Den palestinsk-norske dokumentaren fortsetter å hente hjem priser – denne gangen publikumsprisen under CPH:DOX i København.
«No Other Land» fikk publikumsprisen på CPH:DOX.
Foto fra «No Other Land».
Det var mange norske deltakere under årets utgave av CPH:DOX, i det offisielle programmet og på flere av finansierings- og samproduksjonseventene. Det ble den palestinsk-norske No Other Land som kunne dra hjem med en av de gjeveste prisene, publikumsprisen, basert på avstemming hos det kritiske København-publikummet.
No Other Land gjorde seg sterkt bemerket på årets filmfestival i Berlin, der den ble belønnet med både festivalens pris for beste dokumentarfilm og publikumsprisen for beste dokumentar i Panorama-seksjonen. Den fikk også pris da den deltok på HUMAN-festivalen her hjemme.
Det er da også en svært sterk film, som gjennom flere år skildrer den brutale framferden til israelske bosettere med det militære i ryggen, og den medfølgende utryddelsen av palestinske landsbyer i området Masafer Yatta på Vestbredden.
Bak filmen står et kollektiv bestående av de fire unge aktivistene og filmskaperne Basel Adra, Hamdan Ballal, Yuval Abraham og Rachel Szor, hvorav de to førstnevnte er palestinere fra Masafer Yatta og de to sistnevnte er israelere. Filmens norske produsenter er Fabien Greenberg og Bård Kjøge Rønning fra Antipode Films.
Rushprint møtte to av de fire regissørene under Berlinalen. Da skulle filmen bli festivalens mest omtalte fordi israelske Abraham fremmet krass kritikk mot hjemlandet sitt under prisutdelingen. Han utdypet sin kritikk da han møtte Rushprint:
– På et vis er (filmen) et mirakel, og en av hindringene er at jeg som sagt kan bevege meg fritt, mens Basel er innelåst i den okkuperte Vestbredden. Derfor klippet vi filmen i Masafer Yatta, i en grotte der (Mange av de utdrevne landsbybeboerne har måttet flytte til grotter, journ. anm). Det innebar at militæret kom to ganger og brukte vold og konfiskerte kameraer og datamaskin. Det er en overhengende trussel når man er der, og som Basel lever med. Når som helst kan en bosetter komme ned fra vaktpostene sine og skyte noen, slik de gjorde med fetteren hans (som skildres i filmen, journ. anm). En bulldoser kan komme og ødelegge hjemmet du er i. Det var ikke slik at vi hadde materialet og kunne sitte et sted og fortelle historien, vi klippet filmen mens det pågikk. Og fortsatte å filme, slik at vi også fikk nye opptak som eventuelt skulle legges til. Det var veldig vanskelig og stressende, sier Abraham.
«No Other Land» fikk publikumsprisen på CPH:DOX.
Den palestinsk-norske dokumentaren fortsetter å hente hjem priser – denne gangen publikumsprisen under CPH:DOX i København.
Foto fra «No Other Land».
Det var mange norske deltakere under årets utgave av CPH:DOX, i det offisielle programmet og på flere av finansierings- og samproduksjonseventene. Det ble den palestinsk-norske No Other Land som kunne dra hjem med en av de gjeveste prisene, publikumsprisen, basert på avstemming hos det kritiske København-publikummet.
No Other Land gjorde seg sterkt bemerket på årets filmfestival i Berlin, der den ble belønnet med både festivalens pris for beste dokumentarfilm og publikumsprisen for beste dokumentar i Panorama-seksjonen. Den fikk også pris da den deltok på HUMAN-festivalen her hjemme.
Det er da også en svært sterk film, som gjennom flere år skildrer den brutale framferden til israelske bosettere med det militære i ryggen, og den medfølgende utryddelsen av palestinske landsbyer i området Masafer Yatta på Vestbredden.
Bak filmen står et kollektiv bestående av de fire unge aktivistene og filmskaperne Basel Adra, Hamdan Ballal, Yuval Abraham og Rachel Szor, hvorav de to førstnevnte er palestinere fra Masafer Yatta og de to sistnevnte er israelere. Filmens norske produsenter er Fabien Greenberg og Bård Kjøge Rønning fra Antipode Films.
Rushprint møtte to av de fire regissørene under Berlinalen. Da skulle filmen bli festivalens mest omtalte fordi israelske Abraham fremmet krass kritikk mot hjemlandet sitt under prisutdelingen. Han utdypet sin kritikk da han møtte Rushprint:
– På et vis er (filmen) et mirakel, og en av hindringene er at jeg som sagt kan bevege meg fritt, mens Basel er innelåst i den okkuperte Vestbredden. Derfor klippet vi filmen i Masafer Yatta, i en grotte der (Mange av de utdrevne landsbybeboerne har måttet flytte til grotter, journ. anm). Det innebar at militæret kom to ganger og brukte vold og konfiskerte kameraer og datamaskin. Det er en overhengende trussel når man er der, og som Basel lever med. Når som helst kan en bosetter komme ned fra vaktpostene sine og skyte noen, slik de gjorde med fetteren hans (som skildres i filmen, journ. anm). En bulldoser kan komme og ødelegge hjemmet du er i. Det var ikke slik at vi hadde materialet og kunne sitte et sted og fortelle historien, vi klippet filmen mens det pågikk. Og fortsatte å filme, slik at vi også fikk nye opptak som eventuelt skulle legges til. Det var veldig vanskelig og stressende, sier Abraham.
Les også
- Ingen enighet om overenskomst for tv-drama.
- MIRAGE med offensivt bransjeprogram.
- – Hun får et kick av motstanden.(+)
- «Armand» er valgt som norsk Oscar-kandidat.
- Den nordiske seriedrama-prisen utvides.
- Mette Cheng Munthe-Kaas blir ny konsulent i Filmkraft.
- Filmsamtalen: «So Long, Marianne».
- Arild Halvorsen blir ny direktør i Filminvest.
- Mikrofilm og Eye Eye Pictures inn i nye produksjoner.
- Arktisk Film Norge med sine første tildelinger.