– Tv-seerne utenfor Norden er åpne for mer enn nordic noir. Nå begynner de å få øynene opp for våre dramaer og dokumentarer også, mener produsent Caroline Palmstierna. Er Norden på vei ut av krimtåka?
Unge Lovende (foto) og Skam slo kraftig an under MIPTV i Cannes.
– Folk ute i verden har sett Ingmar Bergman og fått respekt for svensk film. De har sett Lars von Trier og synes dansk film er fantastisk. Så kom serier som Broen og Forbrytelsen, og folk fattet interesse for krimserier. Det viser at det finnes interesse for nordisk innhold – om folk bare får se det, sier Caroline Palmstierna, grunnlegger og produsent i produksjonsselskapet Shoot for the Moon.
Palmstierna er i tillegg produsent og editor i The Nordic-initiativet, som tidligere denne måneden arrangerte Focus on the Nordics under MIPTV (Marché International des Programmes de Télévision) i Cannes. Under MIPTV samles kringkastere, produsenter, distributører og andre medieaktører til et stort marked. Under ledelse av medieentreprenør Annie Wegelius samarbeider for andre år på rad et dusin nordiske aktører om å lage en nordisk hub i Cannes. Samarbeidspartnerne inkluderer blant annet Norsk Filminstitutt, Nordisk Film&TV Fond og Discovery Networks Norway.
Relationship drama
Palmstierna mener et nordisk samarbeid gjør det mulig å promotere en liten dokumentar fra Finland eller en tv-serie fra Island som ellers ville forsvunnet i mengden.
– Sammen var vi store! I fjor gjorde vi format- og dokumentarscreenings, men i år gjorde vi også dramascreenings og viste frem skandinaviske tv-serier.
Å selge nordisk innhold har ifølge henne i stor grad lykkes over de siste årene på grunn av krimseriene. Og nå kan krimseriene gjøre det enklere å selge inn annet innhold også.
– Det som kommer fra Skandinavia er kjent for å ha kvalitet, samtidig som det handler om universelle tema. Dokumentarene som kommer herfra handler ikke bare om en mamma i Lappland, her er det filmer om Syria, Afghanistan – nordiske produsenter drar ut i verden for å lage film. Innkjøpere ønsker å kjøpe fra oss nettopp fordi vi ikke bare gjør svenske, danske eller norske produksjoner, men fordi vi har internasjonale historier.
– Selvsagt har vi mange krimserier, fortsetter hun.
– Nordic noir står fortsatt sterkt. Folk vil absolutt ha murder mystery og thriller. Men nå begynner de kanskje å se nordic drama og nordic dokumentar også. Nordic quality er veldig stort nå. Relationship drama blir for eksempel mer populært. Jeg ser en interesse i andre ting enn krim.
Hva lages for norske kanaler?
Med nye plattformer som SVOD (subscription video on demand) og mange nisjekanaler er det rom for flere tv-serier. Her mener Palmstierna nordisk innhold kan gjøre det bra.
– Alle disse plattformene skal fylles med innhold, og ikke bare krim. Noen lager en kanal for kvinner og er ute etter innhold der. En innkjøper fra Sør-Amerika leter etter skandinaviske sitcoms. Noen spør om vi ikke har noe daily drama – da må jeg forklare at vi lager ikke det, for vi har ikke husfruer i Norge og Sverige. Ring Tyskland!, sier jeg da. De har kanskje det. Men det kommer mange til oss som trenger innhold til webtv, til kanalene sine, og da er det mulig å selge nasjonalt innhold.
Christopher Haug, dramasjef i TV2, mener kanalene lenge har vært på tur ut av krimbobla.
– Nordic noir står fortsatt sterkt selv etter at vi har levd med det i en periode. Dette henger jo sammen med at nordisk krim selger veldig godt innen litteratur også. Men vi som lager tv-drama er nok ikke så opphengt i denne sjangeren. Hva er egentlig nordic noir? Det har blitt et samlebegrep som ikke er helt konkret. Jeg opplever at vi hele tiden beveger oss videre og utvider sjangere.
Han jobber med å finne prosjektene TV2 skal satse på noen år frem i tid.
– I utvikling har vi alt fra krim, mysterier, relasjon, kjærlighet og humor. Vårt mål er å ha en stor og variert bukett når vi kommer til 2019, 2020.
Vil relasjonsdrama bli den nye populære eksportartikkelen for nordisk underholdning?
– Ja, det tror jeg det kan bli. Kjærlighet er jo universelt, men vi er nok skrudd sammen litt annerledes her i det sosialdemokratiske nord. Dermed forteller vi historier litt annerledes enn de gjør ellers i verden. Akkurat som vi har gjort med krim. Dessuten er jo budsjett også en avgjørende faktor, mener han.
Å lage innhold for mindre målgrupper på mindre budsjetter tror han tvinger serieskapere til å skrive og tenke innenfor stramme rammer hvor de må angripe historiene på en annen måte.
– Begrensninger skaper muligheter. Det er vår styrke.
Trender i utlandet
Eivind Landsverk er Nordic Director for Content & Programming i Discovery Networks Norway. De var en av samarbeidspartnerne under Nordic Focus i Cannes, men Landsverk var hovedsakelig til stede for å lete etter internasjonale formater å kjøpe med hjem.
– Jeg reiser til Cannes for å se hva som rører seg i det internasjonale markedet, for å kunne kjøpe formater til våre kanaler – som TVNorge, FEM, MAX, VOX og så videre. Så har jeg med gode medarbeidere som fokuserer på å kjøpe readymades –utenlandske produksjoner som skal vises i Norge.
Han mener det er vanskelig å lese trender i det som lages i utlandet, for det er så mye av alt.
– Alle vi som sitter hos kringkasterne leter etter the next big thing. Vi ser etter noe som er unikt, som skiller seg ut i konkurransefloraen vi alle lever i. Der må jeg si jeg synes det er litt tynt. Det er få prosjekter som stikker seg ut.
Det er fremdeles veldig mye reality, fastslår han.
– Fryktelig mange talentshow og livsstilprogrammer. Samtidig ser jeg at man lager mer «ekte» innhold. Om det er en trend, vet jeg ikke, for det har jo alltid vært der. Men det handler om å fortelle gode historier basert på noe som skjer på ordentlig, og ikke i en konstruert setting.
– Nede i Cannes snakket de mye om Petter Uteligger fra TV2. Det formatet har skapt internasjonal oppmerksomhet. Der åpner man et univers som publikum ikke kjenner, og de gjør det på ekte. Alt går jo i bølger, det er jo ingenting som blir borte av ulike sjangere. Men det autentiske kan se ut til å være på opptur nå.
På jakt etter det unike
Alle som jobber i tv har som mål å skape engasjement, mener Landsverk.
– Jeg leter etter noe som kan skape en følelsesmessig reaksjon – enten det er kjærlighet, hat, galskap, sinne eller latter. Det må være noe som berører. Det ligger til grunn for all historiefortelling i alle sjangere.
– Et format som grep meg skikkelig for et par år tilbake, var et program hvor døve mennesker fikk hjelp til å høre, ved at de fikk operert inn digital hørsel. Det ble adaptert til dokumentarserien Ut av stillheten som gikk på TV2 i fjor. Å se mennesker som har et handicap, og som får hjelp – du blir rørt fordi de blir rørt. De opplever en ny verden, og der har du igjen det ektefølte, hvor vi kan forestille oss hvordan det må være å gjennomgå en slik opplevelse.
På samme måte som i Petter Uteligger mener Landsverk kjernen i slike konsepter er at seeren dras inn i et univers og møter mennesker de får sympati og kjærlighet for, selv om de lever utenfor rammen av et A4-liv.
– Ofte kan vi være veldig dømmende overfor andre mennesker. Men så blir vi positivt overrasket når vi får innblikk i andre univers enn vårt eget.
Samtidig understreker han at det må være plass til flere typer innhold.
– Jeg kommer alltid til å forsvare Big Brother, eller at det er rom for formater som Paradise Hotel. Er du over 25 år ser du kanskje ikke så ofte på det, men vi må ha ulike typer underholdning fordi vi mennesker er på forskjellige stadier i livet. Det er det fine med å være menneske, at vi fortsetter å utvikle oss.
Hvordan selge i utlandet?
– Vi er primært opptatt av å underholde de norske seerne, sier Haug i TV2.
– Det er vår fremste oppgave. Jeg har aldri sittet i et kreativt møte med noen og tenkt hvordan vil de se på dette i utlandet. Jeg håper vi aldri kommer dit, det er å begynne i feil ende.
Men å skape serier for et større publikum er en tendens han ser i pitchene som kommer fra produksjonsselskaper i inn- og utland.
– Der kommer det mange forslag om co-produksjoner. Den store utfordringen der er å få det naturlig inn i historien. Å ha en historie hvor man konsturerer at her skal noen være fra Sverige, noen fra Danmark og noen fra Norge er et konsept jeg har lite tro på. Historien må ha alltid ha førsteprioritet. Om det er en naturlig måte å få til at andre land er involvert, er det kjempefint. Men ofte er det konstruksjoner man får presentert bare for å få til en co-produksjon, mener han.
– Det viktigste må være å fortelle historier som engasjerer og har en forankring i Norge eller den norske sjelen. I lengden er jeg overbevist om at jo mer lokalt, desto mer globalt.
Palmstierna er enig i at å nå ut med nordisk innhold må være underordnet å lage noe bra.
– Broen og Borgen ble ikke laget av kreative team som satt og tenkte at de skulle selge til utlandet. Begynner vi å tilpasse innholdet for å selge det til andre land, taper vi vår identitet. Og det er nettopp det folk elsker i våre serier. Så nei, vi kan ikke begynne å hente inn en engelskmann som love interest i en serie bare for å nå bredere ut. Da ender vi opp med euro pudding.
Den nordiske humoren
Hun mener det heller ikke er noe vits i å lage en serie fordi sjangeren for øvrig har solgt godt
– Lager du nordisk krim kan det hende det finnes interesse for serien, men jeg vil ikke ha en produsent som sier nå lager vi en jævla politiserie igjen, fordi det finnes interesse. Har du lyst til å lage en ungdomsserie eller et godt relationship-drama så gjør det. Det finnes et marked der ute! Særlig om vi står sammen – da er det mye lettere å selge dokumenterer og mer unikt innhold enn bare nordic noir.
Skandinavisk humor har rykte for seg for å være vanskelig å eksportere?
– Det kan du si, men det finnes en interesse. Da vi viste Neste sommer-traileren i Cannes var reaksjonen overveldende. Folk lo og klappet, og jeg tenkte, dette er det norskeste du kan vise frem. Men det fungerte.
For de som vil kjøpe serien slik den er, er dette et eksempel på en produksjon som kan fenge nettopp på grunn av sin nordiskhet.
– Det er dette vi gjør i Skandinavia på sommeren. Samtidig er det er underbar sitcom som hvem som helst kan gjøre en remake av. Selv om en komedie er veldig lokal, finnes det alltid muligheten for remakes. Neste sommer fungerer kanskje ikke i prime time på BBC, men kanskje kan vi selge konseptet til non-prime time BBC. Eller det kan funke å vise på en nisjekanal eller SVOD-tjeneste i Storbritannia.
Av prosjekter de viste frem i Cannes forteller Palmstierna at dokumentaren Dugma av Pål Refsdal, produsert av Ingvil Giske i Medieoperatørene fikk mye oppmerksomhet. I tillegg til Skam og Unge lovende som fikk fantastiske reaksjoner.
– Det er det eneste jeg gjør akkurat nå – å sende ut info om de to seriene til alle som etterspør det.
Relaterte saker:
Unge Lovende (foto) og Skam slo kraftig an under MIPTV i Cannes.
– Folk ute i verden har sett Ingmar Bergman og fått respekt for svensk film. De har sett Lars von Trier og synes dansk film er fantastisk. Så kom serier som Broen og Forbrytelsen, og folk fattet interesse for krimserier. Det viser at det finnes interesse for nordisk innhold – om folk bare får se det, sier Caroline Palmstierna, grunnlegger og produsent i produksjonsselskapet Shoot for the Moon.
Palmstierna er i tillegg produsent og editor i The Nordic-initiativet, som tidligere denne måneden arrangerte Focus on the Nordics under MIPTV (Marché International des Programmes de Télévision) i Cannes. Under MIPTV samles kringkastere, produsenter, distributører og andre medieaktører til et stort marked. Under ledelse av medieentreprenør Annie Wegelius samarbeider for andre år på rad et dusin nordiske aktører om å lage en nordisk hub i Cannes. Samarbeidspartnerne inkluderer blant annet Norsk Filminstitutt, Nordisk Film&TV Fond og Discovery Networks Norway.
Relationship drama
Palmstierna mener et nordisk samarbeid gjør det mulig å promotere en liten dokumentar fra Finland eller en tv-serie fra Island som ellers ville forsvunnet i mengden.
– Sammen var vi store! I fjor gjorde vi format- og dokumentarscreenings, men i år gjorde vi også dramascreenings og viste frem skandinaviske tv-serier.
Å selge nordisk innhold har ifølge henne i stor grad lykkes over de siste årene på grunn av krimseriene. Og nå kan krimseriene gjøre det enklere å selge inn annet innhold også.
– Det som kommer fra Skandinavia er kjent for å ha kvalitet, samtidig som det handler om universelle tema. Dokumentarene som kommer herfra handler ikke bare om en mamma i Lappland, her er det filmer om Syria, Afghanistan – nordiske produsenter drar ut i verden for å lage film. Innkjøpere ønsker å kjøpe fra oss nettopp fordi vi ikke bare gjør svenske, danske eller norske produksjoner, men fordi vi har internasjonale historier.
– Selvsagt har vi mange krimserier, fortsetter hun.
– Nordic noir står fortsatt sterkt. Folk vil absolutt ha murder mystery og thriller. Men nå begynner de kanskje å se nordic drama og nordic dokumentar også. Nordic quality er veldig stort nå. Relationship drama blir for eksempel mer populært. Jeg ser en interesse i andre ting enn krim.
Hva lages for norske kanaler?
Med nye plattformer som SVOD (subscription video on demand) og mange nisjekanaler er det rom for flere tv-serier. Her mener Palmstierna nordisk innhold kan gjøre det bra.
– Alle disse plattformene skal fylles med innhold, og ikke bare krim. Noen lager en kanal for kvinner og er ute etter innhold der. En innkjøper fra Sør-Amerika leter etter skandinaviske sitcoms. Noen spør om vi ikke har noe daily drama – da må jeg forklare at vi lager ikke det, for vi har ikke husfruer i Norge og Sverige. Ring Tyskland!, sier jeg da. De har kanskje det. Men det kommer mange til oss som trenger innhold til webtv, til kanalene sine, og da er det mulig å selge nasjonalt innhold.
Christopher Haug, dramasjef i TV2, mener kanalene lenge har vært på tur ut av krimbobla.
– Nordic noir står fortsatt sterkt selv etter at vi har levd med det i en periode. Dette henger jo sammen med at nordisk krim selger veldig godt innen litteratur også. Men vi som lager tv-drama er nok ikke så opphengt i denne sjangeren. Hva er egentlig nordic noir? Det har blitt et samlebegrep som ikke er helt konkret. Jeg opplever at vi hele tiden beveger oss videre og utvider sjangere.
Han jobber med å finne prosjektene TV2 skal satse på noen år frem i tid.
– I utvikling har vi alt fra krim, mysterier, relasjon, kjærlighet og humor. Vårt mål er å ha en stor og variert bukett når vi kommer til 2019, 2020.
Vil relasjonsdrama bli den nye populære eksportartikkelen for nordisk underholdning?
– Ja, det tror jeg det kan bli. Kjærlighet er jo universelt, men vi er nok skrudd sammen litt annerledes her i det sosialdemokratiske nord. Dermed forteller vi historier litt annerledes enn de gjør ellers i verden. Akkurat som vi har gjort med krim. Dessuten er jo budsjett også en avgjørende faktor, mener han.
Å lage innhold for mindre målgrupper på mindre budsjetter tror han tvinger serieskapere til å skrive og tenke innenfor stramme rammer hvor de må angripe historiene på en annen måte.
– Begrensninger skaper muligheter. Det er vår styrke.
Trender i utlandet
Eivind Landsverk er Nordic Director for Content & Programming i Discovery Networks Norway. De var en av samarbeidspartnerne under Nordic Focus i Cannes, men Landsverk var hovedsakelig til stede for å lete etter internasjonale formater å kjøpe med hjem.
– Jeg reiser til Cannes for å se hva som rører seg i det internasjonale markedet, for å kunne kjøpe formater til våre kanaler – som TVNorge, FEM, MAX, VOX og så videre. Så har jeg med gode medarbeidere som fokuserer på å kjøpe readymades –utenlandske produksjoner som skal vises i Norge.
Han mener det er vanskelig å lese trender i det som lages i utlandet, for det er så mye av alt.
– Alle vi som sitter hos kringkasterne leter etter the next big thing. Vi ser etter noe som er unikt, som skiller seg ut i konkurransefloraen vi alle lever i. Der må jeg si jeg synes det er litt tynt. Det er få prosjekter som stikker seg ut.
Det er fremdeles veldig mye reality, fastslår han.
– Fryktelig mange talentshow og livsstilprogrammer. Samtidig ser jeg at man lager mer «ekte» innhold. Om det er en trend, vet jeg ikke, for det har jo alltid vært der. Men det handler om å fortelle gode historier basert på noe som skjer på ordentlig, og ikke i en konstruert setting.
– Nede i Cannes snakket de mye om Petter Uteligger fra TV2. Det formatet har skapt internasjonal oppmerksomhet. Der åpner man et univers som publikum ikke kjenner, og de gjør det på ekte. Alt går jo i bølger, det er jo ingenting som blir borte av ulike sjangere. Men det autentiske kan se ut til å være på opptur nå.
På jakt etter det unike
Alle som jobber i tv har som mål å skape engasjement, mener Landsverk.
– Jeg leter etter noe som kan skape en følelsesmessig reaksjon – enten det er kjærlighet, hat, galskap, sinne eller latter. Det må være noe som berører. Det ligger til grunn for all historiefortelling i alle sjangere.
– Et format som grep meg skikkelig for et par år tilbake, var et program hvor døve mennesker fikk hjelp til å høre, ved at de fikk operert inn digital hørsel. Det ble adaptert til dokumentarserien Ut av stillheten som gikk på TV2 i fjor. Å se mennesker som har et handicap, og som får hjelp – du blir rørt fordi de blir rørt. De opplever en ny verden, og der har du igjen det ektefølte, hvor vi kan forestille oss hvordan det må være å gjennomgå en slik opplevelse.
På samme måte som i Petter Uteligger mener Landsverk kjernen i slike konsepter er at seeren dras inn i et univers og møter mennesker de får sympati og kjærlighet for, selv om de lever utenfor rammen av et A4-liv.
– Ofte kan vi være veldig dømmende overfor andre mennesker. Men så blir vi positivt overrasket når vi får innblikk i andre univers enn vårt eget.
Samtidig understreker han at det må være plass til flere typer innhold.
– Jeg kommer alltid til å forsvare Big Brother, eller at det er rom for formater som Paradise Hotel. Er du over 25 år ser du kanskje ikke så ofte på det, men vi må ha ulike typer underholdning fordi vi mennesker er på forskjellige stadier i livet. Det er det fine med å være menneske, at vi fortsetter å utvikle oss.
Hvordan selge i utlandet?
– Vi er primært opptatt av å underholde de norske seerne, sier Haug i TV2.
– Det er vår fremste oppgave. Jeg har aldri sittet i et kreativt møte med noen og tenkt hvordan vil de se på dette i utlandet. Jeg håper vi aldri kommer dit, det er å begynne i feil ende.
Men å skape serier for et større publikum er en tendens han ser i pitchene som kommer fra produksjonsselskaper i inn- og utland.
– Der kommer det mange forslag om co-produksjoner. Den store utfordringen der er å få det naturlig inn i historien. Å ha en historie hvor man konsturerer at her skal noen være fra Sverige, noen fra Danmark og noen fra Norge er et konsept jeg har lite tro på. Historien må ha alltid ha førsteprioritet. Om det er en naturlig måte å få til at andre land er involvert, er det kjempefint. Men ofte er det konstruksjoner man får presentert bare for å få til en co-produksjon, mener han.
– Det viktigste må være å fortelle historier som engasjerer og har en forankring i Norge eller den norske sjelen. I lengden er jeg overbevist om at jo mer lokalt, desto mer globalt.
Palmstierna er enig i at å nå ut med nordisk innhold må være underordnet å lage noe bra.
– Broen og Borgen ble ikke laget av kreative team som satt og tenkte at de skulle selge til utlandet. Begynner vi å tilpasse innholdet for å selge det til andre land, taper vi vår identitet. Og det er nettopp det folk elsker i våre serier. Så nei, vi kan ikke begynne å hente inn en engelskmann som love interest i en serie bare for å nå bredere ut. Da ender vi opp med euro pudding.
Den nordiske humoren
Hun mener det heller ikke er noe vits i å lage en serie fordi sjangeren for øvrig har solgt godt
– Lager du nordisk krim kan det hende det finnes interesse for serien, men jeg vil ikke ha en produsent som sier nå lager vi en jævla politiserie igjen, fordi det finnes interesse. Har du lyst til å lage en ungdomsserie eller et godt relationship-drama så gjør det. Det finnes et marked der ute! Særlig om vi står sammen – da er det mye lettere å selge dokumenterer og mer unikt innhold enn bare nordic noir.
Skandinavisk humor har rykte for seg for å være vanskelig å eksportere?
– Det kan du si, men det finnes en interesse. Da vi viste Neste sommer-traileren i Cannes var reaksjonen overveldende. Folk lo og klappet, og jeg tenkte, dette er det norskeste du kan vise frem. Men det fungerte.
For de som vil kjøpe serien slik den er, er dette et eksempel på en produksjon som kan fenge nettopp på grunn av sin nordiskhet.
– Det er dette vi gjør i Skandinavia på sommeren. Samtidig er det er underbar sitcom som hvem som helst kan gjøre en remake av. Selv om en komedie er veldig lokal, finnes det alltid muligheten for remakes. Neste sommer fungerer kanskje ikke i prime time på BBC, men kanskje kan vi selge konseptet til non-prime time BBC. Eller det kan funke å vise på en nisjekanal eller SVOD-tjeneste i Storbritannia.
Av prosjekter de viste frem i Cannes forteller Palmstierna at dokumentaren Dugma av Pål Refsdal, produsert av Ingvil Giske i Medieoperatørene fikk mye oppmerksomhet. I tillegg til Skam og Unge lovende som fikk fantastiske reaksjoner.
– Det er det eneste jeg gjør akkurat nå – å sende ut info om de to seriene til alle som etterspør det.
Relaterte saker:
Legg igjen en kommentar