Vi i Norsk filmforbund er glade for at Norsk filminstitutt (NFI) i et innlegg i Aftenposten 4. juli slår fast at alle filmskapere skal kunne fortelle alle historier, og at direktøren – for første gang – kommer med en beklagelse til Nic Osborne for behandlingen han ble utstatt for.
Samtidig reagerer vi på at NFI i sine uttalelser den siste uken reduserer denne konkrete saken til å dreie seg om et lite gjennomarbeidet avslagsbrev og et uakseptabelt utsagn. Dette er en diskrimineringssak, noe som underbygges av et oppfølgingsmøte som Osborne hadde med konsulent og avdelingsdirektør i NFI i etterkant av mottatt avslagsbrev, der begrepet “white saviour complex” ble løftet frem av NFIs representanter.
Filmforbundet har bistått vårt medlem i å klage saken inn for Diskrimineringsnemda. Etter 13 måneders ventetid fikk vi i april varsel om henleggelse, men før helgen kom det beskjed om at saken likevel blir behandlet. Vi ser frem til nemdas avgjørelse som etter vårt syn bør være enkel å fatte. Nic Osborne har blitt diskriminert på bakgrunn av sin alder, kjønn og etnisitet.
Parallelt med klagen til Diskrimineringsnemnda har Filmforbundet hatt dialog med NFI. I et møte i februar 2024 ba vi NFI ta rede på om det finnes flere tilfeller av diskriminering, men NFI avslo å undersøke dette selv. Vi ba derfor om innsyn i nærmere 100 avslagsbrev fra samme konsulent og var glade for å ikke finne mer i de avslagsbrevene vi leste. Vi mener likevel at NFI burde foreta en systematisk gjennomgang av egen praksis.
Filmkonsulentene besitter stor makt over hva som til enhver tid produseres av norske filmer og serier, og forvalter et knapphetsgode. De rekrutteres fra bransjen for å utføre fagfellevurderinger av søknader basert på NFIs kvalitetskriterier og faglig skjønn. Filmkonsulentene er ansatt på åremål på bakgrunn av sine filmfaglige kvalifikasjoner, men mangler ofte erfaring med offentlig saksbehandling.
NFIs direktør skriver at NFI har innført nye opplæringsrutiner. Hva disse nye rutinene består i er ikke forankret i bransjen. Vi mener det er viktig å etablere en felles forståelse mellom institutt og bransje om premissene for utøvelsen av denne sentrale rollen.
I NFIs halvårlige “innspillsvindu” har Filmforbundet både i 2024 og i 2025 etterlyst en formell stillingsinstruks for filmkonsulentene. En slik instruks har tidligere eksistert og bransjeorganisasjonene fikk den gang gi innspill til utformingen. Den vil gjøre rammene for konsulentens arbeid mer transparente og etterprøvbare for søkerne. NFIs forvaltningssjef bebudet i en epost i februar 2024 at arbeidet med en konsulenthåndbok skulle starte samme år. Denne har vi ennå ikke sett noe til.
I denne saken har vi både klare rettsregler og en egen institusjon som skal ivareta filmskapernes vern mot diskriminering. Det er avgjørende for både kunstnerisk frihet og rettssikkerhet. Uansett utfall i Diskrimineringsnemda, vil vårt fokus fortsatt være på NFIs ansvar for å bygge bedre opp under konsulentenes rolleutøvelse og likebehandling av søkerne i tråd med reglene for offentlig forvaltning.
Elisabeth O. Sjaastad er forbundsleder i Norsk filmforbund