Som fotograf og klipper har Cecilie Semec og Jens Christian Fodstad vært sentrale for trilogien «Sex», «Drømmer» og «Kjærlighet». Hvordan har de opplevd den uvanlige prosessen og suksessen som kulminerte med Gullbjørnen på Berlinalen? Og hva er egentlig den kreative forbindelsen mellom en fotograf og klipper?
Da programleder Kjetil Lismoen inviterte Cecilie Semec og Jens Christian Fodstad til en samtale om den kreative forbindelsen mellom fotograf og klipper, var det ikke uten visse fordommer. Han hadde hørt enkelte historier om fotografer som forbannet klipperens innblanding i opptakene, og klippere som jaget fotografer ut av klipperommet.
På den bejublede trilogien Sex, Drømmer og Kjærlighet var dette langt fra tilfellet. Både Semec og Fodstad opplevde samarbeidsklimaet som sjenerøst og åpent. Med tre spillefilmer rullende innenfor samme kalenderår, spilt inn på kort tid, var det alfa omega at kommunikasjonen var presis.
Ambisjonene bak trilogien var skyhøye helt fra start, men på en Dag Johan Haugerud-film er det likevel mulig å jobbe med lave skuldre, forteller de. Når regissøren er usikker, så inviterer han til en dialog og diskusjon om det.
Trilogien kunne kanskje ha blitt skutt av tre forskjellige filmfotografer fordi de ønsket ulik stil på filmene, forteller Semec. Likevel kan man se avtrykket fra én fotograf på alle tre filmene. Hun synes det alltid er spennende å se hva klipperen gjør med opptakene hennes, for det er der – i montasjen – at filmen for henne finner sin egenart.
Så hvordan møter en klippestil og en fotostil hverandre i en høyere enhet, ideelt sett? Hvordan utfyller de hverandre på disse tre filmene, slik de opplever det? Hva slags samtaler hadde de med hverandre underveis, hvilke utfordringer løste de sammen? I denne episoden av Filmsamtalen får du svar.
Som fotograf og klipper har Cecilie Semec og Jens Christian Fodstad vært sentrale for trilogien «Sex», «Drømmer» og «Kjærlighet». Hvordan har de opplevd den uvanlige prosessen og suksessen som kulminerte med Gullbjørnen på Berlinalen? Og hva er egentlig den kreative forbindelsen mellom en fotograf og klipper?
Da programleder Kjetil Lismoen inviterte Cecilie Semec og Jens Christian Fodstad til en samtale om den kreative forbindelsen mellom fotograf og klipper, var det ikke uten visse fordommer. Han hadde hørt enkelte historier om fotografer som forbannet klipperens innblanding i opptakene, og klippere som jaget fotografer ut av klipperommet.
På den bejublede trilogien Sex, Drømmer og Kjærlighet var dette langt fra tilfellet. Både Semec og Fodstad opplevde samarbeidsklimaet som sjenerøst og åpent. Med tre spillefilmer rullende innenfor samme kalenderår, spilt inn på kort tid, var det alfa omega at kommunikasjonen var presis.
Ambisjonene bak trilogien var skyhøye helt fra start, men på en Dag Johan Haugerud-film er det likevel mulig å jobbe med lave skuldre, forteller de. Når regissøren er usikker, så inviterer han til en dialog og diskusjon om det.
Trilogien kunne kanskje ha blitt skutt av tre forskjellige filmfotografer fordi de ønsket ulik stil på filmene, forteller Semec. Likevel kan man se avtrykket fra én fotograf på alle tre filmene. Hun synes det alltid er spennende å se hva klipperen gjør med opptakene hennes, for det er der – i montasjen – at filmen for henne finner sin egenart.
Så hvordan møter en klippestil og en fotostil hverandre i en høyere enhet, ideelt sett? Hvordan utfyller de hverandre på disse tre filmene, slik de opplever det? Hva slags samtaler hadde de med hverandre underveis, hvilke utfordringer løste de sammen? I denne episoden av Filmsamtalen får du svar.
