Norges Oscar-kandidat i kategorien beste internasjonale film ble annonsert på Filmens Hus i Oslo i dag. Det kom ikke akkurat som noen bombe at filmen som i Cannes i år ble fremhevet som den fremste Oscarfavoritten til nettopp denne kategorien, skulle bli valgt. Selv ikke NFIs velmente forsøk på å skape litt spenning ved å nominere tre filmer en uke i forkant, skapte forventninger om noe annet utfall. Den mest egnede filmen ble valgt, slik vi opplever det, og det blir neppe noen videre diskusjon om det.

Oscar-komiteen beskriver Joachim Triers Affeksjonsverdi slik:

«Valget har falt på en film som ikke bare imponerte oss, men som også rørte oss dypt.  Vi snakker om en regissør som lekent kan låne fra filmhistoriens mestere, men som alltid beholder og utvikler sin egen stemme – og som bruker den til å utforske menneskelige relasjoner i alle nyanser, her spesielt et komplekst far–datter-forhold. Dette er en film som er utsøkt vellaget i alle ledd – men som først og fremst gjør inntrykk fordi den berører oss dypt. Vi har fulgt et kunstnerskap i utvikling og modning gjennom to tiår, med en tydelig signatur hele veien  – og i dag fremstår Joachim Trier som en filmskaper som er trygg, selvsikker og fullt ut på høyden av sitt fortellertalent.» 

Etter den internasjonale premieren i Cannes i mai skrev Rushprints utsendte Aleksander Huser blant annet følgende om filmen:

«Affeksjonsverdi kan best beskrives som et familiedrama, som på noen vis er sobrere og har mindre framtredende humor enn Verdens verste menneske. Ikke desto mindre er den utpreget «Triersk», med rom for en og annen digresjonsaktig avstikker og rikelig med fortellermessig overskudd. Og den er heller ikke uten komiske innslag, samtidig som den innehar en ektefølt sentimentalitet. Som jo også har sin verdi, om man skal driste seg på et ordspill basert på den internasjonale tittelen Sentimental Value.»

« Flere av plottelementene – en historie som kretser rundt et hus, en familie med sine pågående konflikter og fortidige tragedier, en begravelse som igangsettende hendelse, et familiemedlems kunstneriske prosjekt som fremste motor for handlingen – er ikke nødvendigvis nye i filmsammenheng, og noen av dem var også å finne i Louder Than Bombs, Triers første film i Cannes’ hovedkonkurranse. Sammen med medmanusforfatter Eskil Vogt evner han imidlertid å forene disse komponentene på en måte som føles frisk og særegen. Ikke minst skal filmen berømmes for hvordan farens filmprosjekt integreres med karakterenes personlige utfordringer, og dermed blir en essensiell del av familiedramaets kjerne.»

«Affeksjonsverdi er dessuten Triers mest «Bergmanske» film, med mest påtakelige referanser til selveste Persona. Kanskje kan man også hevde at Norge omsider er i ferd med å få vår egen Bergman med Triers formidable suksess og internasjonale status?»

Produsenter er Maria Ekerhovd i Mer Film og Andrea Berentsen Ottmar i Eye Eye Pictures.

Les mer om filmen og Oscar-komiteens arbeid.