Rettssaken mot Gerard Depardieu startet denne uken i Paris. Men startskuddet for den franske bransjens forsinkede #MeToo-oppgjør gikk for et år siden.
Den forsinkede prosessen mot Gerard Depardieu.
Foto fra «Moi Aussi» av Judith Godrèche der hun tematiserer fransk #MeToo.
Den franske filmbransjens #MeToo-oppgjør setter dagsorden i Frankrike denne uken med startskuddet for rettsprosessen mot Gerard Depardieu i en domstol i Paris. Der står han anklaget for seksuelle overgrep mot to kvinner – en regiassistent og en scenograf – under filmopptakene på Jean Beckers The Green Shutters (Les Volets Verts) i 2021. Hvis han blir funnet skyldig, kan han risikere fem års fengsel og en bot på 75 000 euro.
Depardieu, som er et kulturelt ikon i Frankrike, står også overfor andre anklager i separate saker. Selv sier han at han aldri har misbrukt en kvinne, slik han nylig formulerte det i et åpent brev til avisen Le Figaro. Rettssaken er blitt utsatt flere ganger, på grunn av skuespillerens helse.
Depardieu er den mest kjente kulturpersonligheten som må stå for retten i Frankrike med anklage om seksuelle overgrep og trakassering. I februar fant en fransk domstol den franske filmskaperen Christophe Ruggia skyldig i seksuelle overgrep mot skuespillerinnen Adèle Haenel da hun var mindreårig, og han ble dømt til fire års fengsel.
Hvorfor disse dommene kommer først nå, skyldes at det har tatt tid for den franske filmbransjen å ta innover seg omfanget og alvorlighetsgraden. Da #MeToo slo ned globalt i 2018, var det mange som ikke tok det alvorlig. Under filmfestivalen i Cannes det året kunne det virke som om franske filmfolk oppfattet #MeToo som en amerikansk fiks idé. Over 100 kjente kvinner signerte et åpent brev der de ville «forsvare retten til å være påtrengende.»
Rettsprosessen mot Depardieu er ikke det store veiskillet mange tilskriver saken. Nei, det var under utdelingen av den franske nasjonale filmprisen César i februar i fjor at den nye dagsordenen ble satt for alvor. Da gikk skuespiller og regissør Judith Godrèche hardt ut mot den franske bransjen og krevde et oppgjør. Det førte i neste omgang til at den franske regjeringen tok affære og etablerte en kommisjon for å etterforske seksuelle overgrep i kulturlivet. Siden har fransk samfunnsliv tatt affære på mange nivåer. Politikeren Sandrine Rousseau har ledet en rekke høringer der hun har innkalt sentrale personer fra filmindustrien. Kommisjonen er ledet av nevnte Judith Godrèche, og Rousseau forventes å legge frem sin fullstendige rapport denne våren.
Ukens tips: Facing War, Kompani Lauritzen, The Last of Us, Your Friends And Neighbors, The Studio, Kjøkkenet – Appetitt på livet m.m.
Filmsamtalen med John Kåre Raake og Cecilie Mosli.
– Et virkemiddelapparat i utvikling.
Den forsinkede prosessen mot Gerard Depardieu.
Rettssaken mot Gerard Depardieu startet denne uken i Paris. Men startskuddet for den franske bransjens forsinkede #MeToo-oppgjør gikk for et år siden.
Foto fra «Moi Aussi» av Judith Godrèche der hun tematiserer fransk #MeToo.
Den franske filmbransjens #MeToo-oppgjør setter dagsorden i Frankrike denne uken med startskuddet for rettsprosessen mot Gerard Depardieu i en domstol i Paris. Der står han anklaget for seksuelle overgrep mot to kvinner – en regiassistent og en scenograf – under filmopptakene på Jean Beckers The Green Shutters (Les Volets Verts) i 2021. Hvis han blir funnet skyldig, kan han risikere fem års fengsel og en bot på 75 000 euro.
Depardieu, som er et kulturelt ikon i Frankrike, står også overfor andre anklager i separate saker. Selv sier han at han aldri har misbrukt en kvinne, slik han nylig formulerte det i et åpent brev til avisen Le Figaro. Rettssaken er blitt utsatt flere ganger, på grunn av skuespillerens helse.
Depardieu er den mest kjente kulturpersonligheten som må stå for retten i Frankrike med anklage om seksuelle overgrep og trakassering. I februar fant en fransk domstol den franske filmskaperen Christophe Ruggia skyldig i seksuelle overgrep mot skuespillerinnen Adèle Haenel da hun var mindreårig, og han ble dømt til fire års fengsel.
Hvorfor disse dommene kommer først nå, skyldes at det har tatt tid for den franske filmbransjen å ta innover seg omfanget og alvorlighetsgraden. Da #MeToo slo ned globalt i 2018, var det mange som ikke tok det alvorlig. Under filmfestivalen i Cannes det året kunne det virke som om franske filmfolk oppfattet #MeToo som en amerikansk fiks idé. Over 100 kjente kvinner signerte et åpent brev der de ville «forsvare retten til å være påtrengende.»
Rettsprosessen mot Depardieu er ikke det store veiskillet mange tilskriver saken. Nei, det var under utdelingen av den franske nasjonale filmprisen César i februar i fjor at den nye dagsordenen ble satt for alvor. Da gikk skuespiller og regissør Judith Godrèche hardt ut mot den franske bransjen og krevde et oppgjør. Det førte i neste omgang til at den franske regjeringen tok affære og etablerte en kommisjon for å etterforske seksuelle overgrep i kulturlivet. Siden har fransk samfunnsliv tatt affære på mange nivåer. Politikeren Sandrine Rousseau har ledet en rekke høringer der hun har innkalt sentrale personer fra filmindustrien. Kommisjonen er ledet av nevnte Judith Godrèche, og Rousseau forventes å legge frem sin fullstendige rapport denne våren.
Les også
- Ukens tips: Facing War, Kompani Lauritzen, The Last of Us, Your Friends And Neighbors, The Studio, Kjøkkenet – Appetitt på livet m.m.
- Filmsamtalen med John Kåre Raake og Cecilie Mosli.
- – Et virkemiddelapparat i utvikling.
- Den dysfunksjonelle dokumentaren.
- Filmer til ettertanke.
- Fire norske kortfilmer til Tribeca.
- Oscar-akademiet med nye regler for KI.
- – «Norge Rundt» er en gullgruve for oss produksjonsdesignere.(+)
- NRKs etiske risikosport.
- «Armand» og «Sex» på omfattende reise i Europa.