Den norske formatsuksessen under lupen i København.

Den norske formatsuksessen under lupen i København.

Konkurransedrevet reality har blitt en norsk eksportvare. Under Copenhagen tv-festival vil man se nærmere på suksessen.

Foto fra «Vinnerschkalle».

Den norske formatsuksessen innen konkurransedrevet reality er blitt et lite internasjonalt fenomen de siste årene. Vi har selv omtalt den merkbare omdreiningen i norsk tv-produksjon – fra dramaboom til markant vekst i såkalte non scripted formater (les Jon Inge Faldalen oppsummering av nyvinningene innen formatet). Både strømmerne og tv-kanalene jager nå det siste innen dette revitaliserte formatet, ikke minst fordi det er langt mer kostnadseffektivt enn dramaproduksjon.

Under Copenhagen tv-festival (25-26.august) vil man se nærmere på den nye norske eksportvaren:

«Norge har opparbeidet seg et rykte som et av verdens mest innovative TV-markeder. De siste årene har et overraskende antall originale, norske formater slått gjennom internasjonalt – med konsepter som The Box, Norges Dummeste og 24-stjerners julekalender som har blitt solgt til utlandet og vakt oppsikt på store bransjearenaer. Men hva kreves for å skape et program som treffer langt utover det lokale publikummet? Og hvordan selger man en idé uten å gå på kompromiss med kjernekonseptet?»

Det er de to herrene Aleksander Herresthal (Seefood TV) og Erik Solbakken (Montreux Film & Fjernsyn) som skal dele sine erfaringer på festivalen. Det er ikke småtteri de skal gjøre rede for: «Hva kjennetegner et format med globalt potensial? Hva er de reelle utfordringene med å tilpasse et program til nye markeder? Og hvordan balanserer man kulturell spesifisitet med universell appell?».

Herresthal er en mann vi har snakket med flere ganger de siste årene om endringene i produksjonslandskapet. I vårt intervju med ham fra i fjor høst mente han at det er komplekse årsaker til at konkurransebasert reality har blitt et så stort fenomen – i tillegg til det åpenbare ved at det er billigere å produsere.

– For det første har det sammenheng med endrede seervaner over de siste ti årene, kanskje spesielt de siste fem årene. Folk vender tilbake til formater. Fiksjonsserier går gjerne i to eller tre sesonger, og så er det slutt og man må lage noe nytt. Men de virkelig gode realitykonseptene og formatene har gått i flere tiår.

Det har nok dessuten blitt produsert litt for mye drama, med for få seere, mente han. Og så har det kommet noen nye, veldig gode realitykonsepter som sveiper med seg veldig mange seere:

– Kongen befaler, Forræder og Spillet har satt en ny standard. Og trenden forsterker seg – så man lager flere slike konsepter. Men det neste store om to eller tre år, er sannsynligvis noe helt annet. Akkurat nå vil alle ha noe som ligner på Kongen befaler, men det kanalene trenger er noe helt uventet. Noe annet, noe de ikke visste at de trengte. 

Den norske formatsuksessen under lupen i København.

Den norske formatsuksessen under lupen i København.

Konkurransedrevet reality har blitt en norsk eksportvare. Under Copenhagen tv-festival vil man se nærmere på suksessen.

Foto fra «Vinnerschkalle».

Den norske formatsuksessen innen konkurransedrevet reality er blitt et lite internasjonalt fenomen de siste årene. Vi har selv omtalt den merkbare omdreiningen i norsk tv-produksjon – fra dramaboom til markant vekst i såkalte non scripted formater (les Jon Inge Faldalen oppsummering av nyvinningene innen formatet). Både strømmerne og tv-kanalene jager nå det siste innen dette revitaliserte formatet, ikke minst fordi det er langt mer kostnadseffektivt enn dramaproduksjon.

Under Copenhagen tv-festival (25-26.august) vil man se nærmere på den nye norske eksportvaren:

«Norge har opparbeidet seg et rykte som et av verdens mest innovative TV-markeder. De siste årene har et overraskende antall originale, norske formater slått gjennom internasjonalt – med konsepter som The Box, Norges Dummeste og 24-stjerners julekalender som har blitt solgt til utlandet og vakt oppsikt på store bransjearenaer. Men hva kreves for å skape et program som treffer langt utover det lokale publikummet? Og hvordan selger man en idé uten å gå på kompromiss med kjernekonseptet?»

Det er de to herrene Aleksander Herresthal (Seefood TV) og Erik Solbakken (Montreux Film & Fjernsyn) som skal dele sine erfaringer på festivalen. Det er ikke småtteri de skal gjøre rede for: «Hva kjennetegner et format med globalt potensial? Hva er de reelle utfordringene med å tilpasse et program til nye markeder? Og hvordan balanserer man kulturell spesifisitet med universell appell?».

Herresthal er en mann vi har snakket med flere ganger de siste årene om endringene i produksjonslandskapet. I vårt intervju med ham fra i fjor høst mente han at det er komplekse årsaker til at konkurransebasert reality har blitt et så stort fenomen – i tillegg til det åpenbare ved at det er billigere å produsere.

– For det første har det sammenheng med endrede seervaner over de siste ti årene, kanskje spesielt de siste fem årene. Folk vender tilbake til formater. Fiksjonsserier går gjerne i to eller tre sesonger, og så er det slutt og man må lage noe nytt. Men de virkelig gode realitykonseptene og formatene har gått i flere tiår.

Det har nok dessuten blitt produsert litt for mye drama, med for få seere, mente han. Og så har det kommet noen nye, veldig gode realitykonsepter som sveiper med seg veldig mange seere:

– Kongen befaler, Forræder og Spillet har satt en ny standard. Og trenden forsterker seg – så man lager flere slike konsepter. Men det neste store om to eller tre år, er sannsynligvis noe helt annet. Akkurat nå vil alle ha noe som ligner på Kongen befaler, men det kanalene trenger er noe helt uventet. Noe annet, noe de ikke visste at de trengte. 

MENY