Det er svært gledelig at kulturbyråden i Oslo begynner å bli overbevist om at hovedstaden trenger et eget filmsenter, skriver Ånund Austenå i Viken Filmsenter. Her går han nærmere inn på hvorfor et senter er så viktig for Oslo-regionen.
Talentene flytter lett på seg i Oslofjord-regionen, som her i «Mars & Venus» (foto)
Det er svært gledelig at kulturbyråd i Oslo, Hallstein Bjercke, i Dagsavisen 4. august sier han ”begynner å bli overbevist om at Oslo trenger et eget filmsenter.” Og han sier at de må tenke på bredden. Dette er etterlengtet – nettopp med tanke på bredde. Det er mange gode og viktige grunner til at også Oslo trenger å være dekket av et filmsenters tilbud. Det er tre aspekter av dette som særlig peker seg ut.
Talentutvikling. Oslo og Norge ønsker tilfang av gode talenter; de som vil og skal bruke film til å skape fortellinger og bilder vi ikke visste vi trengte. De som på sikt gir oss nye kinosuksesser, slående TV-drama, oppsiktsvekkende kortfilmer, viktige dokumentarer, festivalvinnere. Og så videre. Listen er lang og Norge trenger kontinuerlig utvikling av talenter. Det eksisterer ikke noe tilbud for talenter som i dag har en Oslo-adresse. Det er rett og slett et problem. Dette er viktig og handler om bredde og om en god framtid for norsk film.
Mangfold. En god begrunnelse for regionale filmsentre er at de skal styrke bredden og mangfoldet av filmer og fortellinger fra hele Norge. Det er viktig. Men slik det er i dag er det ingen som sørger for at det mangfoldet Oslo representerer er ivaretatt. I Oslo finnes etter hvert mange mennesker med høyst ulike bakgrunner; grunnet innvandring eller annet. Mange av de har viktige og spennende fortellinger å komme med, eller de ønsker å bidra til bransjen med sin erfaring eller kunnskap. Oslo trenger et filmsenter som kan fange opp dette og styrke også denne dimensjonen.
Filmpolitikk og bransjens utfordringer. Et filmsenter kan og bør være en bidragsyter filmpolitisk og i forhold til utfordringer bransjen møter på mange plan. Et opplagt eksempel fra denne sommeren er de problemstillingene Ulrik Imtiaz Rolfsenhar møtt etter PSTs beslag av råmateriale i hans eget hjem i Oslo. Det prinsipielle i denne saken gjelder selvsagt enhver filmskaper i Norge, men hvilket filmsenter skal engasjere seg i denne saken når Ulrik har en Oslo-adresse? På denne måten ser vi hvordan Oslo uten et filmsenter mister bredde, mangfold og muligheter til å utvikle og styrke talenter og gode prosjekter. Da er det ikke adresse som bør være avgjørende.
Kulturbyråden i Oslo påpeker at når filmpolitikk er regionalisert må Oslo også delta. Hvordan de ønsker å gjøre det må de ha sin egen prosess på. Samtidig er det viktig å minne om at Oslofjordområdet fungerer som et samlet område der de bransjeaktive og talenter lett flytter på seg. Det gjelder ikke bare inn til Oslo bysentrum – det gjelder også den andre veien: Ut til områdene og regionen som Viken Filmsenter allerede dekker. Og Viken har bred erfaring med bransje- og talentutvikling. Det konkrete, geografiske skillet mellom Oslo og Akershus er i mange tilfeller ikke relevant for hvordan bransjen i denne hovedstadsregionen tenker, arbeider og forflytter seg.
En fortsatt dialog med Oslo om disse spørsmålene er viktig – og spennende. Den dialogen er velkommen, og framtiden for film i Oslo er åpen, lys og full av muligheter.
Ånund Austenå er daglig leder i Viken Filmsenter
Les også:
Oslos kulturbyråd: «Vi trenger et fimsenter»
Talentene flytter lett på seg i Oslofjord-regionen, som her i «Mars & Venus» (foto)
Det er svært gledelig at kulturbyråd i Oslo, Hallstein Bjercke, i Dagsavisen 4. august sier han ”begynner å bli overbevist om at Oslo trenger et eget filmsenter.” Og han sier at de må tenke på bredden. Dette er etterlengtet – nettopp med tanke på bredde. Det er mange gode og viktige grunner til at også Oslo trenger å være dekket av et filmsenters tilbud. Det er tre aspekter av dette som særlig peker seg ut.
Talentutvikling. Oslo og Norge ønsker tilfang av gode talenter; de som vil og skal bruke film til å skape fortellinger og bilder vi ikke visste vi trengte. De som på sikt gir oss nye kinosuksesser, slående TV-drama, oppsiktsvekkende kortfilmer, viktige dokumentarer, festivalvinnere. Og så videre. Listen er lang og Norge trenger kontinuerlig utvikling av talenter. Det eksisterer ikke noe tilbud for talenter som i dag har en Oslo-adresse. Det er rett og slett et problem. Dette er viktig og handler om bredde og om en god framtid for norsk film.
Mangfold. En god begrunnelse for regionale filmsentre er at de skal styrke bredden og mangfoldet av filmer og fortellinger fra hele Norge. Det er viktig. Men slik det er i dag er det ingen som sørger for at det mangfoldet Oslo representerer er ivaretatt. I Oslo finnes etter hvert mange mennesker med høyst ulike bakgrunner; grunnet innvandring eller annet. Mange av de har viktige og spennende fortellinger å komme med, eller de ønsker å bidra til bransjen med sin erfaring eller kunnskap. Oslo trenger et filmsenter som kan fange opp dette og styrke også denne dimensjonen.
Filmpolitikk og bransjens utfordringer. Et filmsenter kan og bør være en bidragsyter filmpolitisk og i forhold til utfordringer bransjen møter på mange plan. Et opplagt eksempel fra denne sommeren er de problemstillingene Ulrik Imtiaz Rolfsenhar møtt etter PSTs beslag av råmateriale i hans eget hjem i Oslo. Det prinsipielle i denne saken gjelder selvsagt enhver filmskaper i Norge, men hvilket filmsenter skal engasjere seg i denne saken når Ulrik har en Oslo-adresse? På denne måten ser vi hvordan Oslo uten et filmsenter mister bredde, mangfold og muligheter til å utvikle og styrke talenter og gode prosjekter. Da er det ikke adresse som bør være avgjørende.
Kulturbyråden i Oslo påpeker at når filmpolitikk er regionalisert må Oslo også delta. Hvordan de ønsker å gjøre det må de ha sin egen prosess på. Samtidig er det viktig å minne om at Oslofjordområdet fungerer som et samlet område der de bransjeaktive og talenter lett flytter på seg. Det gjelder ikke bare inn til Oslo bysentrum – det gjelder også den andre veien: Ut til områdene og regionen som Viken Filmsenter allerede dekker. Og Viken har bred erfaring med bransje- og talentutvikling. Det konkrete, geografiske skillet mellom Oslo og Akershus er i mange tilfeller ikke relevant for hvordan bransjen i denne hovedstadsregionen tenker, arbeider og forflytter seg.
En fortsatt dialog med Oslo om disse spørsmålene er viktig – og spennende. Den dialogen er velkommen, og framtiden for film i Oslo er åpen, lys og full av muligheter.
Ånund Austenå er daglig leder i Viken Filmsenter
Les også:
Oslos kulturbyråd: «Vi trenger et fimsenter»
Legg igjen en kommentar