Ble Pål Bang-Hansen støtt ut i kulden etter ”Kronprinsen”?

Ble Pål Bang-Hansen støtt ut i kulden etter ”Kronprinsen”?

Per Haddal mener det er på sin plass å spørre om hvorfor Pål Bang-Hansens karriere som regissør fikk en brå slutt med «Kronprinsen». Det er bakteppet for visningen av «Kronprinsen» i Filmsalongen på Filmens Hus neste uke.

Det blir visning av Pål Bang-Hansens Kronprinsen fra 1979 i Filmsalongen på Cinemateket den 6. oktober kl 1800. Det er Filmsalongens faste vert, Per Haddal, som vil introdusere filmen som inngår i en serie med Bang-Hansens filmer.

Den kritiske Kronprinsen var hans sjette spillefilm, inspirert av en virkelige historie om en AUF-leder som oppdager at CIA har subsidiert organisasjonen (les også Jon Inge Faldalens tekst om Kronprinsen som «tidenes norske samtidspolitiske drama»).

I forbindelsen med visningen ønsker Haddal å rette fokus på om ikke Bang-Hansen ved å lage filmen ble skjøvet ut i kulden i norsk film. I Cinematekets katalog skriver han:

”En skandale i det stille? Eller et tilfelle som kan se ut som en tanke? Det er fristende å undres over at Pål Bang-Hansens karriere som regissør tok så brått slutt, med Kronprinsen fra 1979. Det er umulig å slå noe bastant fast, om det feks skulle ha vært noen som «hadde snakket sammen» på bakrommet. Eller om det gjaldt den norske berøringsangsten overfor det kontroversielle.

Det ble endel rabalder rundt den vågale Kronprinsen. Noe av det hadde med personvernspørsmål å gjøre. Men det lot seg takle. Verre var det vel at den frodige TV-personligheten satt inne med mye kunnskap om irrgangene i partihovedkvarteret på Youngstorget. Han vokste opp i en arbeiderparti-familie i Husebygranda og hadde vært journalist og filmkritiker i Arbeiderbladet, etter filmstudiene i Roma.

Kronprinsen ble Bang-Hansens sjette og siste spillefilm. I alle år etterpå søkte han om støtte, leverte det ene filmmanuset etter det andre. Fikk ofte betalt for det. Men film ble det aldri. Hvilket er nesten påfallende, synes vi som var hans filmformidlingskolleger og etterhvert nære venner. Han ble neppe en dårligere skribent med årene. Sansen for aktualiteten ble ikke uskarpere. Kravet til at fakta skulle stemme, forsvant ikke. Han var en kompromissløs realist. Selv hans satirer var faktabaserte. Ornamentene ble få, han var funkis i sin stil og tilnærming. Og hadde man idealer, skulle de følges. Ærlighet var den fremste dyd”.

Les mer om visningen

Les også Jon Inge Faldalens tekst om Kronprinsen som «tidenes norske samtidspolitiske drama»

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Ble Pål Bang-Hansen støtt ut i kulden etter ”Kronprinsen”?

Ble Pål Bang-Hansen støtt ut i kulden etter ”Kronprinsen”?

Per Haddal mener det er på sin plass å spørre om hvorfor Pål Bang-Hansens karriere som regissør fikk en brå slutt med «Kronprinsen». Det er bakteppet for visningen av «Kronprinsen» i Filmsalongen på Filmens Hus neste uke.

Det blir visning av Pål Bang-Hansens Kronprinsen fra 1979 i Filmsalongen på Cinemateket den 6. oktober kl 1800. Det er Filmsalongens faste vert, Per Haddal, som vil introdusere filmen som inngår i en serie med Bang-Hansens filmer.

Den kritiske Kronprinsen var hans sjette spillefilm, inspirert av en virkelige historie om en AUF-leder som oppdager at CIA har subsidiert organisasjonen (les også Jon Inge Faldalens tekst om Kronprinsen som «tidenes norske samtidspolitiske drama»).

I forbindelsen med visningen ønsker Haddal å rette fokus på om ikke Bang-Hansen ved å lage filmen ble skjøvet ut i kulden i norsk film. I Cinematekets katalog skriver han:

”En skandale i det stille? Eller et tilfelle som kan se ut som en tanke? Det er fristende å undres over at Pål Bang-Hansens karriere som regissør tok så brått slutt, med Kronprinsen fra 1979. Det er umulig å slå noe bastant fast, om det feks skulle ha vært noen som «hadde snakket sammen» på bakrommet. Eller om det gjaldt den norske berøringsangsten overfor det kontroversielle.

Det ble endel rabalder rundt den vågale Kronprinsen. Noe av det hadde med personvernspørsmål å gjøre. Men det lot seg takle. Verre var det vel at den frodige TV-personligheten satt inne med mye kunnskap om irrgangene i partihovedkvarteret på Youngstorget. Han vokste opp i en arbeiderparti-familie i Husebygranda og hadde vært journalist og filmkritiker i Arbeiderbladet, etter filmstudiene i Roma.

Kronprinsen ble Bang-Hansens sjette og siste spillefilm. I alle år etterpå søkte han om støtte, leverte det ene filmmanuset etter det andre. Fikk ofte betalt for det. Men film ble det aldri. Hvilket er nesten påfallende, synes vi som var hans filmformidlingskolleger og etterhvert nære venner. Han ble neppe en dårligere skribent med årene. Sansen for aktualiteten ble ikke uskarpere. Kravet til at fakta skulle stemme, forsvant ikke. Han var en kompromissløs realist. Selv hans satirer var faktabaserte. Ornamentene ble få, han var funkis i sin stil og tilnærming. Og hadde man idealer, skulle de følges. Ærlighet var den fremste dyd”.

Les mer om visningen

Les også Jon Inge Faldalens tekst om Kronprinsen som «tidenes norske samtidspolitiske drama»

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY