan bekle stillingen. Når den snart feirer sitt 20-årsjubileum, burde det ikke være mulig å se for seg en norsk leder av utdanningen?
Filmbransjen, Den norske filmskolen og Høgskolen i Lillehammer er lite tjent med at det ikke er en offentlig debatt og engasjement rundt rekrutteringen til denne stillingen. Til andre viktige lederstillinger bruker man rekrutteringsselskaper, hvorfor er ikke et slikt byrå koblet inn i denne prosessen?
Det var mye og heftig debatt om plasseringen av Filmskolen da den ble etablert ved Høgskolen i Lillehammer. Bør det ikke være like stor debatt om ansettelse av skolens viktigste person de neste fire årene? Eller er det blitt slik bransjen fryktet i sin tid, at Filmskolen sakte forsvinner inn i Høgskolens store favn? Eller ligger det helt andre motiver bak for å gå så stille i dørene med denne utlysningen?
Finn Gjerdrum, Professor ved Høgskolen i Lillehammer
Den norske filmskolen, HiL og Thomas Stenderup har på forhånd fått lese innlegget og tilbud om imøtegåelses- og tilsvarsrett. Les rektor Kathrine Skrettings svar på kritikken her: – Vi er fornøyd med dekanen
Les selve utlysningen av dekanstillingen