Snømannen begynner å rulle

Snømannen begynner å rulle

På torsdag hadde kulturbyråd Hallstein Bjercke møte med teamet bak Snømannen og kulturministeren. Men hans egen filmmelding handler om så mye mer enn å få Snømannen til å rulle. «Selv med et politisk skifte i Oslo, er jeg trygg på at arbeidet vårt blir videreført».

På torsdag møtte Oslos kulturbyråd Hallstein Bjercke representanter for produksjonsselskapene bak Snømannen på Kulturministerens kontor, etterfulgt av en lunsj. Hva som ble sagt på møtet, vites ikke, men lunsjen var utvilsomt ment å kompensere for de uavklarte spørsmålene som oppsto i det mer formelle møtet på statsrådens kontor. Bjercke, som har fått kritikk for å være for passiv – men også for å være for impulsiv når han først tok grep – kan fortelle til Rushprint at han nå er mer optimistisk enn på lenge.

– Jeg føler det går riktig vei. Etter det første møtet i London tidligere i år ble jeg mer optimistisk, og det ble jeg etter dette møtet, også.

Jeff La Plante fra Universal Pictures og Sarah-Jane Wright fra Working Title har vært på befaring med regissør Tomas Alfredson på mulige locations i Oslo. Det har Alfredson for så vidt vært på før; han var her i mars på befaring første gangen. Den profilerte regissøren var med på begynnelsen av møtet, men gikk etter en halvtimes tid, forteller Bjercke.

– Først presenterte Alfredson filmen slik han ser den som regissør, i henhold til hans kunstneriske visjon. Så presenterte produsenten og selskapet prosjektets produksjonsmessige sider. Så presenterte Kulturministeren og departementet insentivordningen, og svarte på spørsmål om ordningen. Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til den, siden den ikke er vedtatt og implementert. Det er vanskelig å fatte en stor produksjonsbeslutning basert på et regelverk som ennå ikke er vedtatt og innført.

Alfredson-og-Nesbø

Bjercke vet ikke om de amerikanske produsentene fikk de forsikringene de hadde håpet på. Men med en filmmelding for hovedstaden på trappene, ser han dette i en større sammenheng. Snømannen kan og kan ikke havne i Oslo, men hovedstaden må bygge noe større og mer langsiktig – en ny filmpolitikk som er en moderne storby verdig. Bør byen ha et filmfond, slik som København og Stockholm, og en egen filmkommisjon? Skal Viken filmsenter for Oslofjord-regionen inngå i et nytt filmsenter? Det er blant spørsmålene Bjercke må finne et svar på i den påbegynte filmmeldingen som var ment å offentligjøres i høst, men som vi nå risikerer å måtte vente på nesten helt til jul. Årsaken er den uavklarte politiske situasjonen i hovedstaden.

– Nå er det politisk vakuum i denne byen, så jeg skriver ikke ferdig den filmmeldingen nå før vi får en avklaring på hvem som skal styre videre.

Snømannen er viktig som et symbol som kan brøyte veien videre.

– Den er selvsagt viktig for byen fordi handlingen i boken utspiller seg i Oslo og derfor burde foregå her. Den er også kommersielt interessant fordi den kan være den første filmen i en serie av Nesbø-filmatiseringer, og den første av flere store, internasjonale produksjoner.

Bjercke og kommunen startet i januar med å utarbeide en egen filmmelding. Nylig hadde Bjercke og kommunen et innspillsmøte med filmbransjen i Oslo-området om en framtidig filmpolitikk i byen.

– Det var veldig bra og relevant møte i forhold til hva vi trenger å gjøre for å stimulere den norske industrien. Vi har hatt mange møter med aktører i det norske filmmiljøet, men også i det utenlandske.

Bjercke - versjon 2

Når det gjelder å tiltrekke seg utenlandske produksjoner, så er det Oslo legger på bordet økonomisk per i dag ikke veldig relevant, erkjenner Bjercke.

– Det er mer et uttrykk for goodwill – det at vi kan gi utenlandske produsenter ”nøklene til byen”, slik at vi kan gjøre arbeidet deres enklere, det er vårt viktigste bidrag. En produksjon som Snømannen er stramm på tid, og alle pauser og uforutsette opphold i produksjonen koster dem veldig mange penger. Om de vil filme i Holmenkollen og måtte vente en uke fordi det er et hopprenn der akkurat da, så vil det koste dem dyrt. Det er slike hensyn som betyr noe for byens tilretteleggingsrolle.

Bjercke er i motsetning til filmbransjen – som i hovedsak er lunken – selv strålende fornøyd med den nye insentivordningen. Han mener den kommer på riktig tidspunkt, samtidig med at den norske valutakursen er blitt mye svakere. Det gir en dobbel effekt.

– Å ha en nasjonal insentivordning på 25 prosent (der filmprodusenter som filmer i Norge får tilbake 25 prosent på det beløpet de bruker her), gjør oss reellt sett konkurransedyktige, godt hjulpet av valutakursen. Vi regnet på dette forrige uke og kom fram til at prisen for å lage film i Norge er nesten blitt halvert siden i fjor. Valutakursen har hjulpet med 24 prosent og insentivordningen på 25 prosent. Det er det avgjørende for kostnadene. Det som betyr noe for byen som location er serviceinnstillingen, praktisk hjelp og bistand. Og så må vi ha en nasjonal eller Oslobasert filmkommisjon som aktivt kan jobbe med å lokke utenlandske produksjoner hit.

Stockholm og København har nytt godt av å huse utenlandske storproduksjoner som har satt byen på kartet – fra musikalklassikeren Hans Christian Andersen til David Finchers The Girl with the Dragon Tattoo. Bjercke mener likevel at effekten for filmbransjen er større enn reklameeffekten.

– Det er ingen tvil om at Stockholm har hatt en turisteffekt av Millenium-trilogien, eller at Paris hadde det av DaVinci-koden. Det er en effekt der, men vi har kanskje en tendens til å overdrive betydningen av den.

– Jeg tror at effekten av en kobling mellom internasjonale produksjoner og et lokalt produksjonsmiljø og infrastruktur er større enn mange tror. Det at norske filmarbeidere får jobbe på internasjonale storproduksjoner, de koblingene og nettverkene som skapes, har jeg veldig tro på.

Hva tror du om prosessen videre? Det er jo de borgerlige som har vist størst interesse for film som næring. De rødgrønne var mest opptatt av film som kultur. Er det bred politisk enighet i Oslo om veien videre?

– Jeg la i fjor fram en kulturnæringsstrategi for Oslo der dette området var blant de sentrale. Da fikk vi bred politisk støtte. SV og AP har helt konkret engasjert seg i arbeidet med å få Snømannen til Oslo, ved blant annet å kreve svar i spørretimen om hva vi foretar oss. Så dersom det skulle bli et politisk skifte i Oslo, så er jeg trygg på at både AP og SV vil videreføre arbeidet vi har startet opp med filmmeldingen for Oslo og Snømannen-produksjonen.

Les også:

Var snømannen aldri på vei til Stockholm?

– Et nytt filmsenter får stor betydning for bransjen

Oslo satser millioner på nytt filmsenter

Ja, Oslo trenger filmsenter

2 kommentarer til Snømannen begynner å rulle

  1. Å lese en omtåket Oslo-politikers argumentasjon og lovnader, for en ennå-ikke-avtalt filmproduksjon og høyst uavklart refusjonsordning – er ikke bare forvirrende men direkte flaut.
    En meget varíabel valutakurs kan jo ikke brukes som en gitt standard for beregning av kalkyle for slike ubekreftede prosjekter som denne saken beskriver. Spesielt ikke, når saken for øyeblikket kun er til fordel for en dalende politiker, som til de grader har bommet på samtlige beregninger for tilsvarende, prestisjefylte kulturprosjekter i hovedstaden.
    At redaksjonen i Rushprint ikke stiller seg mer kritisk til denne mannen og denne saken, er mildt sagt urovekkkende.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Snømannen begynner å rulle

Snømannen begynner å rulle

På torsdag hadde kulturbyråd Hallstein Bjercke møte med teamet bak Snømannen og kulturministeren. Men hans egen filmmelding handler om så mye mer enn å få Snømannen til å rulle. «Selv med et politisk skifte i Oslo, er jeg trygg på at arbeidet vårt blir videreført».

På torsdag møtte Oslos kulturbyråd Hallstein Bjercke representanter for produksjonsselskapene bak Snømannen på Kulturministerens kontor, etterfulgt av en lunsj. Hva som ble sagt på møtet, vites ikke, men lunsjen var utvilsomt ment å kompensere for de uavklarte spørsmålene som oppsto i det mer formelle møtet på statsrådens kontor. Bjercke, som har fått kritikk for å være for passiv – men også for å være for impulsiv når han først tok grep – kan fortelle til Rushprint at han nå er mer optimistisk enn på lenge.

– Jeg føler det går riktig vei. Etter det første møtet i London tidligere i år ble jeg mer optimistisk, og det ble jeg etter dette møtet, også.

Jeff La Plante fra Universal Pictures og Sarah-Jane Wright fra Working Title har vært på befaring med regissør Tomas Alfredson på mulige locations i Oslo. Det har Alfredson for så vidt vært på før; han var her i mars på befaring første gangen. Den profilerte regissøren var med på begynnelsen av møtet, men gikk etter en halvtimes tid, forteller Bjercke.

– Først presenterte Alfredson filmen slik han ser den som regissør, i henhold til hans kunstneriske visjon. Så presenterte produsenten og selskapet prosjektets produksjonsmessige sider. Så presenterte Kulturministeren og departementet insentivordningen, og svarte på spørsmål om ordningen. Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til den, siden den ikke er vedtatt og implementert. Det er vanskelig å fatte en stor produksjonsbeslutning basert på et regelverk som ennå ikke er vedtatt og innført.

Alfredson-og-Nesbø

Bjercke vet ikke om de amerikanske produsentene fikk de forsikringene de hadde håpet på. Men med en filmmelding for hovedstaden på trappene, ser han dette i en større sammenheng. Snømannen kan og kan ikke havne i Oslo, men hovedstaden må bygge noe større og mer langsiktig – en ny filmpolitikk som er en moderne storby verdig. Bør byen ha et filmfond, slik som København og Stockholm, og en egen filmkommisjon? Skal Viken filmsenter for Oslofjord-regionen inngå i et nytt filmsenter? Det er blant spørsmålene Bjercke må finne et svar på i den påbegynte filmmeldingen som var ment å offentligjøres i høst, men som vi nå risikerer å måtte vente på nesten helt til jul. Årsaken er den uavklarte politiske situasjonen i hovedstaden.

– Nå er det politisk vakuum i denne byen, så jeg skriver ikke ferdig den filmmeldingen nå før vi får en avklaring på hvem som skal styre videre.

Snømannen er viktig som et symbol som kan brøyte veien videre.

– Den er selvsagt viktig for byen fordi handlingen i boken utspiller seg i Oslo og derfor burde foregå her. Den er også kommersielt interessant fordi den kan være den første filmen i en serie av Nesbø-filmatiseringer, og den første av flere store, internasjonale produksjoner.

Bjercke og kommunen startet i januar med å utarbeide en egen filmmelding. Nylig hadde Bjercke og kommunen et innspillsmøte med filmbransjen i Oslo-området om en framtidig filmpolitikk i byen.

– Det var veldig bra og relevant møte i forhold til hva vi trenger å gjøre for å stimulere den norske industrien. Vi har hatt mange møter med aktører i det norske filmmiljøet, men også i det utenlandske.

Bjercke - versjon 2

Når det gjelder å tiltrekke seg utenlandske produksjoner, så er det Oslo legger på bordet økonomisk per i dag ikke veldig relevant, erkjenner Bjercke.

– Det er mer et uttrykk for goodwill – det at vi kan gi utenlandske produsenter ”nøklene til byen”, slik at vi kan gjøre arbeidet deres enklere, det er vårt viktigste bidrag. En produksjon som Snømannen er stramm på tid, og alle pauser og uforutsette opphold i produksjonen koster dem veldig mange penger. Om de vil filme i Holmenkollen og måtte vente en uke fordi det er et hopprenn der akkurat da, så vil det koste dem dyrt. Det er slike hensyn som betyr noe for byens tilretteleggingsrolle.

Bjercke er i motsetning til filmbransjen – som i hovedsak er lunken – selv strålende fornøyd med den nye insentivordningen. Han mener den kommer på riktig tidspunkt, samtidig med at den norske valutakursen er blitt mye svakere. Det gir en dobbel effekt.

– Å ha en nasjonal insentivordning på 25 prosent (der filmprodusenter som filmer i Norge får tilbake 25 prosent på det beløpet de bruker her), gjør oss reellt sett konkurransedyktige, godt hjulpet av valutakursen. Vi regnet på dette forrige uke og kom fram til at prisen for å lage film i Norge er nesten blitt halvert siden i fjor. Valutakursen har hjulpet med 24 prosent og insentivordningen på 25 prosent. Det er det avgjørende for kostnadene. Det som betyr noe for byen som location er serviceinnstillingen, praktisk hjelp og bistand. Og så må vi ha en nasjonal eller Oslobasert filmkommisjon som aktivt kan jobbe med å lokke utenlandske produksjoner hit.

Stockholm og København har nytt godt av å huse utenlandske storproduksjoner som har satt byen på kartet – fra musikalklassikeren Hans Christian Andersen til David Finchers The Girl with the Dragon Tattoo. Bjercke mener likevel at effekten for filmbransjen er større enn reklameeffekten.

– Det er ingen tvil om at Stockholm har hatt en turisteffekt av Millenium-trilogien, eller at Paris hadde det av DaVinci-koden. Det er en effekt der, men vi har kanskje en tendens til å overdrive betydningen av den.

– Jeg tror at effekten av en kobling mellom internasjonale produksjoner og et lokalt produksjonsmiljø og infrastruktur er større enn mange tror. Det at norske filmarbeidere får jobbe på internasjonale storproduksjoner, de koblingene og nettverkene som skapes, har jeg veldig tro på.

Hva tror du om prosessen videre? Det er jo de borgerlige som har vist størst interesse for film som næring. De rødgrønne var mest opptatt av film som kultur. Er det bred politisk enighet i Oslo om veien videre?

– Jeg la i fjor fram en kulturnæringsstrategi for Oslo der dette området var blant de sentrale. Da fikk vi bred politisk støtte. SV og AP har helt konkret engasjert seg i arbeidet med å få Snømannen til Oslo, ved blant annet å kreve svar i spørretimen om hva vi foretar oss. Så dersom det skulle bli et politisk skifte i Oslo, så er jeg trygg på at både AP og SV vil videreføre arbeidet vi har startet opp med filmmeldingen for Oslo og Snømannen-produksjonen.

Les også:

Var snømannen aldri på vei til Stockholm?

– Et nytt filmsenter får stor betydning for bransjen

Oslo satser millioner på nytt filmsenter

Ja, Oslo trenger filmsenter

2 Responses to Snømannen begynner å rulle

  1. Å lese en omtåket Oslo-politikers argumentasjon og lovnader, for en ennå-ikke-avtalt filmproduksjon og høyst uavklart refusjonsordning – er ikke bare forvirrende men direkte flaut.
    En meget varíabel valutakurs kan jo ikke brukes som en gitt standard for beregning av kalkyle for slike ubekreftede prosjekter som denne saken beskriver. Spesielt ikke, når saken for øyeblikket kun er til fordel for en dalende politiker, som til de grader har bommet på samtlige beregninger for tilsvarende, prestisjefylte kulturprosjekter i hovedstaden.
    At redaksjonen i Rushprint ikke stiller seg mer kritisk til denne mannen og denne saken, er mildt sagt urovekkkende.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY