Filmskapere jubler over ny opphavsrettslov i EU

Filmskapere jubler over ny opphavsrettslov i EU

Som tidligere varslet vedtok i dag EU-parlamentet lovendringen som skal sikre at filmskapere og andre rettighetshavere kan få bedre betalt gjennom det nye opphavsrettsdirektivet.

Det var 438 av parlamentets medlemmer som stemte for, mens 226 stemte imot og 39 avsto fra å stemme. Det skjedde etter en intens lobbyvirksomhet fra både tilhengere og motstandere. Mens nesten 21.000 europeiske kunstnere signerte oppropet til EU-parlamentarikerne, satte store globale digitale aktører som YouTube, Spotify og Facebook sin markedskraft bak et gigantisk lobbyframstøt.

Lederen av The Federation of European Film Directors (FERA), Pauline Durand-Vialle, er ikke overraskende tilfreds, og sier følgende i en pressemelding: ”Europeiske manusforfattere og regissører er hemmet av et ustabilt og lavt inntektsnivå. EU har nå benyttet sitt mandat til å reversere denne trenden og skape mer bærekraftige forhold for framtidens audiovisuelle innholdsleverandører”.

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk filmforbund, som også er medlem av FERA, er strålende fornøyd med beslutningen.

– En lang kamp er kronet med seier. Nå kan vi endelig slippe jubelen løs. EU-parlamentet har vedtatt et direktiv som gir kunstnerne ufravikelig rett til vederlag, rett til å reforhandle sine opphavsrettsavtaler dersom utnyttelsen av verket viser seg å være større enn det partene antok ved avtaletidspunktet. Og EØS-landene må etablere tvisteløsningsmekanismer som skal avgjøre i tvist mellom opphaver/utøver og produsent/kringkaster/distributør, dersom partene ikke greier å bli enige. Dette er nedfelt i direktivets artikkel 14, 15 og 16, det såkalt transparens-triangelet.

EU har gjennom de siste to årene jobbet med å få på plass et nytt opphavsrettsdirektiv, forteller Pedersen. Forslaget ble framlagt av kommisjonen i september 2016. EU-parlamentet hadde sin første avstemning over et bearbeidet forslag som var blitt vedtatt i parlamentets «justiskomite» i juni 2018. Da ble det bearbeidede forslaget nedstemt. I dag var det ny behandling av et justert forslag og dermed har EU-parlamentet vedtatt premissene for det nye opphavsrettsdirektivet.

Pedersen fremhever innsatsen til de europeiske filmorganisasjonene FERA, FSE og SAA.

– De har gjort en formidabel innsats for å sørge for at et best mulig opphavsrettsdirektiv ble vedtatt. Det samme har veldig mange nasjonale kunstnerorganisasjoner som har jobbet intenst opp mot sine nasjonale EU-representanter. Dette betyr også at Norge må justere den nylige vedtatt Lov om opphavsrett til åndsverk for at vår lov skal være i tråd med det nye direktivet.

Filmskapere jubler over ny opphavsrettslov i EU

Filmskapere jubler over ny opphavsrettslov i EU

Som tidligere varslet vedtok i dag EU-parlamentet lovendringen som skal sikre at filmskapere og andre rettighetshavere kan få bedre betalt gjennom det nye opphavsrettsdirektivet.

Det var 438 av parlamentets medlemmer som stemte for, mens 226 stemte imot og 39 avsto fra å stemme. Det skjedde etter en intens lobbyvirksomhet fra både tilhengere og motstandere. Mens nesten 21.000 europeiske kunstnere signerte oppropet til EU-parlamentarikerne, satte store globale digitale aktører som YouTube, Spotify og Facebook sin markedskraft bak et gigantisk lobbyframstøt.

Lederen av The Federation of European Film Directors (FERA), Pauline Durand-Vialle, er ikke overraskende tilfreds, og sier følgende i en pressemelding: ”Europeiske manusforfattere og regissører er hemmet av et ustabilt og lavt inntektsnivå. EU har nå benyttet sitt mandat til å reversere denne trenden og skape mer bærekraftige forhold for framtidens audiovisuelle innholdsleverandører”.

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk filmforbund, som også er medlem av FERA, er strålende fornøyd med beslutningen.

– En lang kamp er kronet med seier. Nå kan vi endelig slippe jubelen løs. EU-parlamentet har vedtatt et direktiv som gir kunstnerne ufravikelig rett til vederlag, rett til å reforhandle sine opphavsrettsavtaler dersom utnyttelsen av verket viser seg å være større enn det partene antok ved avtaletidspunktet. Og EØS-landene må etablere tvisteløsningsmekanismer som skal avgjøre i tvist mellom opphaver/utøver og produsent/kringkaster/distributør, dersom partene ikke greier å bli enige. Dette er nedfelt i direktivets artikkel 14, 15 og 16, det såkalt transparens-triangelet.

EU har gjennom de siste to årene jobbet med å få på plass et nytt opphavsrettsdirektiv, forteller Pedersen. Forslaget ble framlagt av kommisjonen i september 2016. EU-parlamentet hadde sin første avstemning over et bearbeidet forslag som var blitt vedtatt i parlamentets «justiskomite» i juni 2018. Da ble det bearbeidede forslaget nedstemt. I dag var det ny behandling av et justert forslag og dermed har EU-parlamentet vedtatt premissene for det nye opphavsrettsdirektivet.

Pedersen fremhever innsatsen til de europeiske filmorganisasjonene FERA, FSE og SAA.

– De har gjort en formidabel innsats for å sørge for at et best mulig opphavsrettsdirektiv ble vedtatt. Det samme har veldig mange nasjonale kunstnerorganisasjoner som har jobbet intenst opp mot sine nasjonale EU-representanter. Dette betyr også at Norge må justere den nylige vedtatt Lov om opphavsrett til åndsverk for at vår lov skal være i tråd med det nye direktivet.

MENY