De to norske dokumentarene er tatt ut til USAs største festival for dokumentarfilm.
«Løvene ved elven Tigris» og «Flophouse America» til DOC NYC.
Foto fra «Løvene ved elven Tigris» (Indiefilm Bergen).
De norske dokumentarfilmene Flophouse America og Løvene ved elven Tigris får begge sin nordamerikanske premiere ved DOC NYC, USAs største festival for dokumentarfilm. Festivalen finner sted i New York City 12.-23. november.
Både Flophouse America og Løvene ved elven Tigris vises i seksjonen Resilience.
Flophouse America er en observerende dokumentarfilm om hverdagen til en fattig familie i dagens USA. Den er. beskrevet som «virkelighetens Florida Project som fanger en families smerte og skjøre håp med formidabel presisjon».
«Flophouse America er både et vitnesbyrd og en anklage man ikke forblir uberørt av», mente Gunnar Iversen i sitt essay om filmen her på rushprint.no.
Flophouse America er regissert og fotografert av Monica Strømdahl. Filmen er produsert av Beathe Hofseth og Siri Natvik for Fri Film, hadde sin verdenspremiere under CPH:DOX 2025, der den deltok i hovedkonkurransen Dox:Awards og mottok hederlig omtale. Filmen er kortlistet for European Film Awards i kategorien Beste europeiske dokumentar og fikk nylig prisen for beste dokumentar på BIFF.
Løvene ved elven Tigris handle om mennesker i Mosul i Irak som etter 2017 må orientere seg på nytt i livet og gjenreise både seg selv og byen etter terrorgruppen IS’ krigføring og ødeleggelser. Zaradasht Ahmed har blant annet tidligere laget Nowhere to Hide (2016), som vant langfilmprisen på IDFA. Produsent er Thorvald Nilsen.
«Løvene ved elven Tigris er en av disse filmene som ikke bare endrer karakter mens vi ser den, og stadig blir mer og mer engasjerende og gripende, men det er en film med en helt særegen etterglød, mener Gunnar Iversen.
«Filmen handler mest av alt om følelser og identitet, og om hvordan de materielle omgivelsene er avgjørende for vår identitetsbygging og identitetsarbeid. Ahmeds film skildrer ulike strategier for å skape og gjenskape en identitet som er lagt i ruiner, på samme måte som husene som folk engang bodde i er blitt hauger med murstein. Livet er vendt tilbake til Mosul, og det kulturlivet som var forbudt under islamistisk styre blomstrer også opp igjen. Fadil kan ta fram sin fiolin og sin oud, som han gjemte i de årene IS regjerte, men parallelt med gjenoppbyggingen av landet må også følelsene bearbeides og identiteten gjenoppbygges…»
«Løvene ved elven Tigris» og «Flophouse America» til DOC NYC.
De to norske dokumentarene er tatt ut til USAs største festival for dokumentarfilm.
Foto fra «Løvene ved elven Tigris» (Indiefilm Bergen).
De norske dokumentarfilmene Flophouse America og Løvene ved elven Tigris får begge sin nordamerikanske premiere ved DOC NYC, USAs største festival for dokumentarfilm. Festivalen finner sted i New York City 12.-23. november.
Både Flophouse America og Løvene ved elven Tigris vises i seksjonen Resilience.
Flophouse America er en observerende dokumentarfilm om hverdagen til en fattig familie i dagens USA. Den er. beskrevet som «virkelighetens Florida Project som fanger en families smerte og skjøre håp med formidabel presisjon».
«Flophouse America er både et vitnesbyrd og en anklage man ikke forblir uberørt av», mente Gunnar Iversen i sitt essay om filmen her på rushprint.no.
Flophouse America er regissert og fotografert av Monica Strømdahl. Filmen er produsert av Beathe Hofseth og Siri Natvik for Fri Film, hadde sin verdenspremiere under CPH:DOX 2025, der den deltok i hovedkonkurransen Dox:Awards og mottok hederlig omtale. Filmen er kortlistet for European Film Awards i kategorien Beste europeiske dokumentar og fikk nylig prisen for beste dokumentar på BIFF.
Løvene ved elven Tigris handle om mennesker i Mosul i Irak som etter 2017 må orientere seg på nytt i livet og gjenreise både seg selv og byen etter terrorgruppen IS’ krigføring og ødeleggelser. Zaradasht Ahmed har blant annet tidligere laget Nowhere to Hide (2016), som vant langfilmprisen på IDFA. Produsent er Thorvald Nilsen.
«Løvene ved elven Tigris er en av disse filmene som ikke bare endrer karakter mens vi ser den, og stadig blir mer og mer engasjerende og gripende, men det er en film med en helt særegen etterglød, mener Gunnar Iversen.
«Filmen handler mest av alt om følelser og identitet, og om hvordan de materielle omgivelsene er avgjørende for vår identitetsbygging og identitetsarbeid. Ahmeds film skildrer ulike strategier for å skape og gjenskape en identitet som er lagt i ruiner, på samme måte som husene som folk engang bodde i er blitt hauger med murstein. Livet er vendt tilbake til Mosul, og det kulturlivet som var forbudt under islamistisk styre blomstrer også opp igjen. Fadil kan ta fram sin fiolin og sin oud, som han gjemte i de årene IS regjerte, men parallelt med gjenoppbyggingen av landet må også følelsene bearbeides og identiteten gjenoppbygges…»
Les også
- Elon Musks versjon av «Odysseen» slaktes.
- – Det er en liten feministisk kampsak, i et komisk univers. (+)
- Hva slags filmer har krigen i Ukraina gitt oss?
- Movies on War: «Virkelighet under press»
- Film fra Sør: Romcom i Kabul og japansk monsterfilm.
- Innblikk og utsyn.
- Trier og Vogt vant i lagmannsretten.
- Norske prisvinnere på BIFF.
- Harald Eia, LOL og humorteori. (+)
- Åndholdt kamera: Dara Van Dusen om «A Prayer for the Dying».