Fra og med i dag og ut neste uke vises «Hypnosen» på Vega Kino i Oslo. Her er vårt intervju med Herbert Nordrum og regissør Ernst De Geer fra verdenspremieren på filmfestivalen i Karlovy Vary, der filmen ble tildelt hele tre priser – blant annet for beste skuespiller.
Foto: Nordrum, August, De Geer og Spång på vei inn til premieren i Karlovy Vary.
– Ideen dukket opp mot slutten av filmskolen, da alle studentene var opptatt av at vi måtte ha en langfilmidé fordi vi snart var ferdige. Jeg så en tegnefilm med Donald Duck hvor han hypnotiserer hunden Pluto til å bli ulike dyr, og tenkte at det var noe i det med hypnose som kunne være interessant. Så jeg begynte å lese mer om hypnose, og kombinerte det med en annen idé jeg hadde om et par som levde sitt liv som om alt skulle være perfekt, uten at det var det, sier Ernst De Geer, som fullførte regiutdannelsen på Den norske filmskolen i 2018.
Rushprint møter den svenske regissøren sammen med skuespiller Herbert Nordrum på den prestisjefylte filmfestivalen i Karlovy Vary i Tsjekkia, der De Geers spillefilmdebut Hypnosen har verdenspremiere i hovedkonkurransen Crystal Globe Competition. Både regissøren og skuespilleren medgir at de er nokså nervøse i forkant av premierevisningen, som finner sted noen timer etter samtalen (Nordrum ble til slutt tildelt prisen for beste skuespiller for sin rolle i «Hypnosen», som også ble belønnet med to andre priser. Red anm.).
Hypnosener produsert av det svenske selskapet Garagefilm ved Mimmi Spång, med Mer Film og Elisa Fernanda Pirir som norsk co-produsent. Filmen handler om det unge paret André og Vera, spilt av Nordrum og Asta Kamma August, som samarbeider om å utvikle en app for kvinnehelse og deltar i et pitcheprogram for unge gründere som får presentere prosjektene sine for potensielle investorer.
I forkant av oppholdet på et kongresshotell oppsøker imidlertid Vera en hypnoseterapeut for å slutte å røyke, noe som fører til at hun mister sine sosiale hemninger. Med det oppstår både mye komikk og satire – og mye frustrasjon for kjæreste og medgründer André.
Asta Kamma August og Herbert Nordrum i «Hypnosen».
Forlengelse fra filmskolen
Manuset har De Geer skrevet sammen med sin tidligere medstudent Mads Stegger.
– Mads og jeg ble veldig gode venner da vi gikk på filmskolen, men jobbet ikke så mye sammen der. Vi samarbeidet imidlertid om en kortfilm som ble laget utenfor skolen i løpet av studieperioden. Vi liker å skrive sammen, og bestemte oss for at vi skulle jobbe sammen etter vi var ferdige – og har samarbeidet på det meste vi har gjort etter det, sier han om manusforfatteren, som han også har samarbeidet med om kortfilmen Wimbledon og tv-serien Nach.
Også samarbeidet med Nordrum ble innledet mens han gikk på Den norske filmskolen, da skuespilleren spilte i De Geers avgangsfilm Kulturen.
Du hadde de to hovedrolleinnehaverne på denne filmen i tankene fra tidlig av?
– Prosjektet fikk først støtte fra Wild Card-ordningen i Sverige (SFI), der man får nokså mye penger til utvikling og i tillegg skal filme en skissefilm bestående av en scene fra filmen. Det var før vi hadde skrevet manuset, men jeg hadde allerede Herbert i tankene da, svarer De Geer.
– Det var en utrolig fin prosess da vi gjorde eksamensfilmen. Så det var ikke noe å lure på for min del da Ernst hadde denne ideen, sier Nordrum.
Trygghet og kjemi
Under castingprosessen til skissefilmen fant de Asta Kamma August, som De Geer ikke hadde arbeidet med tidligere. Skuespilleren har nylig vært å se i den svenske krimserien Hendelser ved vann og Lars von TriersRiket:Exodus.
– Det var veldig god kjemi med en gang, synes jeg – og håper at Asta også synes det. Vi hadde mye av den samme tilnærmingen, og det var veldig lett for oss tre å være kreative sammen. Lave skuldre, men samtidig veldig fokusert. Og da jeg leste manuset, var det utrolig bra, så det var et drømmeprosjekt, fortsetter Nordrum.
Arbeidet dere med å skape den gode kjemien mellom dere to som skuespillere i forkant av innspillingen?
– Det kom i grunn helt av seg selv, jeg tror det var veldig godt tenkt av Ernst å sette oss sammen. Vi ble veldig gode venner med en gang da vi lagde skissefilmen. Og hun er en fabelaktig skuespiller. Når man jobber med flinke folk, er man så trygg. Så det var ikke noe vi måtte arbeide med eller finne fram til, svarer Nordrum.
– Det var veldig fint at vi hadde gjort skissefilmen tre år i forveien, så man allerede har skapt en relasjon – istedenfor at man møtes for første gang når man skal spille inn filmen. Det er en stor forskjell, tilføyer De Geer.
Nordrum på vei inn på scenen i forbindelse med premieren i Karlovy Vary (alle fotos fra Karlovy Vary er gjengitt med tillatelse og krediteres festivalen).
Lavt budsjett = høy intensitet
Filmen fikk produksjonsstøtte fra Moving Sweden, som er en støtteordning ikke helt ulik den norske talentordningen Neo – og som innebærer at filmen er laget på et lavt budsjett.
På spørsmål om det var utfordrende, svarer regissøren at han hittil ikke har erfaring med spesielt store budsjetter – selv om pengene kan rekke noe lenger på filmskoleprosjekter, siden de innebærer færre lønninger.
– Lavt budsjett skaper en høy intensitet, fordi man ikke har så god tid – men det gjør også at man blir veldig fokusert og kreativ i øyeblikket. Jeg følte aldri noe press på at vi hadde dårlig tid, det var mer som en morsom lek, fordi vi løp rundt på dette hotellet og filmet. Det føltes litt som en trykkoker, på et vis, forteller Nordrum om filmen der mye av handlingen foregår på det tidligere omtalte kongresshotellet.
– Iblant var det litt sjokkerende da man så opptaksplanen, hvor man for eksempel skulle filme tre helt essensielle scener på samme dag. Men da vi stod der, med samme innspillingssted for scenene, hadde vi likevel mange timer å gjøre det på. Så det var gøy, sier De Geer.
Å spille satire
Som nevnt inneholder Hypnosen mye satire, ikke minst med utgangspunkt i pitchesettingen der gründerne på et vis må spille skuespill for å overbevise finansiører om sine velmenende og gjerne idealistiske ideer.
Er satire noe man forholder seg til som skuespiller?
– Det blir litt for konseptuelt når man faktisk filmer, da må man bare prøve å være tilstede. Jeg tenkte ikke på det mens vi jobbet med scenene, men det kommer av seg selv på grunn av situasjonene, svarer Nordrum.
Det er jo også en kombinasjon av humor og drama her, men det er kanskje heller ikke så stor forskjell i tilnærming?
– Nei, min innstilling som skuespiller er den samme, og så er det situasjonen som bestemmer om det er morsomt eller ikke, sier han.
En kjernetematikk i filmen dreier seg om å være seg selv, noe Vera-karakteren må sies å være når hun slipper alle sperrer.
Hva tenker dere om det, er det bra å være seg selv?
– Det vi synes var interessant fra starten, var at vi ikke visste helt. På noen vis er det selvfølgelig bra, men så innser man naturligvis at man ikke alltid kan bare være seg selv, heller. Man lever jo også med andre mennesker. Så det finnes ikke et klart svar, svarer De Geer.
– Jeg kjenner meg veldig igjen i det å prøve å bli likt – og bruker enormt mye energi på å prøve og passe inn i alle situasjoner, men det funker aldri. Så jeg tror at en perfekt versjon av seg selv er en blanding av frihet og det å samtidig ha empati for strukturene, sier Nordrum.
Ernst De Geer under presentasjonen av de medvirkende under premieren i Karlovy Vary.
Åpent for improvisasjon
Hva var mest utfordrende med å spille rollen?
– Siden jeg kjenner meg så mye igjen i karakteren, kom de tingene han sliter med veldig naturlig. Det mest kompliserte var kanskje at jeg hadde en baby hjemme på det tidspunktet, og var konstant sliten – og måtte låne sengen til fotografen for å sove mellom scener. Så det vanskeligste var det praktiske med å få nok søvn!
Var hovedrolleinnehaverne også involvert i manusprosessen, siden de var tiltenkt rollene så tidlig?
– Ikke under selve skriveprosessen, men da vi hadde et utkast, var det jo kjempeinteressant å la dem lese og høre hva de tenkte. Ofte er skuespillerne mye smartere enn deg selv når det kommer til deres karakter, fordi det er vanskelig å ha et fullstendig innsideperspektiv på alle karakterer samtidig når man skriver, sier De Geer.
– Vi hadde noen dager før innspillingen hvor vi improviserte gjennom scenene og «tweaket» dem litt, som var en veldig bra del av prosessen. Det er jo også et kjempegodt manus, så mye var der på papiret. Men det var også åpent for improvisasjon for settet. Det føltes ikke som at vi enten skulle ta en impro-tagning eller en tagning der vi holder oss helt til manus, det var en organisk kreativ flyt mens vi filmet, forteller Nordrum.
Kontroll vs åpenhet
I tillegg til manusforfatter Stegger, har regissøren med fotograf Jonathan Bjerstedt og lyddesigner Matias Frøystad fra filmskolekullet sitt påHypnosen.
Hvordan jobbet du og fotografen med å finne det visuelle uttrykket for filmen?
– Vi hadde egentlig en ganske lang prosess, vi bodde på hotellet seks uker eller noe sånt før vi skulle begynne innspillingen. Så vi gikk mye rundt og lette i ulikt referansemateriale, og diskuterte gjennom filmen mange ganger. Men vi jobbet med en idé rundt kontroll opp mot det å slippe seg løs, der filmen er både veldig kontrollert og iblant mer menneskelig. På et vis er det en film hvor man ser karakterene utenfra, samtidig som den har en varme. Det var viktig at filmen skulle ha begge de elementene, også i det visuelle uttrykket, svarer De Geer.
– Jeg liker Jonathans blikk og synes ofte at han har bedre forslag til bilder enn meg. Da blir det veldig lett å jobbe, og man blir hele tiden positivt overrasket, legger han til om fotografen.
– Jeg husker at i de få øyeblikkene dere hadde tid på sett, så var dere alltid i en prosess med å finne ut hvordan dere kunne bruke hotellet, sier Nordrum.
– Ja, det var veldig fint å ha en sånn lekeplass. På filmskolen hadde Jonathan dessuten en interesse for at bilder også kan være stygge, som jeg liker veldig godt. Det handler ikke om å ta vakre bilder for å lage en vakker film, men at et stygt bilde kan være vel så bra. Det dreier seg bare om å fortelle en historie eller skape et univers, sier regissøren.
Teamet på premieren (norsk coprodusent Elisa Fernanda Pirir helt til venstre, svensk produsent Mimmi Spång i midten).
Veien etter Verdens verste menneske
Rollen i Hypnosen er Nordrums første etter Verdens verste menneske, som jo har fått svært mye internasjonal oppmerksomhet med deltakelse i hovedkonkurransen i Cannes, skuespillerpris på festivalen til Renate Reinsve og to Oscar-nominasjoner.
Har det vært vanskelig å finne det rette prosjektet etter det?
– Dette føltes veldig, veldig riktig. Jeg ble så glad i Ernst da vi gjorde eksamensfilmen sammen, og dette var på et vis akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Men denne filmen var også planlagt før jeg filmet Verdens verste menneske, svarer Nordrum.
– Man har bare lyst til å jobbe med gode regissører. Og hvis jeg er heldig, får jeg lov til det. Men jeg har ingen strategi, det er mer at jeg har lyst til å jobbe med folk jeg synes er dyktige, tilføyer han.
Lørdag kveld er det duket for prisutdeling på festivalen i Karlovy Vary, der Hypnosen i hovedprogrammet konkurrerer om Grand Prix – Crystal Globe for beste film (25.000 USD), Special Jury Award (15.000 USD), pris for beste regissør og for beste kvinnelige og mannlige skuespiller.
Dette intervjuet ble gjort under den 57. utgaven av Karlovy Vary internasjonale filmfestival (30. juni-8. juli 2023), og ble opprinnelig publisert 7. juli 2023.
Fra og med i dag og ut neste uke vises «Hypnosen» på Vega Kino i Oslo. Her er vårt intervju med Herbert Nordrum og regissør Ernst De Geer fra verdenspremieren på filmfestivalen i Karlovy Vary, der filmen ble tildelt hele tre priser – blant annet for beste skuespiller.
Foto: Nordrum, August, De Geer og Spång på vei inn til premieren i Karlovy Vary.
– Ideen dukket opp mot slutten av filmskolen, da alle studentene var opptatt av at vi måtte ha en langfilmidé fordi vi snart var ferdige. Jeg så en tegnefilm med Donald Duck hvor han hypnotiserer hunden Pluto til å bli ulike dyr, og tenkte at det var noe i det med hypnose som kunne være interessant. Så jeg begynte å lese mer om hypnose, og kombinerte det med en annen idé jeg hadde om et par som levde sitt liv som om alt skulle være perfekt, uten at det var det, sier Ernst De Geer, som fullførte regiutdannelsen på Den norske filmskolen i 2018.
Rushprint møter den svenske regissøren sammen med skuespiller Herbert Nordrum på den prestisjefylte filmfestivalen i Karlovy Vary i Tsjekkia, der De Geers spillefilmdebut Hypnosen har verdenspremiere i hovedkonkurransen Crystal Globe Competition. Både regissøren og skuespilleren medgir at de er nokså nervøse i forkant av premierevisningen, som finner sted noen timer etter samtalen (Nordrum ble til slutt tildelt prisen for beste skuespiller for sin rolle i «Hypnosen», som også ble belønnet med to andre priser. Red anm.).
Hypnosener produsert av det svenske selskapet Garagefilm ved Mimmi Spång, med Mer Film og Elisa Fernanda Pirir som norsk co-produsent. Filmen handler om det unge paret André og Vera, spilt av Nordrum og Asta Kamma August, som samarbeider om å utvikle en app for kvinnehelse og deltar i et pitcheprogram for unge gründere som får presentere prosjektene sine for potensielle investorer.
I forkant av oppholdet på et kongresshotell oppsøker imidlertid Vera en hypnoseterapeut for å slutte å røyke, noe som fører til at hun mister sine sosiale hemninger. Med det oppstår både mye komikk og satire – og mye frustrasjon for kjæreste og medgründer André.
Asta Kamma August og Herbert Nordrum i «Hypnosen».
Forlengelse fra filmskolen
Manuset har De Geer skrevet sammen med sin tidligere medstudent Mads Stegger.
– Mads og jeg ble veldig gode venner da vi gikk på filmskolen, men jobbet ikke så mye sammen der. Vi samarbeidet imidlertid om en kortfilm som ble laget utenfor skolen i løpet av studieperioden. Vi liker å skrive sammen, og bestemte oss for at vi skulle jobbe sammen etter vi var ferdige – og har samarbeidet på det meste vi har gjort etter det, sier han om manusforfatteren, som han også har samarbeidet med om kortfilmen Wimbledon og tv-serien Nach.
Også samarbeidet med Nordrum ble innledet mens han gikk på Den norske filmskolen, da skuespilleren spilte i De Geers avgangsfilm Kulturen.
Du hadde de to hovedrolleinnehaverne på denne filmen i tankene fra tidlig av?
– Prosjektet fikk først støtte fra Wild Card-ordningen i Sverige (SFI), der man får nokså mye penger til utvikling og i tillegg skal filme en skissefilm bestående av en scene fra filmen. Det var før vi hadde skrevet manuset, men jeg hadde allerede Herbert i tankene da, svarer De Geer.
– Det var en utrolig fin prosess da vi gjorde eksamensfilmen. Så det var ikke noe å lure på for min del da Ernst hadde denne ideen, sier Nordrum.
Trygghet og kjemi
Under castingprosessen til skissefilmen fant de Asta Kamma August, som De Geer ikke hadde arbeidet med tidligere. Skuespilleren har nylig vært å se i den svenske krimserien Hendelser ved vann og Lars von TriersRiket:Exodus.
– Det var veldig god kjemi med en gang, synes jeg – og håper at Asta også synes det. Vi hadde mye av den samme tilnærmingen, og det var veldig lett for oss tre å være kreative sammen. Lave skuldre, men samtidig veldig fokusert. Og da jeg leste manuset, var det utrolig bra, så det var et drømmeprosjekt, fortsetter Nordrum.
Arbeidet dere med å skape den gode kjemien mellom dere to som skuespillere i forkant av innspillingen?
– Det kom i grunn helt av seg selv, jeg tror det var veldig godt tenkt av Ernst å sette oss sammen. Vi ble veldig gode venner med en gang da vi lagde skissefilmen. Og hun er en fabelaktig skuespiller. Når man jobber med flinke folk, er man så trygg. Så det var ikke noe vi måtte arbeide med eller finne fram til, svarer Nordrum.
– Det var veldig fint at vi hadde gjort skissefilmen tre år i forveien, så man allerede har skapt en relasjon – istedenfor at man møtes for første gang når man skal spille inn filmen. Det er en stor forskjell, tilføyer De Geer.
Nordrum på vei inn på scenen i forbindelse med premieren i Karlovy Vary (alle fotos fra Karlovy Vary er gjengitt med tillatelse og krediteres festivalen).
Lavt budsjett = høy intensitet
Filmen fikk produksjonsstøtte fra Moving Sweden, som er en støtteordning ikke helt ulik den norske talentordningen Neo – og som innebærer at filmen er laget på et lavt budsjett.
På spørsmål om det var utfordrende, svarer regissøren at han hittil ikke har erfaring med spesielt store budsjetter – selv om pengene kan rekke noe lenger på filmskoleprosjekter, siden de innebærer færre lønninger.
– Lavt budsjett skaper en høy intensitet, fordi man ikke har så god tid – men det gjør også at man blir veldig fokusert og kreativ i øyeblikket. Jeg følte aldri noe press på at vi hadde dårlig tid, det var mer som en morsom lek, fordi vi løp rundt på dette hotellet og filmet. Det føltes litt som en trykkoker, på et vis, forteller Nordrum om filmen der mye av handlingen foregår på det tidligere omtalte kongresshotellet.
– Iblant var det litt sjokkerende da man så opptaksplanen, hvor man for eksempel skulle filme tre helt essensielle scener på samme dag. Men da vi stod der, med samme innspillingssted for scenene, hadde vi likevel mange timer å gjøre det på. Så det var gøy, sier De Geer.
Å spille satire
Som nevnt inneholder Hypnosen mye satire, ikke minst med utgangspunkt i pitchesettingen der gründerne på et vis må spille skuespill for å overbevise finansiører om sine velmenende og gjerne idealistiske ideer.
Er satire noe man forholder seg til som skuespiller?
– Det blir litt for konseptuelt når man faktisk filmer, da må man bare prøve å være tilstede. Jeg tenkte ikke på det mens vi jobbet med scenene, men det kommer av seg selv på grunn av situasjonene, svarer Nordrum.
Det er jo også en kombinasjon av humor og drama her, men det er kanskje heller ikke så stor forskjell i tilnærming?
– Nei, min innstilling som skuespiller er den samme, og så er det situasjonen som bestemmer om det er morsomt eller ikke, sier han.
En kjernetematikk i filmen dreier seg om å være seg selv, noe Vera-karakteren må sies å være når hun slipper alle sperrer.
Hva tenker dere om det, er det bra å være seg selv?
– Det vi synes var interessant fra starten, var at vi ikke visste helt. På noen vis er det selvfølgelig bra, men så innser man naturligvis at man ikke alltid kan bare være seg selv, heller. Man lever jo også med andre mennesker. Så det finnes ikke et klart svar, svarer De Geer.
– Jeg kjenner meg veldig igjen i det å prøve å bli likt – og bruker enormt mye energi på å prøve og passe inn i alle situasjoner, men det funker aldri. Så jeg tror at en perfekt versjon av seg selv er en blanding av frihet og det å samtidig ha empati for strukturene, sier Nordrum.
Ernst De Geer under presentasjonen av de medvirkende under premieren i Karlovy Vary.
Åpent for improvisasjon
Hva var mest utfordrende med å spille rollen?
– Siden jeg kjenner meg så mye igjen i karakteren, kom de tingene han sliter med veldig naturlig. Det mest kompliserte var kanskje at jeg hadde en baby hjemme på det tidspunktet, og var konstant sliten – og måtte låne sengen til fotografen for å sove mellom scener. Så det vanskeligste var det praktiske med å få nok søvn!
Var hovedrolleinnehaverne også involvert i manusprosessen, siden de var tiltenkt rollene så tidlig?
– Ikke under selve skriveprosessen, men da vi hadde et utkast, var det jo kjempeinteressant å la dem lese og høre hva de tenkte. Ofte er skuespillerne mye smartere enn deg selv når det kommer til deres karakter, fordi det er vanskelig å ha et fullstendig innsideperspektiv på alle karakterer samtidig når man skriver, sier De Geer.
– Vi hadde noen dager før innspillingen hvor vi improviserte gjennom scenene og «tweaket» dem litt, som var en veldig bra del av prosessen. Det er jo også et kjempegodt manus, så mye var der på papiret. Men det var også åpent for improvisasjon for settet. Det føltes ikke som at vi enten skulle ta en impro-tagning eller en tagning der vi holder oss helt til manus, det var en organisk kreativ flyt mens vi filmet, forteller Nordrum.
Kontroll vs åpenhet
I tillegg til manusforfatter Stegger, har regissøren med fotograf Jonathan Bjerstedt og lyddesigner Matias Frøystad fra filmskolekullet sitt påHypnosen.
Hvordan jobbet du og fotografen med å finne det visuelle uttrykket for filmen?
– Vi hadde egentlig en ganske lang prosess, vi bodde på hotellet seks uker eller noe sånt før vi skulle begynne innspillingen. Så vi gikk mye rundt og lette i ulikt referansemateriale, og diskuterte gjennom filmen mange ganger. Men vi jobbet med en idé rundt kontroll opp mot det å slippe seg løs, der filmen er både veldig kontrollert og iblant mer menneskelig. På et vis er det en film hvor man ser karakterene utenfra, samtidig som den har en varme. Det var viktig at filmen skulle ha begge de elementene, også i det visuelle uttrykket, svarer De Geer.
– Jeg liker Jonathans blikk og synes ofte at han har bedre forslag til bilder enn meg. Da blir det veldig lett å jobbe, og man blir hele tiden positivt overrasket, legger han til om fotografen.
– Jeg husker at i de få øyeblikkene dere hadde tid på sett, så var dere alltid i en prosess med å finne ut hvordan dere kunne bruke hotellet, sier Nordrum.
– Ja, det var veldig fint å ha en sånn lekeplass. På filmskolen hadde Jonathan dessuten en interesse for at bilder også kan være stygge, som jeg liker veldig godt. Det handler ikke om å ta vakre bilder for å lage en vakker film, men at et stygt bilde kan være vel så bra. Det dreier seg bare om å fortelle en historie eller skape et univers, sier regissøren.
Teamet på premieren (norsk coprodusent Elisa Fernanda Pirir helt til venstre, svensk produsent Mimmi Spång i midten).
Veien etter Verdens verste menneske
Rollen i Hypnosen er Nordrums første etter Verdens verste menneske, som jo har fått svært mye internasjonal oppmerksomhet med deltakelse i hovedkonkurransen i Cannes, skuespillerpris på festivalen til Renate Reinsve og to Oscar-nominasjoner.
Har det vært vanskelig å finne det rette prosjektet etter det?
– Dette føltes veldig, veldig riktig. Jeg ble så glad i Ernst da vi gjorde eksamensfilmen sammen, og dette var på et vis akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Men denne filmen var også planlagt før jeg filmet Verdens verste menneske, svarer Nordrum.
– Man har bare lyst til å jobbe med gode regissører. Og hvis jeg er heldig, får jeg lov til det. Men jeg har ingen strategi, det er mer at jeg har lyst til å jobbe med folk jeg synes er dyktige, tilføyer han.
Lørdag kveld er det duket for prisutdeling på festivalen i Karlovy Vary, der Hypnosen i hovedprogrammet konkurrerer om Grand Prix – Crystal Globe for beste film (25.000 USD), Special Jury Award (15.000 USD), pris for beste regissør og for beste kvinnelige og mannlige skuespiller.
Dette intervjuet ble gjort under den 57. utgaven av Karlovy Vary internasjonale filmfestival (30. juni-8. juli 2023), og ble opprinnelig publisert 7. juli 2023.