Er Hiorthøys ”Løperen og hesten” neste filmårets dark horse?

Er Hiorthøys ”Løperen og hesten” neste filmårets dark horse?

Kim Hiorthøys Løperen og hesten er et av de mest interessante langfilmprosjektene underveis i norsk film. Den blir ikke noe mindre interessant ved å være den andre norske filmen som på kort tid innlemmes i ”stallen” til distributøren Arthaus (som jo svært sjelden distribuerer norske filmer).

Løperen og hesten er en komedie “om hvordan vi forsøker å leve våre vanlige liv, konfrontert med den umulige sannheten om størrelser som døden og atomer”, heter det om filmen som nå går i opptak. “Storm (10) er besatt av hvordan verden henger sammen og forsøker å forklare den for sine omgivelser. En dag kommer faren hennes hjem og sier at fordi livet er så kort ønsker han at hans yngre elskerinne skal flytte inn hos dem. Like etter at Storms mor motvillig får med på dette, blir både faren og elskerinnen påkjørt av en buss og drept”.

Nei, dette er neppe noen ellevill krimkomedie og den videre, ytre handlingen er ikke så opplysende med hensyn til hva slags film dette er. På foto har regissøren med seg Øystein Mamen, produsent er Yngve Sæther og Motlys, de medvirkende foran kamera er Tindra Hillestad Pack, Pavle Heider og Ingrid Olava (som jo markerte seg som en habil skuespiller i Oslo 31.august).

Allerede i 2013 meldte vi om denne filmen da den fikk støtte innen Nye Veier-ordningen til NFI (som er ment å gi regissører og produsenter ”bedre mulighet til kunstnerisk fordypning og utprøving av nye ideer”).

Den gangen ble det ganske riktig påpekt av NFI at ”spillefilmregi vil være en slags kulminasjon av alt Hiorthøy har jobbet med til nå. Med filmen Løperen og hesten utvider han sitt form- og innholdsmessige repertoar på en utfordrende, spennende og uforutsigbar måte”.

Kanskje er det, som Jon Inge Faldalen har skrevet i Rushprint, som Margreth Olins fotograf at Hiorthøy har fått utfolde seg mest så langt:

Særlig åpningsminuttet av novellefilmen Kroppen min (Margreth Olin, 2002) er en konsentrert studie av filmmediets materialitet, der støvkorn og hår virvler på svart bakgrunn… Lydsporet spraker sammen med en didaktisk Olin, og mens hennes stemme tiltaler tilskueren, fremviser Hiorthøys visualitet tematikken – gjennom en sterkt betydningsbærende stil.”

I tillegg til fotoarbeidet på Olins filmer har Hiorthøy samarbeidet med svenske Mårten Nilsson og Gunilla Heilborn om flere strålende kortfilmer, som Sportstugan (2005) og Hur man gör (2007).

”Hiorthøy er ikke fotograf på disse produksjonene, men skuespiller, komponist og klipper. Disse to filmene går det meste av (annen) norsk kortfilm en høy gang og viser virkelig hvordan man gjør det”, skrev Faldalen.

Daværende spillefilmkonsulent Lars Gudmestad sa følgende om beslutningen om å gi Løperen og hesten støtte:

Selv om det foreligger et manus til Løperen og hesten tror jeg magien i dette prosjektet vil oppstå i krysningspunktet mellom regissørens assosiative arbeidsmetode og langfilmens krav til stringens. Dette er en regissør som har vist en særegen begavelse – og en produsent med evne til å utvikle regitalenter. Ved å lage spillefilm vil regissøren få en mulighet til å utvikle sin særegne stil videre og samtidig få en mulighet til å lodde dypere i en eksistensiell tematikk som har gjennomsyret mye av hans tidligere arbeider. Jeg har stor tro på at Løperen og hesten kan bli en unik, rørende og underholdende film av høy kunstnerisk kvalitet”.

Hiortoy

Er Hiorthøys ”Løperen og hesten” neste filmårets dark horse?

Er Hiorthøys ”Løperen og hesten” neste filmårets dark horse?

Kim Hiorthøys Løperen og hesten er et av de mest interessante langfilmprosjektene underveis i norsk film. Den blir ikke noe mindre interessant ved å være den andre norske filmen som på kort tid innlemmes i ”stallen” til distributøren Arthaus (som jo svært sjelden distribuerer norske filmer).

Løperen og hesten er en komedie “om hvordan vi forsøker å leve våre vanlige liv, konfrontert med den umulige sannheten om størrelser som døden og atomer”, heter det om filmen som nå går i opptak. “Storm (10) er besatt av hvordan verden henger sammen og forsøker å forklare den for sine omgivelser. En dag kommer faren hennes hjem og sier at fordi livet er så kort ønsker han at hans yngre elskerinne skal flytte inn hos dem. Like etter at Storms mor motvillig får med på dette, blir både faren og elskerinnen påkjørt av en buss og drept”.

Nei, dette er neppe noen ellevill krimkomedie og den videre, ytre handlingen er ikke så opplysende med hensyn til hva slags film dette er. På foto har regissøren med seg Øystein Mamen, produsent er Yngve Sæther og Motlys, de medvirkende foran kamera er Tindra Hillestad Pack, Pavle Heider og Ingrid Olava (som jo markerte seg som en habil skuespiller i Oslo 31.august).

Allerede i 2013 meldte vi om denne filmen da den fikk støtte innen Nye Veier-ordningen til NFI (som er ment å gi regissører og produsenter ”bedre mulighet til kunstnerisk fordypning og utprøving av nye ideer”).

Den gangen ble det ganske riktig påpekt av NFI at ”spillefilmregi vil være en slags kulminasjon av alt Hiorthøy har jobbet med til nå. Med filmen Løperen og hesten utvider han sitt form- og innholdsmessige repertoar på en utfordrende, spennende og uforutsigbar måte”.

Kanskje er det, som Jon Inge Faldalen har skrevet i Rushprint, som Margreth Olins fotograf at Hiorthøy har fått utfolde seg mest så langt:

Særlig åpningsminuttet av novellefilmen Kroppen min (Margreth Olin, 2002) er en konsentrert studie av filmmediets materialitet, der støvkorn og hår virvler på svart bakgrunn… Lydsporet spraker sammen med en didaktisk Olin, og mens hennes stemme tiltaler tilskueren, fremviser Hiorthøys visualitet tematikken – gjennom en sterkt betydningsbærende stil.”

I tillegg til fotoarbeidet på Olins filmer har Hiorthøy samarbeidet med svenske Mårten Nilsson og Gunilla Heilborn om flere strålende kortfilmer, som Sportstugan (2005) og Hur man gör (2007).

”Hiorthøy er ikke fotograf på disse produksjonene, men skuespiller, komponist og klipper. Disse to filmene går det meste av (annen) norsk kortfilm en høy gang og viser virkelig hvordan man gjør det”, skrev Faldalen.

Daværende spillefilmkonsulent Lars Gudmestad sa følgende om beslutningen om å gi Løperen og hesten støtte:

Selv om det foreligger et manus til Løperen og hesten tror jeg magien i dette prosjektet vil oppstå i krysningspunktet mellom regissørens assosiative arbeidsmetode og langfilmens krav til stringens. Dette er en regissør som har vist en særegen begavelse – og en produsent med evne til å utvikle regitalenter. Ved å lage spillefilm vil regissøren få en mulighet til å utvikle sin særegne stil videre og samtidig få en mulighet til å lodde dypere i en eksistensiell tematikk som har gjennomsyret mye av hans tidligere arbeider. Jeg har stor tro på at Løperen og hesten kan bli en unik, rørende og underholdende film av høy kunstnerisk kvalitet”.

Hiortoy

MENY