– Risikoviljen er ikke svekket.

– Risikoviljen er ikke svekket.

– Jeg ønsker alle samtaler om hvordan NRK og bransjen sammen kan fortsette å ta modige og nødvendige valg, hjertelig velkommen, skriver dramasjef Marianne Furevold-Boland i sitt svar på Rushprint-redaktør Kjetil Lismoens innlegg. – Evnen og viljen til å satse på det uforutsigbare er en sentral del av vårt mandat – og vårt arbeid.

 Foto: Julia Marie Naglestad, NRK.

Kronikkforfatter Kjetil Lismoen tegner et engasjert bilde av NRK Dramas historiske betydning og peker med rette på hvor viktig det er at en allmennkringkaster tar kunstneriske sjanser. Det er en påminnelse vi alle trenger – både i den eksterne bransjen og blant oss i NRK.

Vi kjenner oss også igjen i beskrivelsen av en bransje i endring. Den økonomiske usikkerheten, endrede publikumsvaner og en sterkere kamp om oppmerksomheten preger alle deler av det audiovisuelle feltet. I denne situasjonen deler vi fullt og helt Lismoens påpekning: Skal vi forbli relevante for publikum, må vi ta sjanser.

Samtidig er det viktig å nyansere bildet som tegnes, særlig når det gjelder hva slags risiko som tas, og hvordan den forstås i dagens medievirkelighet.

Som leder for Dramaredaksjonen er jeg helt enige i at NRKs posisjon og samfunnsoppdrag forplikter oss til mer enn å levere kun ren underholdning. Det forplikter oss til å utvikle prosjekter som speiler mangfold,  nye perspektiver, skaper debatt og utvider rommet for hva norsk drama kan være.

Dette er vi absolutt bevisste på, men vi får ikke til dette alene – vi lykkes bare når samspillet med forfattere og produksjonsmiljøet er basert på tillit, dialog og felles vilje til å gå nye veier.

Jeg er glad for at Lismoen deler vår opplevelse av at dette lyktes vi med på serier som 22 Juli og Makta.  NRK Drama ønsker å utvikle og realisere serier som er distinkte, originale og som utfordrer både form og tematikk – og vi er tydelige på dette i vår dialog med bransjen. Vi har fortsatt is i magen og vi etterstreber høy kunstnerisk ambisjon, også i krevende tider, og det gjør at vi må prioritere strengere. Men det innebærer ikke en retrett fra risikovilje. Snarere opplever vi at evnen og viljen til å satse på det uforutsigbare fortsatt er en sentral del av vårt mandat – og vårt arbeid.

Serier som nevnte Ølhunden Berit, Rekviem for Selina og Dates in Real Life, er aktuelle og tydelige eksempler på at NRK fortsatt ønsker å skape innhold som utfordrer etablerte formater og tematisk rammeverk. Og vi har flere kommende serier som vi mener representerer nye og dristige grep i norsk dramasammenheng. Etter Benjamin, Heajastallan, Henki og LIS er serier som på hver sin måte bryter nytt land, og som har blitt til i nært samarbeid med serieskapere og produsenter som har fått tid og tillit til å følge sin kunstneriske visjon. Vi har også flere prosjekter i utvikling som jeg mener vil både utfordre serieformatet og publikum, og da ikke uten risiko.

Det er positivt og viktig at det stilles spørsmål ved retningen vi går. Vi trenger slike samtaler, og vi lytter.

Samtidig er det viktig  å understreke at vi ikke opplever at risikoviljen er svekket – verken i vår strategi eller når vi utvikler prosjekter. Vårt mål er fortsatt å skape serier som berører, engasjerer og utfordrer. Det er krevende, og det krever mot – men vi mener det er fullt mulig. Og vi vet at det bare kan gjøres i fellesskap – i et felleskap med den eksterne tv-drama bransjen, hvor vi jobber sammen for vårt felles publikum.

Å utvikle og produsere sterke dramaserier er heller ikke bare et viktig grep for å møte samtidens publikum – det er også en investering i fremtiden. Serier som Skam, Rådebank, Lykkeland, Makta og Exit har vist hvordan norsk drama kan bygge verdi over tid, både kulturelt og samfunnsmessig. Dette er eksempler på serier som har et stadig tilfang av nye generasjoner av seere. Der realityinnhold ofte har en mer umiddelbar og flyktig effekt, representerer dramaserier et langsiktig innholdsarbeid. Vi bygger et repertoar sten for sten – et arkiv av karakterer, univers og tematikk som står seg, og som speiler samfunnet i dybde og bredde.

Å ta sjanser er en forutsetning for å få dette til. Risikovilje ligger som et grunnpremiss i arbeidet med å skape innhold som setter spor. Det krever at vi, sammen med serieskaperne og den eksterne dramabransjen, utvikler historier som er dristige i form og tematikk, og som oppleves som relevante og resonnerende for dagens publikum – og for kommende generasjoner.


Marianne Furevold-Boland, redaksjonssjef Drama NRK.


 

– Risikoviljen er ikke svekket.

– Risikoviljen er ikke svekket.

– Jeg ønsker alle samtaler om hvordan NRK og bransjen sammen kan fortsette å ta modige og nødvendige valg, hjertelig velkommen, skriver dramasjef Marianne Furevold-Boland i sitt svar på Rushprint-redaktør Kjetil Lismoens innlegg. – Evnen og viljen til å satse på det uforutsigbare er en sentral del av vårt mandat – og vårt arbeid.

 Foto: Julia Marie Naglestad, NRK.

Kronikkforfatter Kjetil Lismoen tegner et engasjert bilde av NRK Dramas historiske betydning og peker med rette på hvor viktig det er at en allmennkringkaster tar kunstneriske sjanser. Det er en påminnelse vi alle trenger – både i den eksterne bransjen og blant oss i NRK.

Vi kjenner oss også igjen i beskrivelsen av en bransje i endring. Den økonomiske usikkerheten, endrede publikumsvaner og en sterkere kamp om oppmerksomheten preger alle deler av det audiovisuelle feltet. I denne situasjonen deler vi fullt og helt Lismoens påpekning: Skal vi forbli relevante for publikum, må vi ta sjanser.

Samtidig er det viktig å nyansere bildet som tegnes, særlig når det gjelder hva slags risiko som tas, og hvordan den forstås i dagens medievirkelighet.

Som leder for Dramaredaksjonen er jeg helt enige i at NRKs posisjon og samfunnsoppdrag forplikter oss til mer enn å levere kun ren underholdning. Det forplikter oss til å utvikle prosjekter som speiler mangfold,  nye perspektiver, skaper debatt og utvider rommet for hva norsk drama kan være.

Dette er vi absolutt bevisste på, men vi får ikke til dette alene – vi lykkes bare når samspillet med forfattere og produksjonsmiljøet er basert på tillit, dialog og felles vilje til å gå nye veier.

Jeg er glad for at Lismoen deler vår opplevelse av at dette lyktes vi med på serier som 22 Juli og Makta.  NRK Drama ønsker å utvikle og realisere serier som er distinkte, originale og som utfordrer både form og tematikk – og vi er tydelige på dette i vår dialog med bransjen. Vi har fortsatt is i magen og vi etterstreber høy kunstnerisk ambisjon, også i krevende tider, og det gjør at vi må prioritere strengere. Men det innebærer ikke en retrett fra risikovilje. Snarere opplever vi at evnen og viljen til å satse på det uforutsigbare fortsatt er en sentral del av vårt mandat – og vårt arbeid.

Serier som nevnte Ølhunden Berit, Rekviem for Selina og Dates in Real Life, er aktuelle og tydelige eksempler på at NRK fortsatt ønsker å skape innhold som utfordrer etablerte formater og tematisk rammeverk. Og vi har flere kommende serier som vi mener representerer nye og dristige grep i norsk dramasammenheng. Etter Benjamin, Heajastallan, Henki og LIS er serier som på hver sin måte bryter nytt land, og som har blitt til i nært samarbeid med serieskapere og produsenter som har fått tid og tillit til å følge sin kunstneriske visjon. Vi har også flere prosjekter i utvikling som jeg mener vil både utfordre serieformatet og publikum, og da ikke uten risiko.

Det er positivt og viktig at det stilles spørsmål ved retningen vi går. Vi trenger slike samtaler, og vi lytter.

Samtidig er det viktig  å understreke at vi ikke opplever at risikoviljen er svekket – verken i vår strategi eller når vi utvikler prosjekter. Vårt mål er fortsatt å skape serier som berører, engasjerer og utfordrer. Det er krevende, og det krever mot – men vi mener det er fullt mulig. Og vi vet at det bare kan gjøres i fellesskap – i et felleskap med den eksterne tv-drama bransjen, hvor vi jobber sammen for vårt felles publikum.

Å utvikle og produsere sterke dramaserier er heller ikke bare et viktig grep for å møte samtidens publikum – det er også en investering i fremtiden. Serier som Skam, Rådebank, Lykkeland, Makta og Exit har vist hvordan norsk drama kan bygge verdi over tid, både kulturelt og samfunnsmessig. Dette er eksempler på serier som har et stadig tilfang av nye generasjoner av seere. Der realityinnhold ofte har en mer umiddelbar og flyktig effekt, representerer dramaserier et langsiktig innholdsarbeid. Vi bygger et repertoar sten for sten – et arkiv av karakterer, univers og tematikk som står seg, og som speiler samfunnet i dybde og bredde.

Å ta sjanser er en forutsetning for å få dette til. Risikovilje ligger som et grunnpremiss i arbeidet med å skape innhold som setter spor. Det krever at vi, sammen med serieskaperne og den eksterne dramabransjen, utvikler historier som er dristige i form og tematikk, og som oppleves som relevante og resonnerende for dagens publikum – og for kommende generasjoner.


Marianne Furevold-Boland, redaksjonssjef Drama NRK.


 

MENY