Skei Grande reverserer kutt i filmstøtten

Skei Grande reverserer kutt i filmstøtten

Bransjen mangler fortsatt midler tilsvarende en storfilm som Kongens Nei (foto) for å komme opp på 2016-nivået.

Kulturminister Trine Skei Grande retter i revidert statsbudsjett opp igjen kuttet regjeringen foretok i produksjonsfondet i NFI for norsk film, TV og spill på 16 millioner kroner før jul. Det skapte oppsikt at hennes forgjenger Linda Hofstad Helleland den gangen ikke bare lot kuttet passere i tolvte time, men ba bransjen om å avfinne seg med det. Skei Grande holder dermed det hun lovet da hun omtalte kuttet som et arbeidsuhell hun ville gjøre noe med.

I post 50 i forslaget til revidert nasjonalbudsjett heter det at ”regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 21 mill. kroner. 5 mill. kroner av økningen skyldes overføring av midler til internasjonal satsing på dataspill fra kap. 325, post 78, jf. omtale ovenfor. Resten av økningen, 16 mill. kroner, går til økt ramme for tilskuddsordninger under Filmfondet. Bevilgningen skal i 2018 også nyttes til å dekke utgifter som er knyttet til at Norge skal være fokusland på European Film Market i 2019 under filmfestivalen i Berlin”.

Til tross for at de 16 millionene er tatt inn i budsjettet igjen, ligger regjeringen 18 millioner under nivået fra 2016, mener direktør Torbjørn Urfjell, som på Virke Produsentforeningens webside beregner det til å gi oss én færre norsk storfilm hvert år.

Etter at Solberg-regjeringen overtok har regjeringens innsats for norsk film blitt redusert med 54 millioner kroner eller 12%, konstaterer han.

– På tross av at regjeringen retter opp sitt arbeidsuhell fra før jul, så har den behandla norsk film som salderingspost fra den gikk på i 2013. Vi ser at innsatsen til norsk film er redusert med 12 % etter at Solberg-regjeringen tok over, sier Urfjell.

Bare fra 2016 til nå er det redusert 18 millioner kroner, noe som tilsvarer en film i kategorien Kongens nei eller Askeladden – I Dovregubbens hall, et kutt som har virkning i Norsk Filminstitutts praksis i år. Alternativt kunne støtte til alle norske TV-dramaer eller alle norske dataspill kuttes, mens kuttene altså i dag merkes på den markedsrettede spillefilmen, noe som igjen svekker tilbudet til publikum.

Skei Grande reverserer kutt i filmstøtten

Skei Grande reverserer kutt i filmstøtten

Bransjen mangler fortsatt midler tilsvarende en storfilm som Kongens Nei (foto) for å komme opp på 2016-nivået.

Kulturminister Trine Skei Grande retter i revidert statsbudsjett opp igjen kuttet regjeringen foretok i produksjonsfondet i NFI for norsk film, TV og spill på 16 millioner kroner før jul. Det skapte oppsikt at hennes forgjenger Linda Hofstad Helleland den gangen ikke bare lot kuttet passere i tolvte time, men ba bransjen om å avfinne seg med det. Skei Grande holder dermed det hun lovet da hun omtalte kuttet som et arbeidsuhell hun ville gjøre noe med.

I post 50 i forslaget til revidert nasjonalbudsjett heter det at ”regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Filmfondet med 21 mill. kroner. 5 mill. kroner av økningen skyldes overføring av midler til internasjonal satsing på dataspill fra kap. 325, post 78, jf. omtale ovenfor. Resten av økningen, 16 mill. kroner, går til økt ramme for tilskuddsordninger under Filmfondet. Bevilgningen skal i 2018 også nyttes til å dekke utgifter som er knyttet til at Norge skal være fokusland på European Film Market i 2019 under filmfestivalen i Berlin”.

Til tross for at de 16 millionene er tatt inn i budsjettet igjen, ligger regjeringen 18 millioner under nivået fra 2016, mener direktør Torbjørn Urfjell, som på Virke Produsentforeningens webside beregner det til å gi oss én færre norsk storfilm hvert år.

Etter at Solberg-regjeringen overtok har regjeringens innsats for norsk film blitt redusert med 54 millioner kroner eller 12%, konstaterer han.

– På tross av at regjeringen retter opp sitt arbeidsuhell fra før jul, så har den behandla norsk film som salderingspost fra den gikk på i 2013. Vi ser at innsatsen til norsk film er redusert med 12 % etter at Solberg-regjeringen tok over, sier Urfjell.

Bare fra 2016 til nå er det redusert 18 millioner kroner, noe som tilsvarer en film i kategorien Kongens nei eller Askeladden – I Dovregubbens hall, et kutt som har virkning i Norsk Filminstitutts praksis i år. Alternativt kunne støtte til alle norske TV-dramaer eller alle norske dataspill kuttes, mens kuttene altså i dag merkes på den markedsrettede spillefilmen, noe som igjen svekker tilbudet til publikum.

MENY