– Vi har jobbet for en endring

– Vi har jobbet for en endring

Det er helt urimelig at kinodistributørene som eneste aktør er underlagt et statlig sensurkrav som koster mellom 3000 og 70 000 per film, mener Agnethe Sophie Buus Jensen i Norske filmdistributørers forening.

Vi la merke til Kjetil Lismoens kommentar om sensur, og også Mari Velsands svar.

Norske Filmdistributørers Forening (NFF) har jobbet med en endring for aldersgrensesetting i mange år. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at distributørene er «avventende» til å avskaffe statlig aldersgrensesetting.

Som Velsand også poengterer så er det veldig tydelige retningslinjer for hvilken aldersgrense en film får, og regelverket og den norske loven er lik uansett hvem som setter aldersgrensen. Om distributørene overtar ansvaret blir det selvfølgelig ikke andre retningslinjer (eller markedshensyn) som ligger til grunn for grensen som blir satt. Det er også viktig å huske på at aldersgrensen settes ut fra et skadelighetshensyn, ikke egnethet.

Distributørforeningen har jevnlige møter med Medietilsynet, og denne saken har, som nevnt, vært diskutert siden jeg begynte i 2015. Da var det politisk vilje og en mulighet til å gjøre endringer på sensurfeltet.

Et samarbeid mellom NFF og Medietilsynet startet med å utforske muligheten for å ha et overordna bransjeorgan i Norge som håndterte aldersgrenser på tvers av aktører og plattformer. Jeg var i kontakt med Kijkwiser i Nederland og Kvikmyndarskodun på Island. I mellomtiden var det store omorganiseringer i Medietilsynet, noe som forsinket arbeidet betydelig. Vi fikk stadig utsettelser og nye kontaktpersoner.

Da vi igjen tok opp arbeidet med konkrete forslag overfor myndighetene, var det ikke lenger aktuelt med et bransjeorgan. Nå har hjemmemarkedet, strømmetjenestene og tv-kanalene allerede satt aldersgrenser selv i flere år, og de er fornøyd med sin nåværende ordning.

At kinodistributørene er den eneste aktøren som er underlagt et statlig sensurkrav er helt urimelig. I tillegg til at visninger for Medietilsynet må koordineres og gjennomføres, er det pålagt distributøren å betale en avgift for hver tittel. Avgiften er mellom 3000-70.000 kroner. Den blir avregnet basert på besøk når filmen har gått på kino i 30 dager.

Når det er sagt – distributørene er svært fornøyd med Medietilsynets jobb med aldersgrensesettingen. Det er svært sjeldent klager på aldersgrensen. Det er også naturlig at Medietilsynet er opplærende og rådgivende organ for distributørene når nye endringer eventuelt trer i kraft.

Agnethe Sophie Buus Jensen, Norske filmdistributørers forening.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Vi har jobbet for en endring

– Vi har jobbet for en endring

Det er helt urimelig at kinodistributørene som eneste aktør er underlagt et statlig sensurkrav som koster mellom 3000 og 70 000 per film, mener Agnethe Sophie Buus Jensen i Norske filmdistributørers forening.

Vi la merke til Kjetil Lismoens kommentar om sensur, og også Mari Velsands svar.

Norske Filmdistributørers Forening (NFF) har jobbet med en endring for aldersgrensesetting i mange år. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at distributørene er «avventende» til å avskaffe statlig aldersgrensesetting.

Som Velsand også poengterer så er det veldig tydelige retningslinjer for hvilken aldersgrense en film får, og regelverket og den norske loven er lik uansett hvem som setter aldersgrensen. Om distributørene overtar ansvaret blir det selvfølgelig ikke andre retningslinjer (eller markedshensyn) som ligger til grunn for grensen som blir satt. Det er også viktig å huske på at aldersgrensen settes ut fra et skadelighetshensyn, ikke egnethet.

Distributørforeningen har jevnlige møter med Medietilsynet, og denne saken har, som nevnt, vært diskutert siden jeg begynte i 2015. Da var det politisk vilje og en mulighet til å gjøre endringer på sensurfeltet.

Et samarbeid mellom NFF og Medietilsynet startet med å utforske muligheten for å ha et overordna bransjeorgan i Norge som håndterte aldersgrenser på tvers av aktører og plattformer. Jeg var i kontakt med Kijkwiser i Nederland og Kvikmyndarskodun på Island. I mellomtiden var det store omorganiseringer i Medietilsynet, noe som forsinket arbeidet betydelig. Vi fikk stadig utsettelser og nye kontaktpersoner.

Da vi igjen tok opp arbeidet med konkrete forslag overfor myndighetene, var det ikke lenger aktuelt med et bransjeorgan. Nå har hjemmemarkedet, strømmetjenestene og tv-kanalene allerede satt aldersgrenser selv i flere år, og de er fornøyd med sin nåværende ordning.

At kinodistributørene er den eneste aktøren som er underlagt et statlig sensurkrav er helt urimelig. I tillegg til at visninger for Medietilsynet må koordineres og gjennomføres, er det pålagt distributøren å betale en avgift for hver tittel. Avgiften er mellom 3000-70.000 kroner. Den blir avregnet basert på besøk når filmen har gått på kino i 30 dager.

Når det er sagt – distributørene er svært fornøyd med Medietilsynets jobb med aldersgrensesettingen. Det er svært sjeldent klager på aldersgrensen. Det er også naturlig at Medietilsynet er opplærende og rådgivende organ for distributørene når nye endringer eventuelt trer i kraft.

Agnethe Sophie Buus Jensen, Norske filmdistributørers forening.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY