De har valgt å gå i ringen og slåss. Ikke for å få ut negativ energi, men for å vinne mesterskap og olympiske medaljer. Jentene kjemper også en helt annen kamp – mot tabuer forbundet med kvinnekroppen og et konservativt kvinnesyn i et arabisk muslimsk samfunn.

-Jeg fikk over 100 mail og oppringninger fra tunisiske kvinner som ville begynne å bokse etter premieren under den internasjonale filmfestivalen i Doha i oktober 2011. Det var ganske overveldende. De spør om hvem de bør kontakte og hvor de kan begynne å trene. Kvinneboksing er ikke noe man snakker høyt om her, sier regissør Salem Trabelsi.

Wided Younsi (African Champion 2010), Rym Jouini (World Vice Champion 2010), og Houda og Marwa Rahali (Tunisia Champions 2008-2010) er noen av bokserne som intervjues i dokumentaren Boxing with her.

Dette er den første generasjonen med kvinner som driver med boksing i Tunisia. Det har kun vært lovlig i landet siden 2005, og folk flest vet ikke at det skjer. Det er grenseoverskridende for mange, og flere ble rett og sjokkert da Boxing With Her ble vist  i Tunisia i høst. Denne filmen og flere andre kan sees under Arabiske Filmdager i Oslo 21. – 22. april.

Bokserne i filmen er sterke, spontane, følsomme og noen ganger litt bitre kvinner. De forteller engasjert om hvorfor de driver med boksing, og hvilke reaksjoner de får fra familien, venner og kjærester. 

-Vi valgte å intervjue en rekke forskjellige boksere for å vise hvor forskjellig man kan være samtidig som man dyrker den samme sporten. Selv om de er kvinner, har de alle sammen funnet frem til boksingen på forskjellig vis. Det blir også et bilde på den mosaikken som utgjør dagens Tunisia, etter revolusjonen. 

-Mange tunisere har problemer med å forstå at en kvinne faktisk kan trene seg opp til å slå voksne menn i bakken. Mange  forstår ikke at noen tør å gifte seg med en kvinne som kan bokse. De blir sjokkerte og også litt redde, sier Salem Trabelsi og ler på telefonen fra Tunis.

Salem Trabelsi jobber som journalist for La Presse, en stor franskspråklig dagsavis i Tunisia, og Latifa Robbana Doghri er en kjent barnebokforfatter. Boxing With Her er deres debut som regissører, men de har planer om å lage flere dokumentarfilmer sammen. Salem Trabelsi drev selv med boksing da han var yngre. Kun 5 av 15 klubber i Tunisia har i dag åpnet opp for kvinneboksing, og det er kun i de største byene kvinneboksing blir akseptert. 

Trabelsi er forhåpningsfull og mener det er endringer på vei. Han merker at mange har hørt om filmen.

-De kvinnene som har sett filmen i Tunisia har vær begeistret. Noen sier at når man er gift med en voldelig ektemann ville det være fantastisk å kunne slå som disse jentene. De yngre kvinnene i publikum er spesielt begeistret, mens mennene rynker på nesten og vet ikke helt hvordan de skal reagere.

-Foreldre ønsker at små jenter skal lære boksing som selvforsvar. Filmen har vært med på å endre folks holdninger til boksning. Tidligere har flere trodd at det kun er aggressive menn som driver og slår på hverandre. Men i filmen snakker vi med flere unge, intelligente – og vakre – kvinner. Det har gjort inntrykk på mange.

Etter revolusjonen er folk blitt mer utrygge i gatene flere steder i Tunisia. Først og fremst fordi kriminelle bander har fått et litt større spillerom. Ran og overfall skjer ofte. Yngre kvinner blant publikum har identifisert seg med de to jentene i filmen som forteller at de har slått tilbake når noen forsøkte å overfalle dem.

-Bildene fra gatemiljøet er filmet med skjult kamera. Flere av bokserne i filmen bor i en litt rå bydel i Tunis. Vi ville ikke provosere med å gå rundt med et kamera på åpen gate i et kvarter med mye fattigdom. Det ville være dumdristig.

Mange har fått et nytt håp i kjølvannet av revolusjonen som avsatte det gamle regimet.

-Vi opplever ikke samme graden av kontroll lenger. Det er lettere å diskutere emner som man ikke turte snakke om for et par år siden. Den unge generasjonen i alderen 25-35 har sett utrolig mange filmer, og flere har studert film. Det er mange unge filmtalenter i Tunisia.

Det tok 8 måneder å lage dokumentaren. Regissørene har finansiert filmen med oppsparte midler.

-Vi vil fortsette med å lage dokumentarfilmer i Tunisia, det er mange historier her som ikke er blitt fortalt. Etter revolusjonen er det også blitt mulig å samprodusere med andre land, det gir meg håp på vegne av filmindustrien i Tunisia.

-Det er noen private filmskoler her, og det er mulig å søke om offentlig tilskudd til nye prosjekter, men det ville nok ikke vært mulig å få støtte til en film som dette. Jeg drev selv med boksing da jeg var yngre, og kjenner litt til miljøet. Derfor ble jeg tidlig oppmerksom på at flere av de tunisiske jentene har klart seg godt i de store mesterskapene.

Musikken i filmen er skrevet spesielt til filmen av det tunisiske bandet Crack.

-Sangen vi hører, Give your maximum, blir sunget av Enes, den eneste kvinnelige rapper i Tunisia. Teksten beskriver livet til en kvinnelig bokser som kjemper for å kunne slåss videre.

 Salem Trabelsi vet hva den neste dokumentarfilmen skal handle om, så snart finansieringen er på plass.

-Vårt neste prosjekt kommer til å handle om en fantastisk sort tunisisk kvinne! Hun er over 100 år og ikke veldig sprek lenger, men hun var en kjent folkesanger og hadde en stor stemme da hun var yngre. Hennes barn og barnebarn er også blitt sangerinner, og tre generasjoner vil fortelle sin historie i filmen. Det bor flere sorte tunisere på en øy utenfor det tunisiske fastlandet, og de har opplevd mye rasisme. Det kommer til å bli den første filmen om rasisme i Tunisia.

Boxing With Her vises på Cinemateket under Arabiske Filmdager.

Kvinneboksing har vært forbudt i det meste av det 20 århundret. I 1988 arrangerte det svenske forbundet for amatørboksere de første kampene for kvinner, og det britiske forbundet for amatørboksere godkjente kvinneboksing i 1998. Den første Europa-Cup ble arrangert i 1999 og det første verdensmesterskap for kvinnelige boksere var i 2001. Kvinneboksning blir en del av Olympiaden for første gang under OL i London 2012. Kilde: Wikipedia.

Se trailer