– Å sette sitt navn på Beatles-manuset ble for mange manusforfattere en overveldende utfordring. Redselen for kildematerialet var rett og slett for tyngende, forteller produsent Jørgen Storm Rosenberg om filmatiseringen av Lars Saaby Christensens romanklassiker ‘Beatles’, som har premiere i Haugesund om kort tid.
Produsent Jørgen Storm Rosenberg har vært primus motor i å bringe Beatles – romanklassikeren som er så høyt elsket av så mange nordmenn – til filmen. De største utfordringene har ikke overraskende vært knyttet til å skaffe rettigheter til boken og – ikke minst – til musikken, som er så avgjørende for fortellingen.
– Det å “flytte det første fjellet” var å få rettighetene til å filmatisere boka. Mange produsenter hadde jo forsøkt å få disse rettighetene før meg, uten å lykkes. Det var ikke slik at Lars Saabye Christensen var vanskelig, men det vi skulle gjøre var vanskelig. I møter med forfatteren måtte vi beskrive hva slags film dette skulle bli, hva den skulle handle om og hvordan transformere historien fra bok til film. Et spørsmål her ble hvor mye ressurser jeg skulle bruke på å jobbe med en adapsjon før jeg hadde rettighetene.
Å sette sitt navn på Beatles-manuset ble for mange en overveldende utfordring. Redselen for kildematerialet var rett og slett for tyngende, forteller produsenten.
– Det var en stor oppgave å adaptere fortellingen til et ferdig filmmanus når vi først fikk rettighetene. Jeg forsøkte meg med flere forfattere, men mange sa nei. Noen trakk seg etter en stund i arbeid. Respekten og frykten for å ødelegge Lars Saabye Christensens mesterverk var helt klart tilstede. Til slutt fant jeg tonen med Axel Hellstenius, som viste en blanding av respekt og fryktløshet. Sammen så vi den samme historien. Musikkrettighetene var det som på listen var det vanskeligste. Det hadde jo ikke vært gjort før, noen gang. Det ble en lang prosess, som var mer en utholdenhets-test enn noe annet. Heldigvis kom music supervisor Johan Husvik inn som en god partner for dette arbeidet.
Utfordringene stoppet ikke der. Et søk på Rushprints hjemmeside avslører at produksjonen har hatt sine utfordringer: Skuespillerforeningen vurderte boikott og regissørduoen Rønning & Sandberg, som originalt skulle ha regien, reiste over dammen. I kjølvannet av det oppstod det strid i forbindelse med duoens nye rolle i prosjektet. Så ble den nye regissøren av den erke-norske fortellingen av alle ting dansk…
– Jakten på en ny regissør førte til at hele produksjonen ble utsatt. Dette ga både gjennomføringsmessige og økonomiske utfordringer. Det å velge en dansk regissør til å lage denne typiske Norske historien ble også en utfordring. Jeg føler fortsatt at det er en viss skepsis i bransjen knyttet til dette valget. Men akkurat som ved prosessen med å finne riktig forfatter, var Peter Flint den som ville fortelle samme historie som Axel Hellstenius og jeg. Jeg valgte den jeg mener var riktig for å lage akkurat denne filmen, og det er jeg veldig glad for i dag.
Overgang fra bok til film er synonymt med endringer, og Beatles er intet unntak. I samtykke med Saaby Christensen har mye blitt utelatt, og noe diktning foretatt.
– Bok kontra film er to forskjellige måter å fortelle en historie på. En film har mye strengere krav fra den som opplever historien, det skal jo fortelles med bilder og det er en begrenset tid den kan fortelles på. I en bok kanman ta mye større friheter når det trengs, som å belyse det indre i en karakter eller forklare hvorfor noen handler som de gjør. Boken Beatles er lang, og det er mange karakterer. Det var klart fra før vi begynte at alle disse karakterene og all handlingen ikke vil bli med videre til filmen. Det var også avtalen med Lars Saabye Christensen, som var innforstått med at overføringen fra bok til film ville føre til en del strykninger og muligens noe diktning. Vi har valgt ut den historien vi mener er sentral i denne rike fortellingen, og fokusert på det, forteller Storm Rosenberg.
Som filmskaper vil man selvsagt at flest mulig ønsker å se filmen man lager. Beatles er en bok om ungdom og oppvekst, men ungdommene som rocket og mer (eller mindre…) husker 60-tallet er godt voksne nå. Så hvem har de primært hatt i tankene når de har laget filmversjonen? De voksne ungdommene som vil identifisere seg med tidsperioden? Eller har de laget en generasjonsuavhengig fortelling?
– Dette er en film for alle. Hele Norge! Boken har gjort seg gjeldende for mange generasjoner, og den har vist at den ikke bare treffer de som var ungdom på 60- og 70-tallet. Men vi forstår at vi har den største målgruppen i den såkalte 40+ gruppen. De som har lest den på skolen som ungdom, de som selv var ungdom da, og de som har et forhold til bandet The Beatles. Likevel jobber vi med å treffe den yngre gruppen også.
Avslutningsvis i intervjuet beveger vi oss bort fra Beatles, og gir Storm Rosenberg muligheten til å komme med en betrakting av norsk filmbransje anno 2014. Hva er den erfarne produsentens analyse av status quo?
– Norsk film er i vinden. Både hjemme og ute. Det er jeg glad for. Men jeg føler ikke at bransjen helt har forstått hva det er som er grunnen til denne suksessen. Jeg ser en trend som jeg ikke liker, og det er at NFI og byråkratene jobber akkurat som før. Man skulle tro at suksess gjorde at man stoppet og stilte seg spørsmål som: Hva kommer dette av? Hva gjør vi riktig? La oss finne ut av dette og fortsette på den veien.
– Vi må innse at det er de store kommersielle filmene som holder interessen til det store publikum oppe. Vi må bli enige om at kommersiell film også er bra, og at en regissør som velger dette framfor mer kunstneriske filmer er like mye verdt.
Les også Axel Hellstenius grundige gjennomgang av sin adaptasjon i neste utgaven av Rushprint.
– Å sette sitt navn på Beatles-manuset ble for mange manusforfattere en overveldende utfordring. Redselen for kildematerialet var rett og slett for tyngende, forteller produsent Jørgen Storm Rosenberg om filmatiseringen av Lars Saaby Christensens romanklassiker ‘Beatles’, som har premiere i Haugesund om kort tid.
Produsent Jørgen Storm Rosenberg har vært primus motor i å bringe Beatles – romanklassikeren som er så høyt elsket av så mange nordmenn – til filmen. De største utfordringene har ikke overraskende vært knyttet til å skaffe rettigheter til boken og – ikke minst – til musikken, som er så avgjørende for fortellingen.
– Det å “flytte det første fjellet” var å få rettighetene til å filmatisere boka. Mange produsenter hadde jo forsøkt å få disse rettighetene før meg, uten å lykkes. Det var ikke slik at Lars Saabye Christensen var vanskelig, men det vi skulle gjøre var vanskelig. I møter med forfatteren måtte vi beskrive hva slags film dette skulle bli, hva den skulle handle om og hvordan transformere historien fra bok til film. Et spørsmål her ble hvor mye ressurser jeg skulle bruke på å jobbe med en adapsjon før jeg hadde rettighetene.
Å sette sitt navn på Beatles-manuset ble for mange en overveldende utfordring. Redselen for kildematerialet var rett og slett for tyngende, forteller produsenten.
– Det var en stor oppgave å adaptere fortellingen til et ferdig filmmanus når vi først fikk rettighetene. Jeg forsøkte meg med flere forfattere, men mange sa nei. Noen trakk seg etter en stund i arbeid. Respekten og frykten for å ødelegge Lars Saabye Christensens mesterverk var helt klart tilstede. Til slutt fant jeg tonen med Axel Hellstenius, som viste en blanding av respekt og fryktløshet. Sammen så vi den samme historien. Musikkrettighetene var det som på listen var det vanskeligste. Det hadde jo ikke vært gjort før, noen gang. Det ble en lang prosess, som var mer en utholdenhets-test enn noe annet. Heldigvis kom music supervisor Johan Husvik inn som en god partner for dette arbeidet.
Utfordringene stoppet ikke der. Et søk på Rushprints hjemmeside avslører at produksjonen har hatt sine utfordringer: Skuespillerforeningen vurderte boikott og regissørduoen Rønning & Sandberg, som originalt skulle ha regien, reiste over dammen. I kjølvannet av det oppstod det strid i forbindelse med duoens nye rolle i prosjektet. Så ble den nye regissøren av den erke-norske fortellingen av alle ting dansk…
– Jakten på en ny regissør førte til at hele produksjonen ble utsatt. Dette ga både gjennomføringsmessige og økonomiske utfordringer. Det å velge en dansk regissør til å lage denne typiske Norske historien ble også en utfordring. Jeg føler fortsatt at det er en viss skepsis i bransjen knyttet til dette valget. Men akkurat som ved prosessen med å finne riktig forfatter, var Peter Flint den som ville fortelle samme historie som Axel Hellstenius og jeg. Jeg valgte den jeg mener var riktig for å lage akkurat denne filmen, og det er jeg veldig glad for i dag.
Overgang fra bok til film er synonymt med endringer, og Beatles er intet unntak. I samtykke med Saaby Christensen har mye blitt utelatt, og noe diktning foretatt.
– Bok kontra film er to forskjellige måter å fortelle en historie på. En film har mye strengere krav fra den som opplever historien, det skal jo fortelles med bilder og det er en begrenset tid den kan fortelles på. I en bok kanman ta mye større friheter når det trengs, som å belyse det indre i en karakter eller forklare hvorfor noen handler som de gjør. Boken Beatles er lang, og det er mange karakterer. Det var klart fra før vi begynte at alle disse karakterene og all handlingen ikke vil bli med videre til filmen. Det var også avtalen med Lars Saabye Christensen, som var innforstått med at overføringen fra bok til film ville føre til en del strykninger og muligens noe diktning. Vi har valgt ut den historien vi mener er sentral i denne rike fortellingen, og fokusert på det, forteller Storm Rosenberg.
Som filmskaper vil man selvsagt at flest mulig ønsker å se filmen man lager. Beatles er en bok om ungdom og oppvekst, men ungdommene som rocket og mer (eller mindre…) husker 60-tallet er godt voksne nå. Så hvem har de primært hatt i tankene når de har laget filmversjonen? De voksne ungdommene som vil identifisere seg med tidsperioden? Eller har de laget en generasjonsuavhengig fortelling?
– Dette er en film for alle. Hele Norge! Boken har gjort seg gjeldende for mange generasjoner, og den har vist at den ikke bare treffer de som var ungdom på 60- og 70-tallet. Men vi forstår at vi har den største målgruppen i den såkalte 40+ gruppen. De som har lest den på skolen som ungdom, de som selv var ungdom da, og de som har et forhold til bandet The Beatles. Likevel jobber vi med å treffe den yngre gruppen også.
Avslutningsvis i intervjuet beveger vi oss bort fra Beatles, og gir Storm Rosenberg muligheten til å komme med en betrakting av norsk filmbransje anno 2014. Hva er den erfarne produsentens analyse av status quo?
– Norsk film er i vinden. Både hjemme og ute. Det er jeg glad for. Men jeg føler ikke at bransjen helt har forstått hva det er som er grunnen til denne suksessen. Jeg ser en trend som jeg ikke liker, og det er at NFI og byråkratene jobber akkurat som før. Man skulle tro at suksess gjorde at man stoppet og stilte seg spørsmål som: Hva kommer dette av? Hva gjør vi riktig? La oss finne ut av dette og fortsette på den veien.
– Vi må innse at det er de store kommersielle filmene som holder interessen til det store publikum oppe. Vi må bli enige om at kommersiell film også er bra, og at en regissør som velger dette framfor mer kunstneriske filmer er like mye verdt.
Les også Axel Hellstenius grundige gjennomgang av sin adaptasjon i neste utgaven av Rushprint.
Legg igjen en kommentar