I vår podcast-samtale her på rushprint.no kunne serieskaperne nylig fortelle at de regnet med noe kritikk etter premieren med Makta. Serien, som har fått strålende anmeldelser, tar seg store friheter i sin skildring av Gro Harlem Brundtlands vei til makten i Arbeiderpartiet på 1970-tallet. Disse grepene signaliseres tydelig ved at serien fastslår i starten at den er «basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse».

Men det gjør ikke kritikerne noe mildere stemt. Det er særlig Dagbladet som har tatt en ringerunde for å få respons. AP-veteran Thorbjørn Berntsen, også kalt «Leppa fra Grorud» for sin frittalenhet, er ikke nådig: Serieskaperne har gått langt over streken. 

«Folk ser jo på dette som noe autentisk. Når serien bruker folks ekte navn, er det ikke så greit at alt er diktet opp», sier Berntsen 

Hans misnøye med Makta handler primært om fremstillingen av enkeltpersoner, som han kjente personlig. Disse er tillagt egenskaper og en personlighet som Berntsen mener er forvrengt. Han viser spesifikt til fremstillingen av karakteren Reiulf Steen

«De reduserer ham og framstiller han som udugelig og nærmest arbeidsufør. Det er fullstendig feil og dratt altfor langt. Han var ideologen bak svære prosjekter og en politisk tenker som har vært en viktig person for Arbeiderpartiet.»

«Ødelegger ettermæler»

Knut Lindh, forfatter og journalist, skriver i Aftenposten at serien avslører at behovet for en etisk rettesnor i filmbransjen er større enn noen gang. Vi skal la kravet om en «vær varsom-plakat» for dramatiseringer ligge, men fastslå at han er på linje med Berntsen:

«…var virkelig Reiulf Steen så dvask og opportunistisk som han fremstilles her? Og var Odvar Nordli en forvirret og veik regjeringssjef som lot seg styre av Arbeiderpartiets partisekretærer mens han egentlig bare lengtet hjem til Hedemarken? Og ikke minst: Var Trygve Bratteli forvirret, nærmest presenil, da han i 1974 erklærte at han ville trekke seg som partileder?…Hvem har rett til – i dramaturgiens og kunstens navn – å ødelegge et menneskes ettermæle?»

Historiker Hans Olav Lahlum varslet som kjent at han hadde rødblyanten klar da premieren nærmet seg. Dagbladet gir inntrykk av at han «ikke er nådig», men det ser faktisk ut som han er ganske nådig likevel. For det meste lykkes serien med en krevende balansegang mellom dokudrama og satire, mener Lahlum, og har primært kritiske anmerkninger til skildringen av møbelhandler Engens rolle.

«Engen-kronologien er ikke helt stødig. Han var nok ikke så sentral opp mot media på det tidspunktet de to første episodene dekker. Og så snakker han om broren sin, og sier at han døde i en trafikkulykke. Men broren fikk en hjernesvulst og døde av kreft. Jeg lurer på om det er en ren glipp, eller om de har tenkt å spinne videre på dette i seinere episoder.»

«Ikke opphisset over dette»

Gro Harlem Brundtlands sønn Knut Brundtland er ikke opprørt over framstillingen av moren.

«Som mange lar jeg meg underholde av «Makta», og jeg synes Gro er tatt på kornet slik jeg husker henne fra ungdommen min», sier han til Dagbladet.

Han reagerer likevel på en scene der moren får jobbtilbud av statsminister Trygve Bratteli.

«Det er dårlig gjort mot Bratteli å framstille det som om han ga Gro måneder å tenke på om hun ville akseptere å gå inn i regjeringen hans. Hun fikk noen timer.»

Men døtrene til Bratteli lar seg ikke hisse opp av den tendensiøse framstillingen av faren.

«Jeg har sett episodene sammen med mine barn og barnebarn. Tre generasjoner Bratteli er ikke opphisset over dette», sier Tone Bratteli til Dagbladet.

Hun bryr seg ikke om at ikke alt stemmer og synes scenen der faren gir Brundtland flere måneder på å svare, er en artig detalj.

«Han framstilles som litt «sein» i det meste av serien. Alle som var journalister den gang vet at han kunne bruke tid på å svare på spørsmål.»

Produsentene bak Makta er av Dagbladet forelagt blant annet Lahlums innvendinger. Vilje Kathrine Hagen i Motlys og Camilla Brusdal i Novemberfilm svarer følgende i en felles uttalelse, via NRK:

«Vi har forståelse for at ikke alle kjenner seg igjen eller er enig i framstillingen av ulike karakterer i Makta. Serien er en fiksjonsserie basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse. Det har ikke vært et mål å etterstrebe virkeligheten eller rekonstruere faktiske hendelser akkurat slik de skjedde.»

For å høre mer om hvorfor serieskaperne har tatt seg disse frihetene som nå debatteres, anbefaler vi vår podcast-samtale med dem.