Budsjettforslaget fra regjeringen er langt fra tilstrekkelig for å gi norsk filmbransje konkurransedyktige rammebetingelser og for å nå selv de svært moderate anbefalingene i departementets egen utredning, mener de regionale filmkommisjonene i Norge.
Foto: Hvordan få storserier som «Succession» til å legge flere opptak til Norge?
I 2021 anmodet Stortinget regjeringen, anført av Arbeiderpartiet, om å styrke insentivordningen og utrede en regelstyrt ordning. Før Abid Raja og Venstre trakk seg tilbake, ble ordningen økt til 100 millioner kroner sommeren 2021. Siden den gang har ordningen langt fra blitt regelstyrt, den har tvert imot regelrett råtnet på rot.
Vi anerkjenner at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024 nå delvis reverserer disse kuttene. Men, budsjettforslaget er langt fra tilstrekkelig for å gi Norge og norsk filmbransje konkurransedyktige rammebetingelser, og langt fra tilstrekkelig til å nå selv de svært moderate anbefalingene i departementets egen utredning, «Study of the Norwegian Film Incentive Scheme», som ble lansert 23. februar i år.
KUD-utredningen anbefalte en trinnvis opptrapping av ordningen, der utbetalinger – friske penger i ordningen – skulle økes fra 100 millioner i 2024 til 250 millioner i 2029. Utredningen møtte motbør fra bransjen for sine svært moderate anbefalinger, og for å ikke gjøre reelle vurderinger av bransjens kapasitet og vekstpotensiale.
Med forslaget til statsbudsjett 2024 er vi langt unna å nå selv denne moderate opptrappingen. Forventede utbetalinger i ordningen er på kun 42 mill kr i 2024. Det er et betydelig etterslep som det nå må justeres for, dersom den anbefalte opptrappingen skal være realistisk.
Å forstå hvordan insentivordningen blir budsjettert er en liten tungekrøller. Det må skilles mellom tilsagnsfullmakten, gamle forpliktelser, tilgjengelig ramme for nye tilsagn, og hva som til syvende og sist blir produsert i Norge og som gir grunnlag for utbetalte refusjoner.
I forslag til statsbudsjett 2024 stilles 130 millioner kroner tilgjengelig i tilsagnsfullmakten. Denne summen inkluderer gamle forpliktelser på 46 mill kr. Det vil si at Norsk filminstitutt (NFI) i 2024 kan gi tilsagn til nye produksjoner på omlag 130-46 = 84 mill kr. De nye tilsagnene som ikke blir utbetalt samme år, blir bakt inn som gamle forpliktelser i tilsagnsfullmakten året etter.
Historisk er det omlag 70% av gitte tilsagn som faktisk kommer til utbetaling. Enkelte produksjoner skalerer ned eller dropper innspilling i Norge, og tilsagnene blir trukket tilbake. Av de 84 millionene som kan gis som nye tilsagn i 2024 kan vi derfor forvente at 70%, omlag 58 millioner kroner, vil komme til utbetaling. Disse utbetalingene vil spre seg over de neste 2-3 årene, avhengig av når produksjonene blir ferdigstilt og revidert.
Dette nivået er langt bak det anbefalte nivået i KUD-utredningen. Dersom vi skal nå et nivå med utbetalinger på 150 og 200 millioner i henholdsvis 2026 og 2027 må det gies langt flere tilsagn i 2024 enn for kun 84 millioner.
Figur – Tilsagnsfullmakt, nye tilsagn og faktiske utbetalinger (tall i NOK)
Figuren ovenfor illustrerer dette. Tilsagnsfullmakten for 2024 vil påvirke utbetalinger / refusjoner fra ordningen de neste årene, da det tar flere år fra et tilsagn blir gitt til produksjonen er gjennomført i Norge, ferdig revidert og refusjon utbetalt.
For at det moderate nivået anbefalt i KUD-utredningen skal være innenfor rekkevidde, gir de regionale filmkommisjonene kulturkomiteen innspill om at tilsagnsfullmakten for 2024 må økes til 250 millioner kroner.
Filmbransjen har nå tøffe kår, flere store norske aktører sliter, ledigheten blant filmarbeidere øker, internasjonale filmer velger andre land og norske produksjoner blir flagget ut.
Da er det minste man kan forvente at KUD leverer i henhold til egne utredninger.
De regionale filmkommisjonene i Norge,
Hilde Korsæth
Solveig Sigmond Ræstad
Sigmund Elias Holm
Hanne Larsen
Adrian Mitchell
Budsjettforslaget fra regjeringen er langt fra tilstrekkelig for å gi norsk filmbransje konkurransedyktige rammebetingelser og for å nå selv de svært moderate anbefalingene i departementets egen utredning, mener de regionale filmkommisjonene i Norge.
Foto: Hvordan få storserier som «Succession» til å legge flere opptak til Norge?
I 2021 anmodet Stortinget regjeringen, anført av Arbeiderpartiet, om å styrke insentivordningen og utrede en regelstyrt ordning. Før Abid Raja og Venstre trakk seg tilbake, ble ordningen økt til 100 millioner kroner sommeren 2021. Siden den gang har ordningen langt fra blitt regelstyrt, den har tvert imot regelrett råtnet på rot.
Vi anerkjenner at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024 nå delvis reverserer disse kuttene. Men, budsjettforslaget er langt fra tilstrekkelig for å gi Norge og norsk filmbransje konkurransedyktige rammebetingelser, og langt fra tilstrekkelig til å nå selv de svært moderate anbefalingene i departementets egen utredning, «Study of the Norwegian Film Incentive Scheme», som ble lansert 23. februar i år.
KUD-utredningen anbefalte en trinnvis opptrapping av ordningen, der utbetalinger – friske penger i ordningen – skulle økes fra 100 millioner i 2024 til 250 millioner i 2029. Utredningen møtte motbør fra bransjen for sine svært moderate anbefalinger, og for å ikke gjøre reelle vurderinger av bransjens kapasitet og vekstpotensiale.
Med forslaget til statsbudsjett 2024 er vi langt unna å nå selv denne moderate opptrappingen. Forventede utbetalinger i ordningen er på kun 42 mill kr i 2024. Det er et betydelig etterslep som det nå må justeres for, dersom den anbefalte opptrappingen skal være realistisk.
Å forstå hvordan insentivordningen blir budsjettert er en liten tungekrøller. Det må skilles mellom tilsagnsfullmakten, gamle forpliktelser, tilgjengelig ramme for nye tilsagn, og hva som til syvende og sist blir produsert i Norge og som gir grunnlag for utbetalte refusjoner.
I forslag til statsbudsjett 2024 stilles 130 millioner kroner tilgjengelig i tilsagnsfullmakten. Denne summen inkluderer gamle forpliktelser på 46 mill kr. Det vil si at Norsk filminstitutt (NFI) i 2024 kan gi tilsagn til nye produksjoner på omlag 130-46 = 84 mill kr. De nye tilsagnene som ikke blir utbetalt samme år, blir bakt inn som gamle forpliktelser i tilsagnsfullmakten året etter.
Historisk er det omlag 70% av gitte tilsagn som faktisk kommer til utbetaling. Enkelte produksjoner skalerer ned eller dropper innspilling i Norge, og tilsagnene blir trukket tilbake. Av de 84 millionene som kan gis som nye tilsagn i 2024 kan vi derfor forvente at 70%, omlag 58 millioner kroner, vil komme til utbetaling. Disse utbetalingene vil spre seg over de neste 2-3 årene, avhengig av når produksjonene blir ferdigstilt og revidert.
Dette nivået er langt bak det anbefalte nivået i KUD-utredningen. Dersom vi skal nå et nivå med utbetalinger på 150 og 200 millioner i henholdsvis 2026 og 2027 må det gies langt flere tilsagn i 2024 enn for kun 84 millioner.
Figur – Tilsagnsfullmakt, nye tilsagn og faktiske utbetalinger (tall i NOK)
Figuren ovenfor illustrerer dette. Tilsagnsfullmakten for 2024 vil påvirke utbetalinger / refusjoner fra ordningen de neste årene, da det tar flere år fra et tilsagn blir gitt til produksjonen er gjennomført i Norge, ferdig revidert og refusjon utbetalt.
For at det moderate nivået anbefalt i KUD-utredningen skal være innenfor rekkevidde, gir de regionale filmkommisjonene kulturkomiteen innspill om at tilsagnsfullmakten for 2024 må økes til 250 millioner kroner.
Filmbransjen har nå tøffe kår, flere store norske aktører sliter, ledigheten blant filmarbeidere øker, internasjonale filmer velger andre land og norske produksjoner blir flagget ut.
Da er det minste man kan forvente at KUD leverer i henhold til egne utredninger.
De regionale filmkommisjonene i Norge,
Hilde Korsæth
Solveig Sigmond Ræstad
Sigmund Elias Holm
Hanne Larsen
Adrian Mitchell
