Med utgangspunkt i en konkurranse Sille Storihle som kunstner selv deltok i – i anledning Oslos 400-årsfeiring – iscenesetter filmskaperen en fiktiv konkurranse, Open Call. Her møter vi ulike karakterer som inviteres inn av en kunstner, spilt av Storihle selv, til å komme med forslag til kunstneriske løsninger. Det hele utarter seg til en ganske festlig satire over forholdet mellom oppdragsgiver og kunstner, og det offentliges rolle som bestiller av kunstverk.

Her forteller Storihle om hvordan prosjektet kom til og likhetene med hens forrige film, Gruppekritikken. Begge filmene har deltatt på CPH:DOX, verdens kanskje mest toneangivende festival for dokumentarfilm akkurat nå. I begge filmer utforsker filmskaperen såkalt laiv og spilldesign som kunstnerisk metode. Hva er det ved denne metoden som virker forløsende for hen som filmskaper. Hva slags improvisasjon er det snakk om?

Kunstneren i denne filmen, spilt av Storihle, står hele tiden i fare for å utslette seg selv. Hen er skvist mellom kravene fra oppdragsgiveren, Oslo kommune, og målet om å skape fullverdig kunst. Er dette noe Storihle har kjent på kroppen selv – ved å ta dette oppdraget for nettopp Oslo kommune?

Det er unektelig et underholdningsaspekt ved Open Call vi sjelden finner i dokumentarisk anlagte filmer om kunstverdenen og kunstneriske prosesser. Hva slags publikum er det filmskaperen har sett for seg utgjør målgruppen for filmen? Det er ikke enkelt å fastslå hvem vi egentlig vi ler av her; de fleste som er implisert i handlingen stiller seg laglig til for hugg – men det gjør også vi som publikum. Til og med Sløseriombudsmannen kunne ledd godt av noen av scenene. Men Storihle har for stor respekt for kunstfeltet til å la det ende i ren harselering.

Storihles prosjekt er å synliggjøre kunstneren som «en antitese til den romantiske bohemske ideen folk har», har hen sagt. Hen vil avromantiserte kunstnerrollen – som en motsats til feks det bildet som tegnes av kunstneren i NRK-serien Familien Nerdrum.

Programleder er Kjetil Lismoen