For å sikre at vi fortsatt har norsk innhold og en filmkultur på norsk for nordmenn, er det avgjørende at strømmetjenestene bidrar til finansieringen av norske filmer, serier og dokumentarfilm, skriver Leiv Igor Devold og Ingrid Liavaag i Norske filmregissører. Hva hadde «Flåklypa Grand Prix» vært om de kjørte Tesla i stedet for Il Tempo Gigante?
Screenshot fra Flåklypa Grand Prix (kred: Caprino filmsenter).
I Verdens verste menneske av Joachim Trier lengter Aksel etter tid da filmer ble leid fysisk på Video Nova, og bokhylla hjemme var fylt av fysiske DVD-er og vinyl- eller CD-plater. Den tiden er nok forbi for de fleste av oss. Men selv om retro trender dukker opp blant unge, med jevne mellomrom, strømmer vi audiovisuelt innhold som aldri før. På nett.
Da strømmetjenestene gjorde sitt inntog, for om lag ti år siden (Netflix kom til Norge i 2012) mistet den norske filmbransjen halvparten av sine inntekter da DVD-markedet forsvant nærmest over natten. Dette har hatt en betydelig negativ innvirkning på norsk filmproduksjon og pengestrømmene i hele næringskjeden.
Film er ikke bare underholdning; det er også en form for myk makt som skaper tilhørighet, identitet, stolthet, kultur og selvinnsikt. Gjennom film kan vi formidle våre historier, fortelle om våre verdier og minne oss på hvem vi er. Filmer og serier formidler vår identitet til både oss selv og for resten av verden. Ikke uviktig i disse dager.
Film er også et håndverk og en kunstform som skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet over hele landet. Strømmetjenestene omsetter for milliarder av kroner i det norske markedet, og de må bidra til produksjonen av norsk innhold. Dette vil sikre at vi har en levende og mangfoldig filmkultur som reflekterer vårt samfunn og våre verdier. Disse verdiene må være eid av uavhengige norske produksjonsselskaper. Vi kan ikke bare være avhengige av en filmkultur styrt fra California. Det kan ikke bare være amerikanske velgere og tech-giganter som bestemmer hva du får se på kino og på skjermen i din stue.
Hva hadde Flåklypa Grand Prix vært om de kjørte Tesla i stedet for Il Tempo Gigante? Eller hva om de bare drakk Coca Cola ombord på Kon-Tiki? Hva hadde skjedd om amerikansk tilstander eller andre staters interesser får erstatte norsk virkelighet? Hvor viktig er det for deg å bevare vår egen kultur?
Å være en nasjon handler om sikkerhet på mange plan. Ibsen, Hamsun, Grieg – men også Skam, Max Manus, Kampen om tungtvannet, Elskling og Armand er med på å identifisere oss og vår kulturarv. Norsk innhold og norske filmer gjør det svært bra både på kino og internasjonalt på festivaler for øyeblikket. Filmer som Elskling, Armand, Verdens verste menneske og Ibelin har de siste årene høstet stor anerkjennelse og viser at norsk film har mye å tilby. Men uten støtte og finansiering kan vi risikere at denne suksessen ikke fortsetter.
For å sikre at vi fortsatt har norsk innhold og en filmkultur på norsk for nordmenn, er det avgjørende at strømmetjenestene bidrar til finansieringen av norsk film. Strømmertjenestene gjør allerede en del bra, vil noen innvende. Som finansiering av Troll og Troll 2 som er store norske suksesser for Netflix internasjonalt. Det er vi veldig glade for, selv om dette ikke er produksjoner hvor rettighetene til filmene blir beholdt på norske hender.
Det nylig innførte danske Kulturbidraget er en lov som pålegger medietjenesteutbydere, som strømmetjenester, å bidra økonomisk til produksjonen av nasjonalt uavhengig audiovisuelt innhold, hvert år. Loven sikrer stabilitet over tid og sikrer at innholdet eies av nasjonale produksjonsselskaper.
I kulturbidraget som Danmark har implementert er det vedtatt at 5% av omsetningen til strømmetjenestene i landet skal administreres av Det danske filminstitutt. Formålet med kulturbidraget er å styrke produksjonen av nasjonale serier, dokumentarprogrammer og filmer, og sikre at publikum fortsatt har tilgang til originalt nasjonalt innhold av høy kvalitet. I den danske modellen må 70% av innholdet produsert av dette kulturbidraget være på dansk språk.
Førstkommende tirsdag, 28. januar er fristen for innstilling fra Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget om implementering av endringsdirektiv om audiovisuelle medietjenester. Det er verdt å merke seg at 14 EU-land allerede har implementert ulike former for kulturbidrag. Som formannen i Danske Filminstruktører Rasmus Kloster Bro sa det: “Med tanke på at de globale streamingtjenester ikke betaler skatt i Danmark, er det ikke en voldsom del av deres inntjening, som de forpliktes til å betale med et kulturbidrag. Sammenlignet med lignende modeller i f.eks. Italia og Frankrike er bidraget lavt.”
Norske filmregissører har jobbet med å få innført kulturbidraget i en årrekke. La oss ta lærdom av Danmark for fortsatt å ha en sterk og bærekraftig film- og serieindustri. Vi håper Reodor Felgen også i fremtiden kan kjøre Il Tempo Gigante og ikke en Tesla Cybertruck.
Vi må ha kulturbidraget nå.
Leiv Igor Devold og Ingrid Liavaag, Norske filmregissører
For å sikre at vi fortsatt har norsk innhold og en filmkultur på norsk for nordmenn, er det avgjørende at strømmetjenestene bidrar til finansieringen av norske filmer, serier og dokumentarfilm, skriver Leiv Igor Devold og Ingrid Liavaag i Norske filmregissører. Hva hadde «Flåklypa Grand Prix» vært om de kjørte Tesla i stedet for Il Tempo Gigante?
Screenshot fra Flåklypa Grand Prix (kred: Caprino filmsenter).
I Verdens verste menneske av Joachim Trier lengter Aksel etter tid da filmer ble leid fysisk på Video Nova, og bokhylla hjemme var fylt av fysiske DVD-er og vinyl- eller CD-plater. Den tiden er nok forbi for de fleste av oss. Men selv om retro trender dukker opp blant unge, med jevne mellomrom, strømmer vi audiovisuelt innhold som aldri før. På nett.
Da strømmetjenestene gjorde sitt inntog, for om lag ti år siden (Netflix kom til Norge i 2012) mistet den norske filmbransjen halvparten av sine inntekter da DVD-markedet forsvant nærmest over natten. Dette har hatt en betydelig negativ innvirkning på norsk filmproduksjon og pengestrømmene i hele næringskjeden.
Film er ikke bare underholdning; det er også en form for myk makt som skaper tilhørighet, identitet, stolthet, kultur og selvinnsikt. Gjennom film kan vi formidle våre historier, fortelle om våre verdier og minne oss på hvem vi er. Filmer og serier formidler vår identitet til både oss selv og for resten av verden. Ikke uviktig i disse dager.
Film er også et håndverk og en kunstform som skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet over hele landet. Strømmetjenestene omsetter for milliarder av kroner i det norske markedet, og de må bidra til produksjonen av norsk innhold. Dette vil sikre at vi har en levende og mangfoldig filmkultur som reflekterer vårt samfunn og våre verdier. Disse verdiene må være eid av uavhengige norske produksjonsselskaper. Vi kan ikke bare være avhengige av en filmkultur styrt fra California. Det kan ikke bare være amerikanske velgere og tech-giganter som bestemmer hva du får se på kino og på skjermen i din stue.
Hva hadde Flåklypa Grand Prix vært om de kjørte Tesla i stedet for Il Tempo Gigante? Eller hva om de bare drakk Coca Cola ombord på Kon-Tiki? Hva hadde skjedd om amerikansk tilstander eller andre staters interesser får erstatte norsk virkelighet? Hvor viktig er det for deg å bevare vår egen kultur?
Å være en nasjon handler om sikkerhet på mange plan. Ibsen, Hamsun, Grieg – men også Skam, Max Manus, Kampen om tungtvannet, Elskling og Armand er med på å identifisere oss og vår kulturarv. Norsk innhold og norske filmer gjør det svært bra både på kino og internasjonalt på festivaler for øyeblikket. Filmer som Elskling, Armand, Verdens verste menneske og Ibelin har de siste årene høstet stor anerkjennelse og viser at norsk film har mye å tilby. Men uten støtte og finansiering kan vi risikere at denne suksessen ikke fortsetter.
For å sikre at vi fortsatt har norsk innhold og en filmkultur på norsk for nordmenn, er det avgjørende at strømmetjenestene bidrar til finansieringen av norsk film. Strømmertjenestene gjør allerede en del bra, vil noen innvende. Som finansiering av Troll og Troll 2 som er store norske suksesser for Netflix internasjonalt. Det er vi veldig glade for, selv om dette ikke er produksjoner hvor rettighetene til filmene blir beholdt på norske hender.
Det nylig innførte danske Kulturbidraget er en lov som pålegger medietjenesteutbydere, som strømmetjenester, å bidra økonomisk til produksjonen av nasjonalt uavhengig audiovisuelt innhold, hvert år. Loven sikrer stabilitet over tid og sikrer at innholdet eies av nasjonale produksjonsselskaper.
I kulturbidraget som Danmark har implementert er det vedtatt at 5% av omsetningen til strømmetjenestene i landet skal administreres av Det danske filminstitutt. Formålet med kulturbidraget er å styrke produksjonen av nasjonale serier, dokumentarprogrammer og filmer, og sikre at publikum fortsatt har tilgang til originalt nasjonalt innhold av høy kvalitet. I den danske modellen må 70% av innholdet produsert av dette kulturbidraget være på dansk språk.
Førstkommende tirsdag, 28. januar er fristen for innstilling fra Familie- og Kulturkomiteen på Stortinget om implementering av endringsdirektiv om audiovisuelle medietjenester. Det er verdt å merke seg at 14 EU-land allerede har implementert ulike former for kulturbidrag. Som formannen i Danske Filminstruktører Rasmus Kloster Bro sa det: “Med tanke på at de globale streamingtjenester ikke betaler skatt i Danmark, er det ikke en voldsom del av deres inntjening, som de forpliktes til å betale med et kulturbidrag. Sammenlignet med lignende modeller i f.eks. Italia og Frankrike er bidraget lavt.”
Norske filmregissører har jobbet med å få innført kulturbidraget i en årrekke. La oss ta lærdom av Danmark for fortsatt å ha en sterk og bærekraftig film- og serieindustri. Vi håper Reodor Felgen også i fremtiden kan kjøre Il Tempo Gigante og ikke en Tesla Cybertruck.
Vi må ha kulturbidraget nå.
Leiv Igor Devold og Ingrid Liavaag, Norske filmregissører
