Netflix, Prime Video og Disney+ klager Frankrikes investeringskrav til mangfold inn for den høyeste forvaltningsdomstolen. De mener kravene truer selskapenes redaksjonelle frihet. Resultatet av klagen kan også få betydning for det norske arbeidet med å utforme retningslinjer.
Foto: Det er ikke bare på lerretet - som her fra katastrofefilmen «Under Paris» - Netflix truer franske institusjoner
Det pågår en kamp over hele Europa om hvilke krav man skal stille til de mektige internasjonale strømmeaktørene. EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester er et juridisk rammeverk som regulerer kringkasting og strømmetjenester i hele EØS-området. Det gjør at det også skal innlemmes i norsk rett. Her hjemme venter vi fortsatt på at Kulturdepartementet skal utforme reglene for hvilke krav mann ønsker å stille. Så langt framstår det som relativt beskjedne krav – i hvert fall sammenliknet med kravene franske kulturmyndigheter stiller til strømmeaktørene.
Ingen andre nasjoner stiller like klare og omfattende krav, og det har naturligvis ledet til en kamp om den endelige utformingen. Forrige uke sendte Netflix en formell klage til Franrikes høyeste forvaltningsdomstol, Conseil d’État. Sammen med Prime Video og Disney+ utfordrer selskapet de nye mangfoldsklausulene som ble innført i år, melder Screen.
I et innlegg publisert i den franske avisen Le Monde 6. juli forklarte Pauline Dauvin, Netflix Frankrikes innholdssjef, hvorfor selskapet har valgt å anke de nye reglene. Klagen gjelder en ny delkvote som ble innført i 2026 som en forlengelse av EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester. Direktivet pålegger strømmetjenester å investere 20 prosent av sine lokale inntekter i franske og europeiske filmer og serier.
Dauvin hevder at den nye mangfoldskvoten, som formelt trådte i kraft 1. januar, «over natten doblet» strømmetjenestenes plikt til å investere i animasjon, dokumentarer og scenekunst.
Hun mener så strenge regler truer den kreative friheten både i Frankrike og resten av Europa. Hun mener det obligatoriske tiltaket «låser aktørene til en rigid redaksjonell modell som ignorerer hva publikum faktisk ønsker å se».
Netflix hevder de investerer over 250 millioner euro hvert år i franske serier, filmer og dokumentarer. Siden lanseringen i Frankrike i 2014 har selskapet produsert mer enn 160 lokale filmer og serier, blant annet de internasjonale suksessene Lupin, Under Paris og Ad Vitam. Netflix hevder å ha bidratt med mer enn 2 milliarder euro til den franske kreative økonomien og støttet titusenvis av arbeidsplasser.
Netflix var den første strømmetjenesten som undertegnet Frankrikes avtale om «mediekronologi», skriver Screen. Fra begynnelsen av 2026 kan selskapet vise kinofilmer på plattformen 17 måneder etter kinopremieren, mot tidligere 15 måneder. Canal+ har et vindu på seks måneder, mens Disney+ nå kan vise filmer etter ni måneder.
Denne ordningen har ført til at Netflix i praksis har sluttet å gi egne spillefilmer begrensede kinolanseringer – ofte brukt for å kvalifisere filmer til priser – og i stedet slipper dem direkte på strømmetjenesten. Det betyr også at Netflix-filmer fortsatt ikke kan konkurrere om Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, selv om de kan vises i andre programseksjoner.
Netflix har forsøkt å få redusert vinduet til 12 måneder, uten å lykkes. Selskapet mener dagens regler er utdaterte og urimelige, ettersom det totalt sett investerer mer i lokalt innhold enn mange andre aktører.
Netflix, Prime Video og Disney+ klager Frankrikes investeringskrav til mangfold inn for den høyeste forvaltningsdomstolen. De mener kravene truer selskapenes redaksjonelle frihet. Resultatet av klagen kan også få betydning for det norske arbeidet med å utforme retningslinjer.
Foto: Det er ikke bare på lerretet - som her fra katastrofefilmen «Under Paris» - Netflix truer franske institusjoner
Det pågår en kamp over hele Europa om hvilke krav man skal stille til de mektige internasjonale strømmeaktørene. EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester er et juridisk rammeverk som regulerer kringkasting og strømmetjenester i hele EØS-området. Det gjør at det også skal innlemmes i norsk rett. Her hjemme venter vi fortsatt på at Kulturdepartementet skal utforme reglene for hvilke krav mann ønsker å stille. Så langt framstår det som relativt beskjedne krav – i hvert fall sammenliknet med kravene franske kulturmyndigheter stiller til strømmeaktørene.
Ingen andre nasjoner stiller like klare og omfattende krav, og det har naturligvis ledet til en kamp om den endelige utformingen. Forrige uke sendte Netflix en formell klage til Franrikes høyeste forvaltningsdomstol, Conseil d’État. Sammen med Prime Video og Disney+ utfordrer selskapet de nye mangfoldsklausulene som ble innført i år, melder Screen.
I et innlegg publisert i den franske avisen Le Monde 6. juli forklarte Pauline Dauvin, Netflix Frankrikes innholdssjef, hvorfor selskapet har valgt å anke de nye reglene. Klagen gjelder en ny delkvote som ble innført i 2026 som en forlengelse av EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester. Direktivet pålegger strømmetjenester å investere 20 prosent av sine lokale inntekter i franske og europeiske filmer og serier.
Dauvin hevder at den nye mangfoldskvoten, som formelt trådte i kraft 1. januar, «over natten doblet» strømmetjenestenes plikt til å investere i animasjon, dokumentarer og scenekunst.
Hun mener så strenge regler truer den kreative friheten både i Frankrike og resten av Europa. Hun mener det obligatoriske tiltaket «låser aktørene til en rigid redaksjonell modell som ignorerer hva publikum faktisk ønsker å se».
Netflix hevder de investerer over 250 millioner euro hvert år i franske serier, filmer og dokumentarer. Siden lanseringen i Frankrike i 2014 har selskapet produsert mer enn 160 lokale filmer og serier, blant annet de internasjonale suksessene Lupin, Under Paris og Ad Vitam. Netflix hevder å ha bidratt med mer enn 2 milliarder euro til den franske kreative økonomien og støttet titusenvis av arbeidsplasser.
Netflix var den første strømmetjenesten som undertegnet Frankrikes avtale om «mediekronologi», skriver Screen. Fra begynnelsen av 2026 kan selskapet vise kinofilmer på plattformen 17 måneder etter kinopremieren, mot tidligere 15 måneder. Canal+ har et vindu på seks måneder, mens Disney+ nå kan vise filmer etter ni måneder.
Denne ordningen har ført til at Netflix i praksis har sluttet å gi egne spillefilmer begrensede kinolanseringer – ofte brukt for å kvalifisere filmer til priser – og i stedet slipper dem direkte på strømmetjenesten. Det betyr også at Netflix-filmer fortsatt ikke kan konkurrere om Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, selv om de kan vises i andre programseksjoner.
Netflix har forsøkt å få redusert vinduet til 12 måneder, uten å lykkes. Selskapet mener dagens regler er utdaterte og urimelige, ettersom det totalt sett investerer mer i lokalt innhold enn mange andre aktører.
