Foto: På den røde løperen i Cannes (fotokred: Scanpix/Manuele Mangiarotti)

Sent i går kveld hadde Joachim Triers Affeksjonsverdi internasjonal premiere under filmfestivalen i Cannes. Etter en nær 15 minutters stående ovasjon (ifølge Variety og Hollywood Reporter) etter visningen kom også de internasjonale kritikerne på banen i løpet av morgenkvisten i dag, og de var også stort sett entusiastiske.

«Joachim Triers gripende familiedrama anvender et vakkert gammelt hus som grunnlag for forsoning», skriver Peter Debruge i Variety.

«I den skandinaviske regissørens modne og rørende fortelling om to søstre, spiller Elle Fanning den amerikanske stjernen som får rollen Verdens verste menneske-stjernen Renate Reinsve var født til å gi liv til. Selv om filmen ikke er like stilistisk radikal som Triers forrige, Verdens verste menneske, deler dette lagdelte, familiefokuserte dramaet (også skrevet av Eskil Vogt) evnen til å finne nye vinklinger på følelser du skulle tro filmmediet for lengst hadde uttømt. En av de største åpenbaringene i den forrige filmen var hovedrolleinnehaveren Reinsve, som minner om Diane Keatons avslappede, autentiske og samtidig moderne sjarm under Woody Allens storhetstid, blandet med en uforutsigbarhet som kan virke strålende det ene øyeblikket og nærmest utrøstelig i det neste.»

Screens kritiker Tom Grierson lar seg også overbevise av den norske filmen.

«De som er på jakt etter en smart og gjennomtenkt «tåreperse», vil nok bli fornøyd med denne sentimentale, men langt ifra oversentimentale filmen. På overflaten berører filmen det velkjente temaet om hvordan kunstnere henter inspirasjon fra egne liv, men Renate Reinsve og Stellan Skarsgård tilfører en utrolig ømhet til en historie som til syvende og sist handler om alt det barn og foreldre aldri sier til hverandre – og om denne livslange tausheten noen gang kan brytes.»

«Joachim Triers kloke og ekstatisk rørende familiedrama søker etter intimitet gjennom filmskaping», skriver Indiewire sin kritiker David Ehrlich. Han omtaler filmen som mesterverket Trier har jobbet fram mot gjennom hele karrieren.

«Som alt annet i det overjordisk rørende, lagdelte mesterverket — som regissøren av Verdens verste menneske, Joachim Trier, har bygget opp mot gjennom hele sin karriere — er det gjennomsyret av en skjør følelse av personlig historie. Ikke overraskende er Reinsve perfekt i takt med Triers energi, og Sentimental Value bæres av den maniske frustrasjonen hun tilfører rollen sin — noe som gjør skildringen av de personlige krisene underholdende…»

Om vi ser til anmelderne utenfor bransjepublikasjonene og filmmagasinene, er også mottakelsen i hovedsak positiv:

«Sentimental Value kan være den beste filmen du ser i år», skriver Vogue Internationals anmelder.

«Den er gripende, poetisk, ofte overraskende og stille hjerteskjærende. Og akkurat som forgjengeren, etterlot den meg lammet i kinosetet da rulleteksten kom – gråtende gledestårer og i ferd med å revurdere hele livet mitt.»

Peter Bradshaw i Guardian har også mye godt å si om filmen, selv om han gir tre av fem stjerner:

«Det er et livlig, pratsomt og selvbevisst portrett av en aldrende og selvsentrert filmregissør og hans to voksne døtre; filmen kommer fra den norske filmskaperen Joachim Trier, som ga Cannes det fantastiske romantiske dramaet Verdens verste menneske i 2021, med prisbelønte Renate Reinsve i hovedrollen – hun spiller også i denne. Filmen beveger seg gjennom en rekke stemninger og ideer, og ender opp med å levere en god dose av sentimentaliteten som tittelen antyder; det er en film om farskomplekser og filmatiske eventyr i stil med Fellini og Bergman, med en spøk om å overhøre en terapitime gjennom husveggene, lånt fra Woody Allens Another Woman.»

Også her hjemme har enkelte kritikere sluppet sine anmeldelser etter Cannespremieren. Birger Vestmo i NRK gir også filmen gode skussmål:

«Joachim Triers Affeksjonsverdi er et varmt, vakkert og vittig portrett av to voksne døtre og deres fraværende far. Den har de samme utforskende ambisjonene som Triers tidligere filmer, om enn av en litt mer forsiktig art, når han skildrer figurenes kommunikasjonsproblemer og den utfordrende familiehistorien som kanskje har forårsaket dem. Etter snart 20 år på toppnivå viser han ingen tegn til stagnasjon, for også «Affeksjonsverdi» lyser av hans skarpe filmteft og smarte formidlingsevne, igjen i godt samarbeid med blant andre fotograf Kasper Tuxen og klipper Olivier Bugge Coutté. Etter 2 timer og et kvarter sitter man igjen med et godt og nyansert bilde av figurene, og man kan ane resultatet av deres famlende tilnærming mot hverandre».